Fant store mengder kveis i to ungseler

– Vi fant over over 1100 kveis fra fem ulike arter i kobbene. Det er mer enn vi hadde ventet, sier Paolo Cipriani.

Parasittologen hadde lenge ønsket å studere rundormen kveis i andre arter enn fisk.

Både i 2020 og 2024 fikk han ønsket sitt oppfylt. Da fikk han nyss om steinkobbe som hadde druknet i fiskegarn på Vestlandet. Han var rask med å sikre seg kroppene for obduksjon. 

Resultatene er nå publisert i en vitenskapelig artikkel.

Fant "ny" kveis-art i kobben

– Vi har for første gang dokumentert fra norske farvann at sildemakk, Anisakis simplex, kan ha kobbe som sluttvert, forteller Cipriani.

Sildemakken har en kompleks livssyklus med mange ulike verter gjennom de ulike stadiene av livet. Den skal egentlig ende opp i hvaler og delfiner, hvor den legger eggene sine som så bæsjes ut i sjøen og klekker.

– Det er derfor veldig interessant å finne voksen, velholdt sildemakk full av egg i kobbene, sier han.

Dette kan være et tegn på endringer i dietten til kobbene, eller endringer i miljøet. Et lignende funn ble også gjort nylig av danske forskere i en sel fra Skagerrak.

– Parasitter er svært flinke til å tilpasse seg miljøendringer. Men vi trenger flere studier for å si om dette er tilfeldigheter eller faktisk en ny vert for denne kveis-arten, sier Cipriani.

1/2

Godt for naturen, ekkelt for forbrukeren

Kveis er ikke nødvendigvis negativt. For naturens del, kan rundormene være et sunnhetstegn.

– Kveis er en naturlig del av økosystemet. At vi finner dem i sjøpattedyr, er egentlig et tegn på at næringskjeden fungerer slik den skal, forklarer parasittologen.

Å få eller kjøpe fisk som er full av kveis, er likevel en uappetittlig affære. Havforskningsinstituttet overvåker derfor kveis gjennom stikkprøver fra fangster av viktige, kommersielle fiskeslag.

En form for miljøovervåkning

– Med frysing, tørking eller varmebehandling av fisken, er ikke kveis farlig. Men det kan vekke avsky hos forbrukeren og skade omdømmet til norsk fisk. Stadig flere vil også spise ubehandlet fisk, sier Cipriani.

Han mener parasittovervåkning aldri har vært viktigere.

– Miljøet er i endring. Da kan vi også få nye problemstillinger med tanke på parasitter og mattrygghet. Men parasittene kan også gi oss viktig informasjon om miljøet, avslutter han.

Referanse

Cipriani, Paolo, Lucilla Giulietti, Marialetizia Palomba, Veronica Rodriguez Fernandez, Simonetta Mattiucci, Arne Bjørge, Arne Levsen, and Miguel Bao. "Anisakid biodiversity in two young harbour seals (Phoca vitulina L.) from coastal South-West Norway." Parasitology Research 124, no. 9 (2025): 1-13.