Tema: Stillehavsøsters

  • HI-035578.jpg

    To østersarter: Stillehavsøsters (Crassosstrea gigas) til venstre og flatøsters (Ostrea edulis) til høyre. 

    Fotograf: Torjan Bodvin / Havforskningsinstituttet
  • HI-034971.jpg

    Kartlegging av stillehavsøsters (Crassostrea gigas) i Aust-Agder.

    Fotograf: Espen Bierud / Havforskningsinstituttet
  • HI-018301.jpg

    Feltarbeid på stillehavsøsters, ved Hui.

    Fotograf: Espen Bierud / Havforskningsinstituttet

Stillehavsøstersen (Crassostrea gigas) skilles fra den europeiske flatøstersen på form og skallstruktur. Mens flatøstersen er rund og ganske flat, er stillehavsøstersen vanligvis mer langstrakt i formen, med dypere underskall og en kraftig, bølget overflate med grov flakstruktur.

Stillehavsøsters er en robust og tilpasningsdyktig art som har etablert seg som en ny art i norske farvann fra svenskegrensen til Hordaland. Arten finnes helt opp i fjærebeltet og tåler tørrlegging på fjære sjø. Arten har etablert seg på strender langs kysten, og i noen områder vil arten også finnes fast på berg. I områder med høy tetthet kan den danne «rev» som endrer det naturlige habitatet. Stillehavsøsters anses som en miljøutfordring i norske farvann, samtidig som den anses som en ressurs.

Stillehavsøsters i Norge

Stillehavsøstersen brer seg i Skandinavia. Forskningsmiljøene i Norge, Sverige og Danmark samarbeider om å beskrive utbredelsen. Arten har vært etablert i Danmark en tid, og siden 2006 er det gjort en rekke funn langs den svenske vestkysten, i Sør-Norge og gradvis også nordover til Møre og Romsdal.

Havforskningsinstituttet arbeider i dag med tema knyttet til kommersiell bruk av stillehavsøsters, bestandskartlegging, spredning og innhenting av kunnskap omkring mattrygghet knyttet til konsum av stillehavsøsters. Vår forskning og overvåkningsaktivitet er ment å støtte opp under de behov som forvaltningen har omkring stillehavsøsters.

Ikke uproblematisk å spise selvplukkede skjell

Det har tidligere vært sagt at et tiltak for ytterligere spredning av stillehavsøsters er å «spise opp problemet». Det er viktig å presisere at det ikke er uproblematisk å spise selvplukkede skjell. Det er kjent fra europeiske og norske farvann at stillehavsøsters kan inneholde humanpatogene virus (norovirus) som ved inntak kan resultere i oppkast og diaré.

Det er Mattilsynet som har ansvar for rådgivningen knyttet til om mat er sunn å spise eller ikke. For personer som plukker fra ville bestander, anbefales det at man sjekker Matportalen.no og leser deres vurdering angående stillehavsøsters.

Det er også kjent at stillehavsøsters kan oppkonsentrere algegifter, dersom giftproduserende arter er til stede i slike konsentrasjoner at det kan føre til forgiftning. Basert på den kunnskap vi i dag har omkring giftakkumulering i blåskjell og stillehavsøsters, kan man ikke uten videre benytte seg av blåskjellvarslet til Mattilsynet ved plukking av stillehavsøsters.

Kartlegge utbredelse og tetthet

I samarbeid med Miljødirektoratet startet Havforskningsinstituttet i 2010 overvåkning av fire lokaliteter med stillehavsøsters i Vestfold og to i Aust-Agder. Det har senere blitt supplert med en rekke undersøkelser, blant annet i samarbeid med fykesmennenes miljøvernavdelinger. Både antall lokaliteter og antall individer er generelt økende, men antallet vil variere fra år til år, og er avhengig av dødelighet gjennom vinteren (is og frost), sykdommer og eventuelt høsting (privat  til konsum eller kommersielt til salg). 

Havforskningsinstituttet er interessert i informasjon og observasjoner av stillehavsøstersen for å kunne kartlegge videre utbredelse og tetthet.

Les om stillehavsøsters i Vestfold, hvor i fylket forekomster av stillehavsøsters bør bekjempes på kort sikt og hvordan det kan gjøres på en rasjonell måte, i Rapport fra Havforskningen nr. 22-2018 «Utredning av prioriterte områder for tiltak mot stillehavsøsters i Vestfold».