Italienerne som snudde saken på hodet

Hvor ville havforskningen vært uten smarte dingser og geniale duppeditter?

Sannsynligvis i fjæra fortsatt.

De neste fredagene drar vi frem i lyset viktige – og snåle – verktøy som er brukt for å avsløre havets hemmeligheter. 

I dag: Negretti og Zambras vendetermometer.

Enerådende nøyaktighet i 100 år 

– Skal du skrive om historiske instrumenter? Da må du skrive om Negretti og Zambra. Termometeret de fant opp var «state of the art» i 100 år. I hundre år! nærmest roper en engasjert Svein Sundby. 

Havforskningsnestoren har 50 år bak seg på HI, så vi gjør som han sier. Italienerne løste dessuten et nøkkelproblem for de tidlige havforskerne: Hvordan måle temperaturen på store dyp? 

– Problemet var at det tok lang tid å få heist termometrene opp fra flere tusen meters dyp. Da endret temperaturen seg underveis, slik at avlesningene ble feil, sier Sundby.

Mange bomskudd i havforskningens barndom 

Flere ulike løsninger ble forsøkt på 1860- og 1870-tallet. 

Noen prøvde seg med «langsomme termometere» som reagerte sakte på temperaturendringer. 

Andre plasserte termometrene i vannhentere foret med isolasjon som skulle hindre at temperaturen på innsiden endret seg på vei opp til overflaten. 

Senere prøvde man seg også på en tidlig versjon av moderne termistormålinger. Der registreres endringer i elektrisk motstand i en sensor – en termistor – som er følsom for temperaturendringer. 

– Ingen av disse løsningene var presise nok eller pålitelige nok, sier Sundby.

Snudde saken på hodet 

Da Negretti og Zambra snudde saken på hodet i 1878, ble problemet løst. 

De konstruerte et termometer der kvikksølvstrengen enkelt forklart ble presset gjennom en tynn spalte og brutt av når termometeret ble snudd opp ned. For å snu termometeret, ble det brukt et lodd som kunne løses ut på ønsket måledyp.

– Løsningen var enkel og genial, og etter noen korreksjonsberegninger på dekk, ble temperaturnøyaktigheten rundt to hundredels grader, sier Sundby.

Først erstattet på 1970-tallet 

Italienerne møtte ikke sine overmenn før de elektriske STD-sondene kom på 1970-tallet. Disse målte både saltholdighet, temperatur og dybde (STD = salinity, temperature, depth).

I dag måler selvgående bøyer og droner kontinuerlig temperatur, saltholdighet og en rekke andre ting rundt om i verdenshavene. Det kan du lese mer om senere. 

– Sondene HI bruker i dag, måler stabilt over lengre tid på nærmeste 2000-dels grad, sier Sundby.

Brukt i Nordhavsekspedisjonen … 

Norske havforskere var tidlig ute med å ta i bruk vendetermometeret. 

– Den norske Nordhavsekspedisjonen, som varte fra 1876 til 1878 og var Norges første ordentlige havekspedisjon, hadde med seg et slikt termometer allerede i 1878. Det var anskaffet av ekspedisjonsleder Henrik Mohn. Han var direktør ved Meteorologisk institutt og svært opptatt av «havets meteorologi», som oseanografi gjerne ble kalt den gangen, sier Sundby.

… og i Lofoten 

Også i Lofoten kom det italienske vidunderverktøyet tidlig i bruk.

I 1864 hadde «norsk havforsknings far» – G.O. Sars – fått i oppdrag av staten å finne årsakene til de store vekslingene i de norske fiskeriene. 

Han startet i Lofoten, og var den første forskeren som påpekte at temperaturen måtte ha stor betydning for hvor fisken står og på hvilket dyp den gyter. 

– Det ble opprettet et eget Fiskerioppsyn i Lofoten, og allerede i 1879 – et år etter at termometeret ble oppfunnet – ble Negretti og Zambras instrument tatt i bruk der. Deretter ble vanntemperaturen i Lofoten målt regelmessig med datidens mest avanserte måleinstrument, sier Sundby.

Derfor er temperaturmåling viktig

Da forskerne begynte med detaljerte målinger av temperaturen i havet, var det først og fremst for å kartlegge og forstå havstrømmene. 

– Kaldere vann er tyngre enn varmere vann. Det betyr at temperaturforskjeller mellom ulike havområder kan gi vannet ulike «tetthetsgradienter», som kan skape bevegelser og strømmer i vannet. Ved å måle temperaturen ulike steder og på ulike dyp, kunne forskerne få en pekepinn på mønstre og retninger i havstrømmene, sier Sundby.

I dag overvåker vi temperaturen i havet av et utall årsaker. Temperaturen påvirker blant annet globale klimamønstre; havets evne til å ta opp karbon; og reproduksjon, vekst og migrasjon hos marine organismer.

Se også disse sakene: 

Når vannet blir varmere, svømmer torsken dypere | Havforskningsinstituttet

10 ting du ikke visste om havet | Havforskningsinstituttet 
 

Neste fredag: Flaskepost med finnerlønn i fjæra.