Nansenprogrammet i 50 år: 3 skip, 60 land og over 74 000 stasjoner

Nansenprogrammet er ett av verdens lengstlevende fiskeribistandsprogram. En viktig del av programmet er skipet «Dr. Fridtjof Nansen». Eller, rettere sagt: skipene. Dagens skip er nemlig det tredje i rekken, og ble sjøsatt i 2017. 

I løpet av de femti årene som har gått siden Nansenprogrammet ble grunnlagt i 1975, har de tre «Dr. Fridtjof Nansen»-skipene gjort vitenskapelige undersøkelser i 60 land i Afrika, Asia og Sør- og Mellom-Amerika. 

– For noen land er dataene fra Nansen-toktene den eneste kunnskapen de har om økosystemene sine. Disse dataene er viktig for å hjelpe dem å kunne oppfylle forpliktelsene knyttet til økosystembasert fiskeriforvaltning, sier Nikolaos Nikolioudakis, forskningskoordinator i Nansen-programmet og prosjektleder.

Programmet har utviklet seg fra fiskeriforskning til å inkludere økosystem, havforurensning og havklima.  

Over 74 000 stasjoner 

I mars 2017 ble det nye forskningsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» tatt i bruk, det tredje i rekken siden 1975.

Når skipet er ute på tokt, stopper det for å gjøre forskjellige vitenskapelige undersøkelser. Dette kan være alt fra å tråle til å ta vannprøver eller måle temperatur og saltinnhold. Stedene der de vitenskapelige undersøkelsene gjennomføres, kalles for stasjoner. 

Til sammen har «Dr. Fridtjof Nansen» gjennomført over 74 000 stasjoner siden 1975.

– Dataene fra disse stasjonene har gitt oss mange tidsserier – fra noen av landene (for eksempel Angola) har vi tidsserier som er 40 år lange, sier Kathrine Michalsen, toktkoordinator for Nansenprogrammet.  

– De er utrolig verdifulle, for de kan blant annet fortelle oss hvordan økosystemene har forandret seg over tid, sier Michalsen.

Over 37 000 trålhal

I løpet av de 50 årene med Nansenprogrammet, har forskerne til sammen gjennomført 37 206 trålhal. I snitt blir det 750 trålhal hvert år. Litt over 26 000 av trålhalene er gjort med bunntrål, mens litt under 11 000 av dem er gjort med en pelagisk trål. 

– Det er spennende å stå på tråldekket og vente på fangsten. Noen ganger kan vi finne over 60 ulike arter i ett og samme hal. Fiskene i tropene er mer fargerike enn i våre nordlige farvann, og for en fiskeribiolog er det som å åpne en skattekiste, sier Michalsen.  

Forskerne registrerer lengde, vekt, modningsgrad og kjønn for de aller fleste individene.

– På tokt har vi dyktige folk med oss. Vi drar nytte av både den faglige kompetansen til Havforskningsinstituttet og av våre erfarne sjøfolk som sikrer god datakvalitet og et godt arbeidsmiljø ombord. Dette er et lagarbeid som alle som deltar kan være stolte av, sier Michalsen.

Over 5 000 registrete fiskearter

Nansen-programmet har registrert over 5000 fiskearter. Blant disse finnes 2600 arter som er dokumentert med bilder. 

De fleste artene er viktige for biodiversitet, mens bare et fåtall er kommersielt interessante.

Programmet har gjennom årene gjort flere spennende oppdagelser, inkludert nye arter av både fisk og evertebrater. Miljøundersøkelsene har økt artstilfanget, spesielt gjennom registrering av arter i sedimenter, og bunnlevende organismer.

1/5

I tillegg til fisk har forskerne også kartlagt deler av dypvanns korallrev – og her har det også vært spennende funn.

– En av de mest interessante oppdagelsene skjedde utenfor kysten av Ghana, hvor vi kartla et dypvanns korallrev. Vi dykket ned til 4–500 meter i tropiske farvann og oppdaget at dette revet var bemerkelsesverdig likt det vi finner i våre egne breddegrader, sier Michaelsen og fortsetter: 

– Det viste seg at revet var hjemmet til Lophelia, en korallart som også finnes langs norskekysten.  

Over 22000 CTD-stasjoner

Forskerne på «Dr. Fridtjof Nansen» bruker ofte en CTD-sonde nede i dypet. Dette instrumentet måler blant annet temperatur, saltholdighet og tetthet i vannet.

Sondene er ofte utstyrt med en vannhenterkrans, som kan ta vannprøver fra ulike dyp på veien fra overflaten til bunnen.

– Vi måler temperatur, saltholdighet, næringsstoffer, plankton, forsuring og plastpartikler for å få en oversikt over miljøforholdene der fisken lever, sier Michalsen

Siden 1975 har det blitt gjennomført over 22 000 CTD-stasjoner i regi av Nansenprogrammet.

– Vi har samlet inn enorme mengder marine data i områder med lite tilgjengelig informasjon. For mange av samarbeidslandene er dette de eneste dataene de har. De er ikke bare viktige for hvert enkelt land, men også for regionale og globale analyser, sier Michalsen.

Økosystem for fremtiden

Målet med programmet er å bistå utviklingsland med å hjelpe å forbedre deres mat og ernæringssikkerhet, gjennom bærekraftig fiskeri. 

– Nansenprogrammet har hjulpet land med å forvalte havets ressurser på en ansvarlig måte, og ta vare på økosystemene for fremtiden, sier Nikolaos Nikolioudakis, forskningskoordinator i Nansen-programmet og prosjektleder ved Havforskningsinstituttet.

– Programmet viser hvor viktig samarbeid mellom forskning, forvaltning  og kompetansebygging er for matsikkerhet, sier Nikolioudakis.