Seismikk vs. fiskeri – bedre informasjon kan gi mindre konflikt

Petroleumsnæringen bruker luftkanoner – seismikk – når de leter etter nye eller overvåker eksisterende forekomster av olje og gass under havbunnen. Seismikk brukes også for å overvåke reservoarer for lagring av CO2 i havbunnen, og for å kartlegge egnede områder for utplassering av havvindturbiner.

Luftkanonene lager høy lyd, og ekkoet fra lydbølgene forteller geologene om sedimentene under havbunnen. Lyden brer seg også over lange avstander i havet og høres godt av fisk.

Hvordan påvirkes fiskeriene?

En ny rapport har kartlagt hvordan seismikk kan påvirke fiskeriaktivitet. 

– Det kan bli arealkonflikter, fordi seismikkskip legger beslag på ganske store områder under undersøkelsene. Enten fordi de sleper etter seg lange kabler med lydmottakere, eller fordi de plasserer ut lyttestasjoner på bunnen som det ikke kan tråles over. Lyden fra luftkanonene kan også påvirke fiskens atferd, og dermed hvor lett den er å fange.

Det forteller havforsker Lise Doksæter Sivle, som har ledet forskningsprosjektet «FiskeriSeis». 

– Mye tidligere forskning har fokusert på bunnfisk som torsk og hyse. I dette prosjektet har det kommet frem at det trengs mer forskning på hvordan de pelagiske fiskeriene påvirkes. Fiskerne selv trekker frem de pelagiske fiskeriene som spesielt utfordrende, og de foregår dessuten ofte om sommeren, når det også pågår mye seismikk, sier Sivle. 

Mange opplever konflikter

– Mange av fiskerne forteller om arealkonflikter. Dette kommer ikke alltid tydelig frem i rapportene fra de fiskerikyndige som er med seismikkskipene, for ofte er det ikke fiskebåter å se i områder der det pågår seismikk. Men det kan like gjerne skyldes at fiskerne holder seg borte fra områder der det er meldt inn undersøkelser, sier Sivle.

Flere fiskere trekker det frem som et problem at seismikkundersøkelser ofte meldes inn for store områder over lengre perioder. 

– Da kan det hende at de holder seg unna hele området i hele perioden, selv om seismikken kun pågår i mindre deler i begrensede tidsrom, sier Sivle.

Bedre informasjon kan dempe konfliktene

En relativt enkel forbedring som kan dempe konfliktene, er at seismikkselskapet gir informasjon til Sokkeldirektoratet om nøyaktig hvor de planlegger å bruke luftkanoner den neste uken. Det bør spesifiseres om det skal brukes slep av lyttekabler eller plasseres noder på havbunnen.

– Denne informasjonen må i tillegg blir tilgjengelig for automatisk nedlasting i kartplotterne til fiskerne, mener Sivle.

Opplever dårligere fangst

Fiskerne oppgir at fangstene reduseres i områder der det pågår seismikk, derfor velger de ofte å unngå å fiske der det pågår seismikk.

– De forteller blant annet at nordsjøsilda svømmer vekk, eller at stimene løser seg opp i småstimer, eller at svømmemønsteret blir mer uforutsigbart. Da blir silda vanskeligere å fange med not, sier Sivle.

Havforskeren påpeker at det ellers er store forskjeller mellom arter, livsstadier og habitater når det gjelder hvordan fisk påvirkes av seismikk.

– Hvordan atferdsendringer hos fisken påvirker fangsten, avhenger dessuten av type redskap. For eksempel kan garnfangsten øke dersom seismikken gjør at fisken blir mer aktiv. Redskap med agn kan gi dårligere fangst hvis lyden gjør at fisken blir mindre interessert i å beite, forklarer Sivle.

Hva sier fangststatistikken?

Havforskerne har studert fangststatistikk fra perioder med og uten seismikk for å få et innblikk i hvordan seismikk eventuelt påvirker fangstrater. 

– Vi har sett på blåkveitefisket med garn og line, og sildefisket med not og trål. Disse fiskeriene ble trukket frem av fiskeriorganisasjonene som fiskerier med en del konflikt de siste årene, sier Sivle.

Fangststatistikken for blåkveite antyder at det fiskes mindre i perioder med seismikk. 

– Det kan skyldes at fiskerne unngår områder med seismikk. Ellers må vi understreke at vi ikke hadde data på fangststørrelse, så her fikk vi ikke gjort noen sammenligning.

For sildefisket ble det ikke påvist noen forskjell på fangststørrelse med og uten seismikk. Dert var heller ingen påvisbar sammenheng mellom seismikk og tiden fiskerne bruke på å lete etter fisk.

– Vi har nå laget oss en god metode for å analysere sammenhengen mellom seismikk og fiskeriaktivitet. Vi mangler imidlertid gode data fra perioder uten seismikk, så analysene av silde- og blåkveitefisket bør gjentas med større datasett over lengre tid for å gi bedre innsikt, sier Sivle.

Misnøye med erstatningsordningen

Det finnes en erstatningsordning der fiskerne kan søke om kompensasjon som følge av tapt inntekt grunnet beslagleggelse av fiskefelt.

I de pelagiske fiskeriene var det stor misnøye med denne ordningen, noe som henger sammen med dokumentasjonskravene.

– For å få erstatning, må du dokumentere et økonomisk tap. Det er lettere hvis du fisker for eksempel med faststående redskap på samme sted til samme tid år etter år, og så må holde deg unna et år, enn hvis du driver med pelagisk fiske med not eller trål. 

– Dynamiske bestander som nordsjøsild vandrer over store avstander, og det kan være flere årsaker til redusert fangst og tapt fangsttid. Hvis fisker likevel kommer i mål med kvoten, men mener å ha hatt merutgifter i form av økt drivstoffbruk på grunn av seismikken, kan det være utfordrende å få dette dokumentert, sier Sivle.

– Flere fiskere oppgir at de ikke ser noe poeng i å sende inn krav om erstatning de mener seg berettiget til, fordi det er nærmest umulig for dem å dokumentere kravet, legger hun til.

Bedre å måle lydnivå enn avstand

Tidligere undersøkelser med torsk og hyse har vist lyden fra seismikk kan påvirke adferden til fisk 20 nautiske mil unna.

– Lydmodellering vi har gjort, viser at særlig bunndyp, men også type sjøbunn, har stor innvirkning på hvor langt lyden når. Vi så blant annet at ved Eggakanten, der det fiskes blåkveite, vil lydnivået ved en gitt avstand være høyere enn på fiskebanker i Nordsjøen, sier Sivle.

Forskerne mener derfor at målt lydnivå er bedre egnet enn avstand for å vurdere hvor langt unna seismikken fiskens atferd kan antas å være upåvirket.

Referanse

Lise Doksæter Sivle, Tonje Nesse Forland, Kate McQueen, Anne Christine Utne Palm, Kotaro Ono, Marte Louise Strømme, Geir Pedersen, Henning Wehde, Nils-Roar Hareide, Kristian Landmark Skaar, Nina Mikkelsen, Virgine Ramasco og Katie Dunning: «Effekter av seismikk-undersøkelser på fiskeriene – FiskeriSeis prosjektrapport». Rapport fra havforskningen 2025-41