Angelico Madaro
Curriculum Vitae
Jeg fullførte min Bachelor og Master innenfor marinbiologi på Universitetet i Italia, Ancona. I løpet av årene der studerte og lærte jeg om ulike aspekter vedrørende det marine miljøet, spesielt dyrefysiologi og -biodiversitet, interaksjonen mellom organismen og dets naturlige miljø, akvakultur og om miljøpåvirkningen som kommer av den menneskeskapte aktiviteten, inkludert akvakultur.
Da jeg tok min Doktorgrad på Havforskningsinstituttet, hvor jeg var medlem av Dyrevelferdsgruppen, hadde jeg det privilegium å få ta del i CopeWell prosjektet, et prosjekt som er finansiert av EU. Min oppgave var å studere stressreguleringen i atlantisk oppdrettslaks og å teste allostasiskonseptet (stabilitet gjennom endring) som grunnleggende regulerende prosess for å forklare variasjon i stress respons. Eksperimentet testet hvordan kronisk eksponering overfor ulike nivåer av stress, fra mildt til overbelastende, aktiverer ulike komponenter av stressaksen, og hvordan dette påvirker evnen til å håndtere ytterligere akutt stress. Vi fokuserte spesielt på hjernen til laksen.
En annen del av doktorgraden konsentrerte seg om å sammenligne stressresponsen mellom de ulike livsstadiene til laksen (parr og post smolt) og fiskens vurdering av stress etter stressbetinging.
I løpet av doktorgraden lærte jeg å benytte ulike analytiske metodologier for å studere genuttrykk (RNA rensing, cDNA Syntese, qPCR og in situ hybridisering) og hormon gjenkjenning i blod og vann (kortisol, ELISA). På forskningsstasjonen i Matre ble jeg også kjent med funksjonen og bruken av tanksystemene for å kunne sette opp og gjennomføre eksperiment på fisk.
Fra januar 2016 av, da jeg påbegynte min post-doc, har jeg deltatt i et prosjekt som er finansiert av DSM (Frankrike) som tar sikte på å undersøke den biokjemiske mekanismen som er involvert i metabolismen og avsetningen av Astaxanthin i musklene til atlantisk laks. I denne studien forsøker jeg å screene og identifisere mulige gener som kan være involvert i pigmenteringen av musklene ved å benytte både relativ genekspresjon og transkripsjonsstudier. Jeg skal også sammenligne fisk som normalt ikke har en pigmentert muskel, som for eksempel torsk, men laks for å avdekke mekanismene som er involvert i laksepigmenteringen. Nylig har jeg startet med å ultrasentrifugere lakseplasma for å isolere og studere lipoprotein som transporterer astaxanthin i fiskens blod. I tillegg har jeg lært å trekke ut pigment fra plasma og ulike vev i tillegg til å kvantifisere dem ved å benytte HPLC – High Performance Liquid Chromatography.
Undervisningserfaring: Jeg har bidratt til undervisningen av masterkurs på NTNU i Trondheim om
Da jeg tok min Doktorgrad på Havforskningsinstituttet, hvor jeg var medlem av Dyrevelferdsgruppen, hadde jeg det privilegium å få ta del i CopeWell prosjektet, et prosjekt som er finansiert av EU. Min oppgave var å studere stressreguleringen i atlantisk oppdrettslaks og å teste allostasiskonseptet (stabilitet gjennom endring) som grunnleggende regulerende prosess for å forklare variasjon i stress respons. Eksperimentet testet hvordan kronisk eksponering overfor ulike nivåer av stress, fra mildt til overbelastende, aktiverer ulike komponenter av stressaksen, og hvordan dette påvirker evnen til å håndtere ytterligere akutt stress. Vi fokuserte spesielt på hjernen til laksen.
En annen del av doktorgraden konsentrerte seg om å sammenligne stressresponsen mellom de ulike livsstadiene til laksen (parr og post smolt) og fiskens vurdering av stress etter stressbetinging.
I løpet av doktorgraden lærte jeg å benytte ulike analytiske metodologier for å studere genuttrykk (RNA rensing, cDNA Syntese, qPCR og in situ hybridisering) og hormon gjenkjenning i blod og vann (kortisol, ELISA). På forskningsstasjonen i Matre ble jeg også kjent med funksjonen og bruken av tanksystemene for å kunne sette opp og gjennomføre eksperiment på fisk.
Fra januar 2016 av, da jeg påbegynte min post-doc, har jeg deltatt i et prosjekt som er finansiert av DSM (Frankrike) som tar sikte på å undersøke den biokjemiske mekanismen som er involvert i metabolismen og avsetningen av Astaxanthin i musklene til atlantisk laks. I denne studien forsøker jeg å screene og identifisere mulige gener som kan være involvert i pigmenteringen av musklene ved å benytte både relativ genekspresjon og transkripsjonsstudier. Jeg skal også sammenligne fisk som normalt ikke har en pigmentert muskel, som for eksempel torsk, men laks for å avdekke mekanismene som er involvert i laksepigmenteringen. Nylig har jeg startet med å ultrasentrifugere lakseplasma for å isolere og studere lipoprotein som transporterer astaxanthin i fiskens blod. I tillegg har jeg lært å trekke ut pigment fra plasma og ulike vev i tillegg til å kvantifisere dem ved å benytte HPLC – High Performance Liquid Chromatography.
Undervisningserfaring: Jeg har bidratt til undervisningen av masterkurs på NTNU i Trondheim om
- Stressfysiologi (BI3068, 2017)
- Fish Health and Welfare (BI3069, 2019)
Publikasjoner
Faglige foredrag
2019
Does sudden exposure to warm water cause pain in Atlantic salmon?
2019
Does sudden exposure to warm water cause pain in Atlantic salmon?
2018
Er varmt vann smertefullt for fisken?
Vitenskapelige artikler (NVI)
2019
Sudden exposure to warm water causes Instant behavioural responses indicative of nociception or pain in Atlantic salmon
Veterinary and Animal Science
2019
CRISPR/Cas9-mediated editing of Δ5 and Δ6 desaturases impairs Δ8-desaturation and docosahexaenoic acid synthesis in Atlantic salmon (Salmo salar L.)
Scientific Reports
9
p. 1-13
2018
Effects of acclimation temperature on cortisol and oxygen consumption in Atlantic salmon (Salmo salar) post-smolt exposed to acute stress
Aquaculture
497
p. 331-335
2018
Impact of dietary carbohydrate/protein ratio on hepatic metabolism in land-locked Atlantic salmon (Salmo salar L.)
Frontiers in Physiology
9
p. 1-12
2018
Dietary carbohydrates in land-locked Atlantic salmon (Salmo salar L.): impact on hepatic metabolism
Frontiers in Physiology, Aquatic Physiology
9:1751
2017
Uncontrollable chronic stress reduces growth disparities in farmed Atlantic salmon
Physiology and Behavior
179
p. 246-252
2016
Coping with a changing environment: the effects of early life stress
Royal Society Open Science
3:160382
2016
A comparative study of the response to repeated chasing stress in Atlantic salmon (Salmo salar L.) parr and post-smolts
Comparative Biochemistry and Physiology A
192
p. 7-16
2016
Effect of predictability on the stress response to chasing in Atlantic salmon (Salmo salar L.) parr
Physiology and Behavior
153
p. 1-6
2015
Stress in Atlantic salmon: Response to unpredictable chronic stress
Journal of Experimental Biology
218
p. 2538-2550
Rapporter og avhandlinger
2015
Stress regulation in farmed Atlantic salmon
Kapitler og bøker
submitted (accepted)
How fish cope with stress
EDitors: Kristiansen, T.S., Fernö, A, Pavlidis, M., van de Vis, H. (in prep). The Welfare of Fish. Springer.
Er denne profilen din? Rediger denne profilen (logg inn)