Halvparten av skateartene i Norskehavet er truede

– Det finnes lite kunnskap om skater i norske farvann, spesielt i Norskehavet og langs Eggakanten, sier havforsker Aurélien Delaval.

– Dette er delvis fordi skater har hatt lite kommersiell verdi i området, i motsetning til naboområder som Nordsjøen, sier han. 

Nå så forskerne nærmere på data fra HI-tokt og kartla hvilke skatearter befinner seg langs kontinentalsokkelen og skråningen i Norskehavet.  

Skater på rødlista

Forskere kunne bekrefte minst ti skatearter i området. 

– Halvparten av skatene vi registrerte står på rødlista som sårbar, sterkt truet, eller kritisk truet, sier  Delaval.

Skater er viktige for økosystemet på havbunnen, både som topp-predatorer og som «arkitekter»:

 – Når skater beveger seg på havbunnen, roter de opp sedimentene. Det gjør at næringsstoffer frigjøres og at bunnen får mer oksygen, sier Delaval.  

– Norskehavet er i rask endring, både miljømessig og på grunn av menneskelig aktivitet. Derfor er det viktig å ha oversikt over hvilke skatearter som finnes her, sier Delaval.

Registrerte sjelden art

Forskerne har analysert data fra over 5000 tråltrekk fra HI-tokt på norsk sokkel og kontinentalskråning nord for 62°N de siste ti årene.

– Skater lever i veldig ulike miljøer. Noen arter, som isskate, holder til i dype og kalde arktiske farvann helt opp mot Svalbard. Andre er sørfra, typiske Nordsjø-arter som lever i varmere og grunnere områder, men som også finnes her i Norskehavet. Så det er et ganske bredt spektrum, sier Delaval. 

Forskerne bekreftet også at det finnes storskate i området, ved hjelp av registrerte funn i Dugnad for Havet. 

Storskaten er sjelden, men gjenkjennelig – den kan nemlig bli hele 2,5 meter lang og veie over 100 kilo.

– Storskaten er blant Europas største rovdyr på havbunnen. Den var nesten utryddet på grunn av overfiske og er fremdeles kritisk truet. Men nå har fiskere blitt mer bevisste på artens sårbarhet og det blir satt i gang målrettede vernetiltak, i håp at bestanden gjenoppbygges, sier Delaval. 

Forbedring av artsidentifisering

Den siste oversikten over skateforekomster i Norskehavet ble gjort i 2008. 

– Siden den gang har det skjedd mye i hvordan vi klassifiserer skater og skiller de ulike artene fra hverandre, sier Delaval.

– Vi har blitt mye bedre på artsidentifikasjon, blant annet ved å bruke nye og forbedrede identifikasjonsnøkler på tokt.

– Når vi skal skille arter ser vi på trekk som kroppsform, størrelse, mønster og antall torner langs kroppen eller halen. Farge kan også være til hjelp, sier han.

Et godt eksempel er storskaten, som i 2010 ble delt i to arter: storskate og gulringskate. 

– Disse to kan lett forveksles med spisskate og svartskate. Alle fire arter ligner veldig på hverandre, sier Delaval. 

Kunnskapsgrunnlag til framtiden

Denne nye oversikten gir et solid grunnlag for videre overvåking og viser at skater kan fungere som indikatorer på endringer i havet. 

Norskehavet er et overgangsområde mellom arter fra varmere vann i sør og arktiske arter i nord. 

– Grensen mellom disse kan flytte seg med klimaendringene, og mange arter kryper nordover eller søker ly i dypere områder i takt med varmere hav. Derfor er det viktig å følge fremover, sier Delaval. 

Referanse

Delaval, A., Clegg, T., Lynghammar, A., Bruvold, I. M., Tranang, C. A., & Williams, T. (2025). The distribution of skates (Order Rajiformes) along the Norwegian continental shelf and slope.