Gå til hovedinnhold
Havforskningsinstituttet HI Åpne/Lukke hovedmeny
English <- Tilbake

Kamskjela kryp nordover

Kollasj av et bilde av en forsker på en båt og av kamskjell som ligger på en blank flate

Forskar Angelico Madaro var del av årets kamskjelovervaking-team. På feltarbeid tidlegare i år, undersøkte forskarane mellom anna gonadene til stort kamskjel. Kamskjel utviklar gonader frå dei er kring tre år gamle, slik at dei rekker  gyte før dei går inn i fiskeriet ved femårs-alderen. Stort kamskjell er ein funksjonell hermafroditt og gonaden består av både egg (oransje) og melke (grågul). 

Fotograf: Ellen Sofie Grefsrud / Havforskingsinstituttet

Klimaendringar let kamskjela slå seg opp nye plassar. Forskarane har følgt etter.

Publisert: 07.10.2025 Forfatter: Bente Kjøllesdal

Stort kamskjel likar litt lunk i vatnet. Dei trivst ikkje i område kor dei risikerer for mange kjølige dagar på rad. 

Langs norskekysten har dei historisk halde seg frå Skagerrak og nord til Bodø. 

Ny forsking viser at grensene for trivselsområde vert flytta nordover. 

– Sidan 2011 har små kamskjelbestandar etablert seg heilt nord til Lofoten, seier havforskar Ellen Sofie Grefsrud.

– Vi ser det same i den kommersielle fangstdataen – kamskjela kryp nordover. 

Dukkar ned i dataa

Tidlegare i år var forskarane på feltarbeid på Helgelandskysten i Nordland for å undersøke kamskjela i periferien. Sidan 2013 har det føregått kommersiell hausting i området.  

– I 2024 vart det hausta like mykje på Helgelandskysten som ved Frøya og Hitra. Det vart hausta rett over 200 tonn kamskjel i begge områda, seier Grefsrud.

kollasj som viser en dykker som hopper ut i sjøen, en dykkerpose med kamskjel og to menn som undersøker kamskjellene ved en benk
Kamskjelbestanden vert overvaka gjennom ein kombinasjon av transekter, der ein vitskapeleg dykkar skildrar habitat og tel kamskjel langs ei definert linje under vatn), og ved innsamling av biologiske prøver. 
Foto: Ellen Sofie Grefsrud / HI 

Med utgangspunkt i Husvær i Herøy kommune undersøkte forskarane totalt åtte stasjonar i området sør og vest av Dønna.

– Det er viktig å følgje med på utviklinga, seier havforskaren. 

– Desse utkantspopulasjonane kan vere betre indikatorar på endringar i ytre påverknad, som til dømes fiskeri og temperaturendringar, enn bestandar som har vore etablert over lenger tid.

God aldersfordeling

I løpet av fire dagar i felt, gjennomførte HI sitt vitskapelege dykkarteam 12 dykk. Dei tel kamskjel og skildrar habitat, og hentar opp biologiske prøver til vidare analyser. 

Forskarane undersøker både storleik, modning, alder og årleg tilvekst hos kamskjela.

– Førsteinntrykket var at det var god aldersfordeling. Alle årsklassar var representerte, utanom dei aller yngste – desse er også vanskelege å finne, seier Grefsrud. 

Mange kamskjel
Etter at forskarane har teke prøver, vert kamskjela reinsa og målt. Skalet vert brukt til å måle storleik, alder og årleg vekst. For å finne alder på stort kamskjel, les ein av dei årlege vekstringane. Om kamskjela vert eldre enn 8-10 år, byrjar det å verte vanskeleg – då ligg ringane så tett. Desse vert difor berre målt og registrert som eldre enn 8 år.
Foto: Ellen Sofie Grefsrud / HI

Endå temperaturen i vatnet berre var kring 7,5-8,0 oC då feltarbeidet føregjekk i mai, var gytinga  godt i gang. Egg og larvar krev likevel at gradestokken kryp opp til minst 10-12 oC og held seg der i fire vekes tid for at dei skal overleve og slå seg til ro.

 – Bestandane i dette området ser ut til å vekse og sakte spreie seg nordover. Vi går ut frå at høgare temperatur i sjøen kombinert med at kamskjela over tid har tilpassa seg vatn som er nokre grader lågare enn idealtempen, er viktige faktorar for nyetableringa, seier Grefsrud. 

Færre kalde vinterdagar, fleire kamskjel

Sidan stort kamskjel ikkje likar det for kaldt, har ein gått ut frå at deira nordlege ekspansjon også har ei naturleg grense. 

– Men over dei siste 15 åra har temperaturane langs kysten auka med omtrent 1 grad. Dette høyrest ikkje så mykje ut, men det har ført til at talet vinterdagar med temperatur under 4 grader er redusert, seier Grefsrud.

Ved vår faste stasjon utanfor Skrova, i Lofoten, hadde ein tidlegare tre månadar med slike kalde vinterdagar i løpet av eit år. No er det éin månad. 

– Dette nordlege skiftet til kamskjela føregår på same tid som vi observerer varmare vatn. Vi trur difor stigande temperatur i havet er hovudgrunnen til kamskjela si ekspansjonsendring.