Gå til hovedinnhold

Naturlig dødelighet høyere enn antatt for makrell – små endringer for nvg-sild


Makrellfangst sør for Jan Mayen foto Leif Nøttestad

Fangst av makrell sør for Jan Mayen. Illustrasjonsfoto: Leif Nøttestad / HI

Forskerne har revidert metodene for beregning av bestandene.

Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) har nettopp revidert metodene for bestandsberegning av nordøstatlantisk makrell og norsk vårgytende sild (nvg-sild). 

Her finner du den nye benchmark-rapporten fra ICES 

Ifølge de reviderte metodene har gytebestanden av makrell vært større enn i tidligere bestandsvurderinger – cirka 60 prosent høyere.

– De store endringene for makrellen gjelder først og fremst det historiske bestandsnivået. Dagens bestandssituasjon er mindre endret, og den negative utviklingen av gytebestanden de siste årene er fortsatt veldig tydelig, sier Are Salthaug, havforsker og bestandsansvarlig for makrell.

Sterk rekruttering av makrell i perioden 2007-2016

– Den reviderte tilnærmingen viser med enda større tydelighet at rekrutteringen av makrell var sterk i perioden 2007-2016, spesielt i 2102-2013, og at den de senere årene har falt til et lavere nivå. Når rekrutteringen blir lavere uten tilstrekkelig reduksjon i fangstuttaket, så faller gytebestanden kraftig, sier Salthaug.

Forskerne mener at revisjonen gir en bestandsberegning av høyere kvalitet.

– Revisjonen av bestanden når nye år med data legges til, det såkalte retrospektive mønsteret, er vesentlig bedre i den nye bestandsberegningen, sier Salthaug.

Revideres jevnlig

I en metoderevisjon går havforskerne grundig gjennom både datamaterialet som inngår i bestandsvurderingene og selve vurderingsmetodene. 

Slike gjennomganger gjøres med noen års mellomrom for de fleste bestander ICES gir råd om. Da tar forskerne hensyn til tilgjengelig, oppdatert vitenskapelig kunnskap på alle relevante områder.

– Forrige metoderevisjon var i 2019 for makrell og i 2016 for nvg-sild. Etter en revisjon bruker man de metodene og datakildene man ble enig om i de årlige bestandsvurderingene frem til neste revisjon, sier Salthaug.

Endrete antagelser om dødelighet

Den metodeendringen som har størst betydning for bestandsvurderingen av makrell, er at antatt naturlig dødelighet endres. Dette er all dødelighet i bestanden som ikke skyldes registrert fiske, noe som er svært vanskelig å beregne.

– Tidligere var naturlig dødelighet for makrell antatt å være 14 prosent per år for alle aldre. Dette var basert på historiske data fra merking og gjenfangst, sier Salthaug.

Nå legges det til grunn en høyere naturlig dødelighet, som i tillegg varierer med alder. Den er høyest for de yngste individene og lavere for eldre makrell.

– Endringen bygger på nylig publisert kunnskap (se referanse) og er vurdert til å være mer realistisk. Det har sammenheng med både makrellens høye maksimale levealder på cirka 23 år, og med at små og yngre individer er mer utsatt for å bli spist av andre, forklarer Salthaug.

Nivået på fiskedødelighet – dødelighet som skyldes registrert fiske – nedjusteres med 26 prosent i gjennomsnitt for makrellen.

Endringen av antatt naturlig dødelighet har store effekter på den historiske vurderingen av bestanden: nivået på gytebestanden oppjusteres og nivået på fiskedødeligheten nedjusteres (de andre endringene i bestandsvurderingen bidrar også til dette). 

Hovedtrendene i endring av gytebestand og fiskedødelighet over tid samsvarer imidlertid med den opprinnelige bestandsvurderingen. 

Tabell 1. Naturlig dødelighet (M) i bestandsvurderingen av makrell etter metoderevisjonen i 2025. En fiskedødelighet på 0.33 tilsvarer 28% dødelighet per år og en fiskedødelighet på 0.24 tilsvarer 21% dødelighet per år.

Alder 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12+
M 0.333 0.299 0.278 0.265 0.256 0.250 0.246 0.243 0.240 0.239 0.238

 

Det ble også foretatt en rekke andre endringer i data og metoder som inngår i bestandsvurderingen for makrell, der de viktigste er:

 

  • bestandsvurderingen starter nå i 1998, mot tidligere 1980 som startår
  • yngste alder i bestandsvurderingen er nå 2, mot tidligere 0
  • flere merkedata er nå inkludert (alder 2-4 fra RFID-merkingen)
  • alder 2 fra det internasjonale økosystemtoktet i Norskehavet og Nordsjøen (IESSNS) er nå inkludert som indeks på rekrutteringen til bestanden
  • noe justert kjønnsmodningsutvikling
  • justert modellkonfigurasjon

Disse endringene har i sum den effekten at nivået på gytebestanden oppjusteres med cirka 60 prosent og at nivået på fiskedødeligheten nedjusteres med cirka 26 prosent over hele perioden. 

Revisjonen av gytebestand, fiskedødelighet og rekruttering når man legger til nye år med data, det såkalte retrospektive mønsteret, er vesentlig forbedret i den oppdaterte bestandsvurderingen. Oppjusteringen av gytebestanden rundt 2014 er fortsatt til stede i den nye bestandsvurderingen, men er betraktelig redusert. 

Som følge av den nye bestandsvurderingen etter metoderevisjonen ble også de biologiske referansepunktene beregnet på nytt. Nye og gamle referansepunkt er angitt i tabell 2 under. 

Nye referansepunkt for fiskedødeligheten er lavere, og referansepunktene for gytebestandsstørrelsen er høyere. Dette var forventet og er i tråd med revisjonen av nivåene til disse i den nye bestandsvurderingen.

Tabell 2. Nye og gamle biologiske referansepunkt for makrell etter metoderevisjonen i 2025.

Forklaring Referansepunkt Opprinnelig verdi Ny verdi
Fiskedødeligheten som førfer til maksimalt bærekraftig langtidsutbytte FMSY 0.26 0.191
Føre-var-nivået av fiskedødelighet Fpa 0.36 0.191
Føre-var-nivået av gytebestand Bpa 2 580 000 tonn 4 119 337 tonn
Kritisk gytebestandsnivå Blim 2 000 000 tonn 3 067 017 tonn

 



Små endringer for nvg-silda

Revideringen av metodene ga ikke vesentlige utslag for bestandsvurderingen av norsk vårgytende sild. 

– Endringene førte til mindre justeringer av trenden på gytebestand og fiskedødelighet, men ikke av selve bestandsnivået, sier Erling Kåre Stenevik, havforsker og bestandsansvarlig for nvg-sild.

De viktigste endringene i bestandsvurderingen er:

  • nvg-gytetoktet ble splittet i to deler (1988-2008 og 2015-) på grunn av endringer i toktdesign i tidsserien

  • estimatene av alder 2 og 3 fra økosystemtoktet i Barentshavet i august-september ble inkludert

  • RFID-merkedata ble inkludert (2017-2023)

  • noen justeringer i modellkonfigurasjonen


Som vanlig etter en metoderevisjon ble det beregnet nye biologiske referansepunkt også for norsk vårgytende sild. Disse er angitt i tabell 3 nedenfor. 

Tabell 3. Nye og gamle biologiske referansepunkt for norsk vårgytende sild.

Forklaring

Referansepunkt

Opprinnelig verdi 

Ny verdi

Fiskedødeligheten som fører til maksimalt bærekraftig langtidsutbytte

FMSY

0.157

0.21

Føre-var-nivået av fiskedødelighet

Fpa

0.157

0.21

Føre-var-nivået av gytebestand

Bpa

3 184 000 tonn

3 177 000 tonn

Kritisk gytebestandsnivå

Blim

2 500 000 tonn

2 286 000 tonn



 

Ikke nye kvoteråd for 2025

Selv om metodene er revidert, kommer ikke ICES med nye kvoteråd for makrell og nvg-sild for inneværende år.

– Selv om en revisjon kan gi et endret bilde av hvordan bestand og dødeligheter har utviklet seg over tid, er det ikke vanlig at ICES oppdaterer kvoteråd for inneværende år, sier Salthaug. Fokuset i en metoderevisjon er på de historiske endringene i bestanden, ikke på nå-situasjonen. 

Neste kvoteråd for makrell og nvg-sild vil gjelde for 2026, og kommer 30. september i år.

Referanser

ICES. 2025.  Benchmark workshop on Mackerel and Norwegian spring-spawning herring (WKBMACNSSH). ICES Scientific Reports. 7:64. 509pp. https://doi.org/10.17895/ices.pub.29279615 

Lorenzen, K. 2022. Size- and age-dependent natural mortality in fish populations: Biology, models, implications, and a generalized length-inverse mortality paradigm. Fisheries Research 255: 2-13.