Har brukt selvgående undervannsdrone til å telle kongekrabbe

Forskere brukte for første gang   en undervannsfarkost (AUV) sammen med de vanlige kartleggingsmetodene under det årlige kongekrabbetoktet. 

Teknologi møter tradisjon

– Resultatene var lovende, sier toktleder Fabian Zimmermann. 

Det er hovedkonklusjonen etter at AUV-en «Triton» ble testet som en del av kongekrabbetoktet. 

– I tillegg til å telle krabber ved bruk av krabbetrål som er den tradisjonelle metoden, brukte vi kamera og sonar fra AUV-en, sier Zimmermann.

Foreløpig resultater viser at AUV-en gir like god oversikt over krabber som den vanlige krabbetrålen.   

Undervannsfarkosten og forskningsfartøyet «Prinsesse Ingrid Alexandra»  jobbet tett sammen under toktet. AUV-en samlet inn både bilde- og akustiske data, mens fartøyet brukte tradisjonelle metoder som tråling og teiner.

– Det gjorde det mulig å sammenligne resultatene til AUV-en direkte med metodene   vi bruker til vanlig, sier Zimmermann.

Mer effektiv kartlegging

Tradisjonelt har kongekrabbe blitt kartlagt ved hjelp av tråling og teiner.

Samlet gir disse metodene også verdifulle biologiske data, men dekker bare noen deler av bestandens utbredelsesområde og er ressurskrevende.

– Med AUV-en kan vi få langt større arealdekning og kan kartlegge mer effektivt i framtiden. Det lar oss identifisere og telle kongekrabber over store områder, sier Zimmermann. 

1/2

Veien videre

– Utfordringen med AUV-en er at den lagrer store mengder data, sier Zimmermann.Neste steg i prosjektet er derfor å videreutvikle metoden.

– Vi skal utvikle kunstig intelligens-modeller som kan gjenkjenne kongekrabber i både bilde- og akustiske data, sier stipendiat Georgina Vickery.

– I tillegg skal vi forsøke å hente ut størrelsesmålinger fra AUV-dataene. 

Dette er viktig for bestandsestimatene som brukes i rådgivning og forvaltning, siden kvoterådene er basert på mengden hankrabber over minstemålet.