Rekelarver i Nord-Norge drar gjerne på langfart

Hva gjør rekelarver etter klekking?

Jo, de driver med strømmen, samtidig som de spiser, vokser og utvikler seg.

Ved hjelp av avanserte modeller har forskere ved HI simulert rekelarvenes ferd fra klekking i Kvænangsfjorden i Troms til de slår seg ned og blir bunnlevende reker.

– Larvene lever fritt i vannmassene i opptil tre måneder, og i løpet av den tiden kan de drive langt, sier havforsker Jofrid Skarðhamar.

Noen driver helt til Porsangerfjorden

Forskerne har studert larvenes utflukter fra 2018 til 2021, og fant variasjoner fra år til år. 

– Noen år blir en betydelig del av larvene værende i Kvænangen og bidrar til lokal rekruttering. Andre år føres mesteparten ut av fjorden og kan ende opp i nabofjorder, eller fraktes med kyststrømmen så langt som 250 kilometer unna, sier Skarðhamar.

I snitt bunnslo 23 prosent av larvene fra Kvænangen i fjorden der de klekket, men den årlige andelen varierte fra 14 til 25 prosent.

Varierer med vårvinden

– Strømforholdene i fjorden i klekkeperioden om våren kan ha betydning for hvor larvene havner. Og strømforholdene påvirkes blant annet av vinden, forteller Skarðhamar.

Forskjeller i retning og styrke på vårvindene ute langs kysten, kan gi store utslag i hvor larvene havner – og dermed hvilken fjord de vokser opp i.

Indre og ytre fjord – to ulike virkeligheter

Enda større betydning har det om larvene klekker i indre eller ytre del av Kvænangen.

– De indre bassengene i Kvænangen – innenfor fjordterskelen – ser ut til å kunne opprettholde en selvrekrutterende bestand. Her bunnslår rundt halvparten av larvene lokalt. Larver fra rekefeltene utenfor terskelen blir imidlertid lettere tatt av kyststrømmen og havner andre steder, sier havforsker Guldborg Søvik.

Forskerne regner med at ytre del av Kvænangsfjorden får påfyll av larver sørfra, blant annet fra Lyngen og Ulsfjorden.

Slik er forskningen gjort

Forskerne har brukt to svært avanserte modellverktøy: 

Havmodellen Norkyst beregner fjord- og kyststrømmene i hele Norge med stor presisjon. Forskerne har brukt en høyoppløselig versjon som tar hensyn til den komplekse batymetrien – altså «topografien på fjordbunnen».

Strøm og temperatur fra Norkyst brukes så til å beregne hvordan partikler – for eksempel rekelarver – spres i vannet med en modell kalt Ladim.

– I denne modellverdenen har vi «sluppet ut» 100 000 rekelarver i gyteperioden om våren i fire år, sier Skarðhamar.

– Hvorfor akkurat 100 000?

– Tallet må være stort nok til at alle mulige drivbaner for rekene blir representert, slik at vi kan følge larvene noen måneder og se hvor de ender. Det er fordelingen som er interessant, ikke det eksakte tallet. Og fordelingen ville blitt mer eller mindre den samme også om vi hadde brukt en million partikler, forklarer Skarðhamar.

 – Vi er interessert i fordelingen siden vi foreløpig ikke vet hvor mange rekelarver som klekkes hvor i virkeligheten, legger hun til.

Må være obs på ringvirkninger

At rekebestandene i de nordnorske fjordene er koblet sammen via havstrømmene, betyr at menneskelig påvirkning i én fjord kan få ringvirkninger for rekruttering til rekebestanden i en annen fjord. 

Forskerne vil undersøke videre hvordan rekruttering til de forskjellige fjordbestandene henger sammen med larvedrift innad og mellom fjorder.

– Det er også viktig å være klar over at avlusningskjemikalier fra havbruk kan være skadelige for rekelarver. Larvene kan drive over hele fjorden, så det er ingen «frisoner» der utslipp kan gjøres uten noen skade, sier Søvik.

Anbefaler videre forskning

Søvik tror det vil være nyttig å gjøre simuleringer for flere år og flere fjorder, og sammenligne disse med observasjoner av reker fra tokt. Dette for å se på både fordeling og mengde av gyteklare reker og ettåringer. Larver er det vanskeligere å ta prøver av i fjorden, fordi de er så små. 

– Da kan vi forstå variasjonene fra år til år bedre og legge grunnlag for en god forvaltning som tar hensyn til at rekene i nord inngår i en sammenhengende kystbestand, sier hun.

Se også denne saken: Anbefaler fortsatt begrenset rekefiske i Ytre Porsangerfjorden

Referanse

Jofrid Skarðhamar m.fl.: «Fjord retention and dispersion of shrimp larvae (Pandalus borealis) in Northern Norway», Fisheries Research Vol. 293, January 2026. https://doi.org/10.1016/j.fishres.2025.107639