Tema: Makrell

  • HI-040159.jpg

    Makrellen kan bli opptil 65 cm og veie 3,5 kg, men vanligvis < 1 kg. 

    Fotograf: Erlend Astad Lorentzen / Havforskningsinstituttet
  • HI-018597.jpg

    Makrell lever sjeldent mer enn 25 år. 

    Fotograf: Havforskningsinstituttet
  • HI-037185.jpg

    Makrellen lever hovedsakelig av dyreplankton, krill, amfipoder, fiskelarver og småfisk. 

    Fotograf: Havforskningsinstituttet

Makrell er en hurtigsvømmende, pelagisk stimfisk som kan vandre over store områder. I Atlanterhavet er makrell utbredt fra Nord-Afrika og helt nord til ca. 78°N, inkludert lave konsentrasjoner i Middelhavet, Svartehavet, Østersjøen og Skagerrak. Det er også en mindre bestand utenfor østkysten av USA med begrenset utbredelse, men ingenting tyder på at det er forbindelse eller utveksling på tvers av Atlanterhavet.

Makrellen er en av Norges viktigste og mest verdifulle fiskebestander. Makrellen er også en veldig sentral art i en økologisk sammenheng som predator, konkurrent og byttedyr i de marine økosystemene i Nordsjøen, Norskehavet og langs norskekysten. Makrellbestanden er estimert til å være i underkant av 4 millioner tonn i 2017. De siste årene har det internasjonalt blitt fisket mer enn 1 million tonn i året, mens Norge fisker mer enn 200 000 tonn i året. Norge alene eksporterte makrell for over 4 milliarder kroner i 2017.

Utbredelse og biologi

Makrellen som fiskes i Nordsjøen, Skagerrak og Norskehavet, stammer fra tre gyteområder: 1) Nordsjøen, 2) sør og vest av Irland og 3) utenfor Portugal og Spania. Makrell fra de sørlige og vestlige områdene vandrer til Norskehavet og Nordsjøen etter gyting og blander seg med nordsjøkomponenten. Det er ikke mulig å skille fangstene fra de forskjellige gytekomponentene, og makrellen forvaltes derfor som én bestand, nordøstatlantisk makrell. Vår makrell mangler svømmeblære og må bevege seg hele tiden for ikke å synke. Den trenger mye næring til bevegelse, vekst og utvikling av kjønnsprodukter. Den spiser plankton, småfisk som tobis, brisling og sild samt yngel av andre arter, og den blir selv spist av stor fisk (makrellstørje), hai og tannhval (spekkhoggere). Den svømmer med åpen munn for å sile plankton med gjellene. Makrellen er en veldig effektiv predator når stimer av ulik størrelse jakter på ulike byttedyr.

Makrellen blir kjønnsmoden nå den er ca. 30 cm og 2–3 år gammel. Den gyter over en veldig lang periode (januar–august) og over enorme hav- og kystområder på flere millioner kvadratkilometer. Makrellen gyter eggene i de øverste 200 meterne av vannsøylen. Eggene inneholder en oljedråpe som gir dem god oppdrift, og i godt vær finnes de helt i overflatelaget. I Nordsjøen gyter makrellen fra midten av mai til ut juli, med topp gyting i midten av juni. Larvene måler 3,5 mm ved klekking og vokser til ca. 20 cm allerede samme høst.

Vandringsmønster

Etter gyting vandrer makrellen til Nordsjøen og Norskehavet for å beite. De siste årene har utbredelsen om sommeren blitt større og man finner nå makrell vest til Grønland, nord i Barentshavet helt opp mot Svalbard, og inn i Skagerrak om sommeren. Her blir makrell hele høsten før de vandrer tilbake til sine respektive gyteområder tidlig på vinteren. Makrellen er litt varmekjær og foretrekker temperaturer på over 6 °C, selv om den også i kortere perioder kan overleve langt lavere temperaturer.

Særtrekk

Makrellen, som er en pelagisk og hurtigsvømmende fisk er lett kjennelig på sin runde, helt spoleformede og strømlinjede kropp. Ryggens farger flammer i grønt eller blått, og derfra og nedover sidene er det en rekke uregelmessige tverrbånd. Kroppsskjellene er små, og kroppen myk som silke å føle på. Makrellen kan bli mer enn 25 år, opp mot 70 cm og 3,5 kg, men det er sjelden man ser individer større enn 50 cm i lengde og en vekt på 1 kg.

Makrell
Makrell. Foto: Erlend Astad Lorentzen

Bedre data til bestandsberegninger

Det har foregått en formidabel utvikling i makrellforskningen de siste ti årene. I 2018 var det hele fire ulike fiskeriuavhengige tidsserier, i motsetning til kun én hvert tredje år tilbake i 2013, som nå brukes i bestandsberegningene for makrellbestanden; 1) gytetokt som utføres hvert tredje år, 2) årlig makrell-økosystemtokt om sommeren, der man benytter pelagisk trål til mengdemåling av makrellen, 3) årlig bunntråltokt for rekrutteringsindeks i tillegg til 4) ny merke-gjenfangst-dataserie (RFID) fra 2011 som ble godkjent under siste metoderevisjon (benchmark) i ICES i 2017.

Gytetoktet måler eggproduksjonen og er et samarbeid mellom flere EU-land i tillegg til Færøyene og Island. Tråltoktet med pelagisk trål er et samarbeid mellom Norge, Island, Færøyene og Grønland og dekker De nordiske hav i juli–august. Bunntråltoktet går rundt den nordlige delen av De britiske øyer og brukes som en indikator på rekrutteringen av makrell (årsklassestyrke). Merke-gjenfangst-metoden merker makrell hovedsakelig vest av De britiske øyer, og automatiske merkedetektorer er installert på mange fiskemottak i Norge og andre land. De fire tidsseriene for mengdeindekser av makrellbestanden brukes sammen med sentrale fangstdata fra det kommersielle fiskeriet, til å beregne størrelsen på makrellbestanden og gi råd til forvalterne om hvor mye makrell det bør fiskes hvert år.

Helt siden 2010 har det blitt fisket mer makrell enn kvoterådet fra ICES. Årsaken til det høye fisket skyldes delvis uenighet om fordeling av kvotene mellom de ulike landene som deltar i fisket. De siste årene har det vært enighet mellom Norge, EU og Færøyene om kvotefordelingen for makrellen. Island og Grønland som kyststater i tillegg til Russland står foreløpig utenfor denne tre-parts makrellavtalen.

Status, råd og fiskeri

ICES har vurdert makrellbestanden og mener at gytebestanden er over føre-var-nivået og at den har full reproduksjonsevne. Gytebestanden økte kraftig i perioden 2002–2014, men har passert toppen og blitt noe redusert fra 2015. Rekrutteringen har vært økende siden slutten av 1990-tallet med en rekke store årsklasser (2002, 2006, 2011 og 2014), men lavere rekruttering har blitt registrert de siste tre årene. Fiskedødeligheten har blitt redusert fra høye nivåer midt på 2000-tallet, men har økt de siste få årene. De totale årlige fangstene har vært langt over anbefalingene fra ICES helt tilbake til 2010, og har de siste årene ligget på om lag 1,2–1,4 millioner tonn. For 2018 anbefalte ICES at totalfangsten ikke måtte overstige 550 948 tonn.

En trepartsavtale mellom EU, Færøyene og Norge ble signert for makrell for 2018. I henhold til denne ble det satt en totalkvote på 816 797 tonn i 2018.

Det er høy usikkerhet rundt bestandsberegningene av makrell. Toktene gir motstridende informasjon når det gjelder bestandens utvikling de siste årene. Eggtoktet i 2016 antyder en nedgang i gytebestanden siden 2013, mens mengdeindeksene fra det pelagiske tråltoktet i Norskehavet viser en økning i tilsvarende periode. Det ble gjennomført en metoderevisjon (benchmark) januar–februar 2017. Metoden for å beregne mengdeindeksene fra det pelagiske tråltoktet i Norskehavet ble forbedret. År med utilstrekkelig geografisk dekning i toktet ble fjernet (2007 og 2011), mengdeindekser ble utvidet til også å inkludere yngre aldersgrupper (3–5 år). Tidsserien med merke-gjenfangst-data (RFID) fra 2011 ble også akseptert og tatt med i bestandsvurderingene for makrellbestanden. Alle biologiske referansepunkt ble evaluert og oppdatert i 2017, og det ble også etablert en ny internasjonal forvaltningsplan.

Fiskeri

Makrellfiskeriet foregår hovedsakelig i direkte fiskerier med snurpenot og trål. Det norske fisket foregår først og fremst med snurpenot om høsten i den nordlige delen av Nordsjøen, i Norskehavet og Skagerrak. I 2017 var de totale landingene på rundt 1 220 335 tonn. De norske landingene i 2017 endte på 229 821 tonn, en økning fra året før. Den norske kvoten er satt til 183 857 tonn i 2018. Andre store aktører i fisket er Storbritannia, Nederland, Irland, Russland, Færøyene, Island og Spania.
 
Norge eksporterer makrell til over 60 land, de viktigste er Japan og Sør-Korea.

Nøkkeltall:

KVOTE 2018: 816 797 tonn, norsk kvote: 183 857 tonn
LANDINGER 2017: Totalt 1 220 335 tonn (foreløpige tall), norske landinger 229 821 tonn
NORSK FANGSTVERDI 2017: 2 140 millioner kroner 
NORSK EKSPORTVERDI 2017: 4 100 millioner kroner