125 år på 125 sekunder

Hvorfor koker havet av fisk ett år og er nesten tomt det neste? Det spurte nordmenn seg på slutten av 1800-tallet. Derfor ble Norges Fiskeristyrelse – forløperen til Havforskningsinstituttet – opprettet 15. oktober 1900.

Johan Hjort var mannen som fikk fart på sakene. Han gjorde havforskning til et eget fagfelt, tok initiativ til det internasjonale havforskningsrådet (ICES) og skaffet penger til Norges første forskningsfartøy – «Michael Sars». Ikke verst i en tid da statsbudsjettet ikke akkurat bugnet.

Forklarte svingningene i fiskeriene

Hjort utviklet teorien om årsklasser i fiskebestander – som kunne forklare hvorfor fiskeriene svingte sånn. Før det hadde mange trodd at variasjonene skyldtes at fisken foretok lange vandringer. (Noen trodde Nordpolen var isfri, og at silda egentlig bodde der).

I 1904 oppdaget forskerne at fiskens alder kunne leses i skjellene – som årringer på et tre. Senere fant de enda sikrere svar i øresteinene. Sven Runnstrøm så dessuten at silda fikk spesielle ringer etter første gangs gyting – et lite, men stort gjennombrudd for bestandsovervåkingen.

Forståelsen av plankton fikk sin egen revolusjon: De mystiske «planktonbølgene» viste seg å være naturlige oppblomstringer styrt av lys og næring, ikke plankton som dro på langtur over havet.

Ledende på akustikk

På 1930-tallet begynte Oscar Sund å bruke ekkolodd for å studere skreiens gyteatferd. Etter krigen videreutviklet HI teknologien og ble verdensledende på akustiske metoder. I dag brukes avanserte ekkolodd med «flere stemmer», selvgående fartøy og kunstig intelligens – en hel symfoni av sensorer som lytter til livet under overflaten.

Så kom sjokket: På slutten av 1960-tallet kollapset sildebestanden i Nordsjøen. Det ga støtet til modellering av bestander – og av hvordan arter påvirker hverandre og miljøet.

Tidlig oppdrettsforskning

Gunnar Rollefsen, direktør fra 1947 til 1969, var en pioner på oppdrett. Han startet forsøk med oppdrett av saltvannsfisk på 1930-tallet, og første gang han klarte å startfôre flyndreyngel, ble han så lykkelig at han skrev dikt om det. (Når forskere skriver dikt, da vet du at det er stort.)

På 1970-tallet bygde HI oppdrettsstasjoner i Matre og Austevoll, og forskningsstasjonen Flødevigen – fra 1882 – ble en del av instituttet. Utover 1980-tallet fikk forskning på akvakultur, fiskehelse og miljøforurensning vind i seilene.

Livet i dypet

På 1850-tallet, etter litt halvhjertet tråling i Egeerhavet, erklærte den britiske forskeren Edward Forbes at grensen for liv i havet gikk ved 550 meters dyp. 

I dag vet vi bedre. Siden 2005 har Mareano-ekspedisjonen kartlagt havbunnen i norske havområder – og funnet liv overalt.

Se også: Har truleg oppdaga verdas første bambuskorallrev

Klimaeffekter og risikoanalyse

I dag forsker HI også – blant mye annet – på genetikk, summen av menneskelig påvirkning og klimascenarier: Hvordan vil livet i havet endres dersom temperaturen stiger med 1,5 grader? Eller 3? Eller 5? Det er spørsmål som ikke bare angår forskerne – men oss alle.

Kort sagt: I løpet av 125 år har Havforskningsinstituttet levert viktig forskning på alt fra årsklasser og akustikk til plankton, oppdrett, fiskehelse og helhetlig forståelse av økosystemene i havet. Og historien, den ruller videre – som bølgene på havet.

OK, det var litt lenger enn 125 sekunder. Men det tåler du – for havets skyld!