Målet er hvalfri sildefangst

Havforskningsinstituttet (HI) har tidligere skrevet om hvordan man kan bruke lyd for å holde spekkhoggere og knølhvaler unna fiskenota.

Bakgrunnen for dette er at hval av og til kan forville seg inn i snurpenota i sildefiske. Det skjer ikke ofte.

Men det ble mer vanlig fra 2017, etter at silda igjen begynte å samle seg i fjordene i Nord-Norge om vinteren. Med silda fulgte både sildefiskere og hvaler. Og med fiskere og hval på jakt etter samme ressurs, kan det av og til gå galt.

Konsekvensene kan bli store

Når store og uforutsigbare dyr som hval kommer inn i nota, så kan det få store konsekvenser.

Det kan være skadelig, eller til og med dødelig for hvalen. Det er flere eksempler på hval som har druknet på denne måten. Hvalen kan også lage skader på nota, og føre til tapt fangst.

Dagens regelverk tilsier at dersom man får hval i nota, så skal hvalen «prioriteres».

Det kan medføre at nota må åpnes igjen, og hele fangsten slippes løs. Det betyr tapt tid og penger for fiskerne.

Så det er i alles interesse at hvalene holdes ute av nota.

Kan vi «skremme» hvalen til å holde seg unna?

Et team med forskere fra HI, UiT og University of St. Andrews har jobbet med denne problemstillingen siden 2021.

Tanken er å tilpasse teknologi fra selskapet Genuswave, som er basert på en oppfinnelse fra University of St. Andrews.

Teknologien bruker gjentatte lydpulser av en bestemt type (TAST) til å trigge en akustisk «skvetterefleks», som får dyrene til å trekke unna.

Det er altså ikke egentlig sånn at dyrene blir skremt, selv om fenomenet gjerne omtales slik i dagligtale. Lydene er skreddersydd for dyrene det er snakk om, og er ikke skadelige.

Teknologien har allerede vist seg å funke godt til å holde sel, sjøløver og niser unna oppdrettsanlegg og fiskeredskaper.

Men i dette prosjektet er det altså større hval som skal skremmes. Fra innledende forsøk fra Kvænangen i 2021 og 2022, så kunne man se at dette så ut til å funke godt på spekkhoggere. Effekten på knølhval, derimot, var mindre tydelig.

Etter disse forsøkene har ikke forskerne ligget på latsiden. I stedet jobbet de videre med å forsøke å tilpasse bruk av lydene, så de har bedre effekt på knølhval.

Spekkhogger og knølhval reagerer ulikt

I 2024 gjorde forskerne nye avspillingsforsøk i Kvænangen. I disse forsøkene testet forskere og fiskere i samarbeid avspilling av lyd under aktivt fiske.

Forskningsbåten la seg inntil fiskebåten helt i begynnelsen av fiskeoperasjonen, og startet å gjøre observasjoner av hvalaktivitet.

Etter en viss tid, så senket man en lydkilde ned i vannet og startet avspilling av skremmelydene. Etter avspilling, så fortsatte man å gjøre observasjoner i en viss tid. Poenget med dette var å sammenligne hvalaktivitet før, under og etter lydeksponering.

Nå er de første resultatene endelig klare. De nye forsøkene viser at både spekkhoggere og knølhval reagerer på lydene. Men lydene har ulik effekt på de to hvalartene.

Spekkhoggerne økte avstanden til lydkilden under avspillingen, med nesten ingen dyr igjen rundt nota rett etterpå.

Knølhval reagerte tregere, og beveget seg ikke like langt vekk. For det meste trakk de seg unna nota, men ble værende i nærområdet, 40–80 m fra lydkilden.

Selv om effekten altså er noe lavere for knølhval enn for spekkhogger, så kan ikke hvalene interagere med nota fra den avstanden.

Hvalene kom tilbake etter kort tid

Spekkhoggerne reagerte sterkere og mer momentant, mens knølhvalene viste en noe svakere og tregere respons.

Effekten kunne vedvare noen minutter etter lydeksponeringen, men både spekkhoggere og knølhvaler dukket fort opp igjen etter lydene stoppet.

Dette tyder på at hvalene ikke tar skade av lydene, og at effekten er midlertidig. Dette er viktig, da lydeksponering ikke vil føre til at hvalene blir utestengt fra viktige matressurser over lang tid.

Men hva med silda?

Forskerne har også testet om lydene kan påvirke målarten, altså silda selv.

De fleste fiskearter hører ikke lyd med de frekvensene som brukes av skremmelydene, men silda er et unntak.

I tillegg kan silda reagere på enkelte lyder ved å svømme raskt nedover i dypet eller trekke unna – en respons som selvfølgelig er høyt uønsket i en fangstsituasjon.

Derfor utførte forskerne forsøk der de systematisk testet om ulike varianter av skremmelydene utløste noen atferdsrespons hos silda.

Resultatene viste imidlertid at skremmelydene ikke fikk silda til å svømme hverken unna eller dypere.

Dette er viktig, fordi man som fisker ikke ønsker å skremme vekk fisken man forsøker å fange.

Teknologien kan hjelpe oss

Selv om det er forskjeller i effekten av skremmelydene på spekkhogger og knølhval, så viser disse resultatene at teknologien kan brukes til det tiltenkte formålet – å skremme disse artene unna nota.

Spørsmålet som melder seg nå, er hvordan dette kan brukes effektivt i aktivt fiske. Bør man montere lydkilder i skroget på fiskebåtene?

Eller bør man benytte seg av mer mobile enheter, som festes på ulike deler av nota? Hvor mange enheter per båt er nødvendig for tilstrekkelig avskrekking?

Når, i løpet av fiskeoperasjonen, bør lydene startes, og hvor lenge bør hver avspilling vare? Hvor mange og evt. hvilke båter bør instrumenteres med slikt utstyr?

Det er altså fortsatt en del uavklarte praktiske spørsmål, men teknologien er veldig lovende!