HI om makrell: – Vi driver ikke forskning i blinde

Fiskebåt kritiserer ICES og HI for å drive forskning i blinde og viser til betydelige endringer i kvoterådgivningen for makrell de siste årene.

Kommentaren vitner om betydelig manglende forståelse for hvordan vi jobber med forskning og utvikling for å fremskaffe kunnskapsgrunnlag for kvoterådgivning generelt og for makrell spesielt. 

Ja, det har blitt gjort en god del endringer i metodikken for bestandsvurdering av makrell. Dette er i stor grad drevet frem av Havforskningsinstituttet. Det har gitt oss et langt bedre datagrunnlag for makrellvurderingene enn tidligere, da eggtoktet hvert tredje år var alt vi hadde som utgangspunkt. 

Utviklingen videre har vært god og faglig forankret, og har på ingen måte foregått i blinde. Tvert imot har vi jobbet systematisk for å forbedre svakheter i takseringen av makrell der flere datakilder (serier) har kommet til og blitt del av i bestandsvurderingen. Det har ført til at kvoterådgivningen har blitt vesentlig styrket, og er basert på internasjonalt anerkjent beste praksis.

Hovedårsaken til at makrellbestanden har hatt en nedadgående trend de siste ti årene, er en kombinasjon av svakere rekruttering de siste sju årene og et betydelig overfiske av kvoterådet i størrelsesorden 30 prosent årlig. Det vi nå er vitne til er altså en særdeles tydelig varslet katastrofe, som Fiskeribladet også påpeker på lederplass. 

Når det er sagt, så er det utfordrende å mengdemåle makrellen. Den vanligste tilnærmingen for å mengdemåle pelagisk fisk er ved ekkolodd og trålhal. Dette er lite egnet for makrell fordi den mangler svømmeblære og gir svake utslag på ekkoloddet. 

Når overvåkingstokt er mest aktuelt om sommeren, står også makrellen så grunt at mye av den er i «blindsonen», altså i de øvre 20 meterne av vannsøylen, som ekkolodd på fartøy ikke dekker. Vi bruker derfor andre metoder, inkludert et tråltokt, merking og gjenfangst i tillegg til det tre-årlige eggtoktet for å overvåke makrellen. De metodiske utfordringene knyttet til dette gjør at det er større usikkerhet i bestandsanslaget for makrell enn eksempelvis for nvg-sild. 

Den store geografiske utbredelsen til makrellen er også en utfordring. Store områder skal dekkes over et kort tidsrom, samtidig som makrellen vandrer mye. Fangstdataene, som utgjør et viktig grunnlag, har blitt mye bedre og bidrar også vesentlig til å styrke bestandsvurderingen. 

I metoderevisjonen i vår ble det gjort en del endringer i bestandsvurderingen av makrell som har bidratt til betydelig forbedring. Én viktig endring var at den naturlige dødeligheten som har vært antatt for makrell ble justert opp basert på nye studier. 

Dette førte til at det historiske bestandsnivået ble oppjustert, og tilsvarende for referansepunktene som brukes i utvikling av kvoteråd. Én av disse endringene var en ny måte å beregne den kritiske størrelsen til gytebestanden (Blim). Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) legger nå en noe mer konservativ tilnærming til grunn for å angi den kritiske gytebestandsstørrelsen enn tidligere. Sammen med oppjusteringen av bestanden gjør dette at Blim-verdien endres fra to til tre millioner tonn. 

Bestanden vurderes nå til å være under den kritiske grensen. Når vi legger til grunn at den svake rekrutteringen vi har hatt siden 2017 fortsetter, gir dette til sammen det rekordlave kvoterådet for 2026. 

Vi har forståelse for at metoderevisjonene kan oppfattes som utfordrende når det gir såpass store endringer i bestandsnivå. Men her er det viktig å påpeke at den nedadgående trenden i bestandsnivået for makrellen er den samme med ny og gammel metode. 

Vi legger ned et stort, årlig arbeid på Havforskningsinstituttet og blant våre internasjonale samarbeidspartnere i ICES for å gjennomføre overvåkingstokt og kvoterådgivning. Og fiskerinæringen gir selv også viktige bidrag ved å sende inn prøver fra fangstene sine gjennom fangstprøvelotteriet, og ikke minst gjennom tokt med innleide fiskefartøy. 

Fremover blir det viktig å sikre stadig bedre data fra både tokt og fiskeri. Det er nå kritisk å legge til rette for gjenoppbygging av bestanden til over føre-var-nivå gjennom et nøkternt og bærekraftig fiskeri som også er robust mot ytre endringer, som klima og endringer i vandringsmønsteret til makrellen. 

Det er heldigvis ikke for sent å snu utviklingen, men det krever at vi samles om dette målet gjennom målrettet felles innsats.