Forskerne har funnet et hval-eldorado i Antarktis

– Vi ser mange hvalarter ved Sør-Orknøyene i Sørishavet, men finnhvalen er den klart vanligste. Selv om antallet varierer mellom år, ser vi en økende trend over tid. Det tyder på at bestanden er i vekst etter tiår med overbeskatning, sier havforsker Bjørn Krafft.

Sammen med kolleger har han kartlagt forekomsten av krill og hval langs nøyaktig samme løyper ved Sør-Orknøyene hvert år fra 2011 til 2025. 

Krillmengden er målt med avanserte ekkolodd, mens erfarne observatører har telt hval.

– Resultatet er en unik og sammenhengende dataserie fra Sørishavet, som representerer et verdifullt grunnlag for videre forskning og forvaltningsutvikling, sier Krafft.

«Hotspot» for finnhval om sommeren

Kartleggingen viser at Sør-Orknøyene er et spesielt viktig beiteområde for finnhvalen når det er sommer i sør, altså når det er vinter på den nordlige halvkule. 

– Da trekker hvalen til Sørishavet for å beite. Enkelte sesonger har vi registrert svært høy tetthet av finnhval, og studien viser også at det er høy forekomst av krill her. Den økende trenden i observasjoner kan tyde på at finnhvalene i området for tiden ikke er begrenset av mattilgang, sier Krafft.

1/7

Viktig informasjon for fiskeriforvaltning

Dette er viktig kunnskap for forvaltning av fisket på antarktisk krill. Krillfisket, som er et internasjonalt fiskeri med Norge som største fangstnasjon, er regulert av Konvensjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis (CCAMLR).

Prinsippet for forvaltningen er enkelt: arter som lever av krill, skal få dekket sitt behov først. Deretter kan vi mennesker høste av det som er til overs av overskuddet. 

– Fisket skal hverken påvirke populasjonen av krill eller krillavhengige rovdyr negativt. Derfor er det avgjørende med gode data og lange tidsserier som gir innsikt i samspillet mellom store marine rovdyr og deres byttedyr, sier Krafft.

Utsatt for langvarig overbeskatning

Den industrielle hvalfangsten i Sørishavet startet for alvor i 1904, da den første permanente stasjonen ble etablert på Sør-Georgia.

Etter en periode med omfattende fangstaktivitet og overbeskatning, ble blant annet blåhval og knølhval totalfredet i 1963. Finnhvalen ble fredet på den sørlige halvkule i 1977. 

– I dag viser flere av de store hvalartene målbare tegn til bedring og økt forekomst, selv om det fortsatt er usikkerhet rundt den nøyaktige bestandssituasjonen. Der store bardehvaler tidligere dominerte, ser vi nå en mer variert blanding av arter, med både økende bestander og flere av de mindre hvalartene, forteller Krafft.

Sakte gjenoppbygging

For store bardehvaler tar det lang tid å øke bestanden. Knølhval og finnhval kalver vanligvis hvert andre eller tredje år, og får som regel bare én kalv om gangen. 

– Det tar også tid før kalvene er store nok til å klare seg selv, og derfor går gjenoppbyggingen sakte, forklarer Krafft. 

Men nå ser altså forskerne klare tegn til at både finnhval og knølhval er i ferd med å hente seg inn igjen etter den omfattende hvalfangsten i forrige århundre: 

– Flere studier de siste tiårene bekrefter dette, og dataene tyder på at disse artene nærmer seg antatte bestandsnivå før den industrielle fangsten startet på 1900-tallet.

Samarbeid mellom forskning og fiskeri

Studien, som nylig ble publisert i ICES Journal of Marine Science, er et samarbeid mellom norske og internasjonale forskere. 

– Resultatene har stor betydning for klimaforskning, økosystembasert forvaltning og bærekraftig ressursbruk i Antarktis, sier Krafft. 

Han fremhever også det gode samarbeidet med krillindustrien: 

– De bidrar med både fartøytid og logistikk-støtte, noe som er uvurderlig i et område som ligger langt unna og er krevende å forske i.

Se også: Hundre års historie i hvalenes rike | Havforskningsinstituttet

Finnhval på sterk fremmarsj i Sørishavet | Havforskningsinstituttet

Sterkt «comeback» for knølkval i Antarktis | Havforskningsinstituttet

Referanse

Bjørn A Krafft, Sebastian Menze, Georg Skaret, Ludvig A Krag, Martin Biuw, Ulf Lindstrøm, Phil Trathan, Leif Nøttestad, Heidi Ahonen, Nat Kelly, Andrew Lowther, Abundance and distribution of fin and humpback whales at the South Orkney Islands in the austral summers 2011–2025, ICES Journal of Marine Science, Volume 82, Issue 9, September 2025, fsaf158, https://doi.org/10.1093/icesjms/fsaf158