Kvoteråd: Kystbrisling (Sprattus sprattus) i Hardanger- (omr-lok 08-15, 20 ,21), Sognefjorden (28-39) og Nordfjord (28-36)

C:\Users\kjersti\Desktop\Brisling Erling Svensen.jpg

Brisling (Sprattus sprattus)

Fotograf: Erling Svensen

Havforskningsinstituttet gir råd om at det ikke bør åpnes for et fiskeri i Sognefjorden og at fangsten i Hardangerfjorden og Nordfjord begrenses til 240 tonn i Hardangerfjorden og 80 tonn for Nordfjord. Andre kystområder er ikke dekket av tokt, og råd kan derfor ikke gis.

Bestandsutvikling over tid

Når 2018-2019 indeksene sammenlignes med resten av tidsserien, ser vi at det er svært lite å se i Sognefjorden. I Nordfjord er det litt under middels forekomster av både 0 år og ett år og eldre brisling (2018-indeksene). Dette er første år på lenge at det er både rekrutter og eldre fisk i Nordfjord, så her vil det være viktig å ikke ta ut for mye i 2019-fisket. I Hardangerfjorden er 2018-indeksen over gjennomsnittet for nullåringer, noe som gjenspeiles i en 2019-indeks over gjennomsnittet for eldre brisling (men husk at denne indeksen er fra før og ikke etter fisket, som resten av tidsserien) der 1 år gammel brisling utgjør 86%.
 

Figur 1:  Kystbrisling i Hardanger- (omr-lok 08-15, 20 ,21), Sognefjorden (28-39) og Nordfjord (28-36). Fangst (tonn) per fjord i perioden 2002-2016.

 

Figur 2: Kystbrisling i Hardanger- (omr-lok 08-15, 20 ,21), Sognefjorden (28-39) og Nordfjord (28-36).
Tokttidsserien for 0-gruppe (venstre) og 1+-gruppe (høyre) brisling - 1993, 1995-2006, 2007-2008(2010) og 2015-2017 (akustisk estimert mengdeindeks). 1994 estimatene er ikke tilgjengelige, og 2006 estimatene må beregnes på nytt. 2015-2017-indeksene er estimert noe senere på året enn resten av tidsserien og med nyere metodikk, og er derfor ikke nødvendigvis direkte sammenlignbare. Linjen viser gjennomsnittet for 1995-2018 og 1993-2018 for henholdsvis Nordfjord og for Sognefjorden og Hardangerfjorden. Det første punktet i tidsserien er utelatt i gjennomsnittet for Nordfjord fordi det avviker svært mye, og tidsserien er også vist uten dette i en egen figur nederst. De røde punktene viser de siste indeksene (2018 for nullåringer, 2018 og 2019 for 1 år og eldre). Nordfjord ble ikke dekket i 2019.

Bestand og beskatning - status

Havforskningsinstituttet kan ikke vurdere status for bestand og beskatning for brisling i disse områdene i forhold til MSY og føre-var referansepunkt da slike slike referansepunkt ikke er definert. Toktindeksene for 2018 og 2019 indikerer en økning i Hardangerfjorden og Nordfjorden, men nedgang i Sognefjorden.

Fangstscenarier

Toktindeksene er vist per fjord i Figur 2. For 2018- og 2019-indeksene, vises aldersfordelingen i Tabell 2. Når 2018-2019 indeksene sammenlignes med resten av tidsserien, ser vi at det er svært lite å se i Sognefjorden. I Nordfjord er det litt under middels forekomster av både 0 år og ett år og eldre brisling (2018-indeksene). Dette er første år på lenge at det er både rekrutter og eldre fisk i Nordfjord, så her vil det være viktig å ikke ta ut for mye i 2019-fisket. I Hardangerfjorden er 2018-indeksen over gjennomsnittet for nullåringer, noe som gjenspeiles i en 2019-indeks over gjennomsnittet for eldre brisling (men husk at denne indeksen er fra før og ikke etter fisket, som resten av tidsserien) der 1 år gammel brisling utgjør 86%. Nesten 40% av 1-åringene var minst 10 cm allerede i juni-juli. 1-åringene var minst i de indre delene av Hardangerfjorden, spesielt innenfor Kvanndal-Utne.Toktindeksene tyder på at det er grunnlag for å åpne for et fiskeri i både Hardangerfjorden og Nordfjord, men
ikke i Sognefjorden.

Havforskningsinstituttet anbefaler videre at fangsten i Hardangerfjord og Nordfjord begrenses til median fangst for perioden 2002-2016, det vil si 240 tonn for Hardangerfjorden og 80 tonn for Nordfjord.

Grunnlag for råd

Grunnlag for råd Føre-var tilnærming. Toktindekser og median fangst 2002-2016.
Forvaltningsplan Det finnes ingen forvaltningsplan for brisling i disse områdene

Tabell 1:  Brisling i Hardanger- (omr-lok 08-15, 20 ,21), Sognefjorden (28-39) og Nordfjord (28-36). Grunnlag
for rådet.

Kvalitet på bestandsvurderingen

Brisling er en kortlivet art. Det vil si at det skjer mye fra ett tokt i desember gjennomføres til fisket åpnes høsten etter. Overlevelsen gjennom vinteren, spesielt av nullåringer, er en av faktorene som kan variere mye fra år til år og gjøre det vanskelig å forutsi passende fangstnivå basert på et tokt som gjennomføres mer enn et halvt år før fisket starter. Andre usikkerhetsmomenter er knyttet til toktet, som for eksempel ulik atferd og dermed akustisk synlighet i lys og mørke – der lys synes å bedre den akustiske synligheten i enkelte fjorder. Is innerst i enkelte fjordarmer har også tidvis vært et problem i november-desember. Disse faktorene taler for at toktet bør gjennomføres like før fisket starter, slik at en blir kvitt mye av usikkerheten knyttet til overlevelse, får lengre perioder med lys slik at en kan sikre seg at områdene med mest brisling blir dekket i dagslys, samt unngår problemet med is.

Problemstillinger relevant for rådet

I et samarbeidsmøte mellom næringen, Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet 20. april 2018, ble Havforskningsinstituttet bedt om å vurdere om det er nødvendig å sette en kvote per fjord, noe som en vanligvis ikke gjør, eller om en kan sette en kvote som vil gjelde for alle de tre fjordene. I et tilsvarende møte 5. august 2019, ble dette spørsmålet igjen stilt. Havforskningsinstituttet har satt i gang genetiske studier av kystbrisling og annen brisling for å undersøke hvordan brisling i ulike områder er knyttet sammen. Disse studiene viser til nå ingen signifikant genetisk forskjell mellom de tre fjordene. Det skal imidlertid lite utveksling av egg / larver / fisk til for å motvirke genetiske forskjeller, så mangel på forskjell betyr ikke nødvendigvis at en fjord supplerer en annen fjord med brisling. Merkestudier fra 1960-tallet indikerer at brislingen hovedsakelig holder seg innen en fjord. I Hardangerfjorden, ble enkle teoretiske driftsstudier testet ut for 2015-2017. Dette ble gjort for å undersøke sannsynligheten for at brislingegg og -larver vil drifte ut av fjorden, og eventuelt rekruttere til nabofjorder. Partikler ble satt ut i fire ulike områder, og det ble beregnet hvor stor andel som ble værende etter 30 dager. Fra de indre områdene (innenfor Utne-Kvanndal), der en tidligere har observert gytende brisling, forsvant mindre enn 1% av partiklene ut av Hardangerfjorden. I dette området ble hele 60-70% av partiklene værende. For å undersøke om dataene fra kystbrislingtoktet indikerer at brisling fra de ulike fjordene blandes, har vi også sett på lengdeved-alder for å se om det var forskjeller mellom områdene. Figur 3 viser lengde-ved-alder i de ulike områdene, og brisling i Sognefjorden skiller seg klart ut ved å ha lavere vekst enn de andre områdene, noe som indikerer at brislingen holder seg i Sognefjorden hele livet. Havforskningsinstituttet mener derfor at det, av før-var hensyn, bør settes separate kvoter for hver fjord.

Figur 3 Kystbrisling i Hardanger- (omr-lok 08-15, 20 ,21), Sognefjorden (28-39) og Nordfjord (28-36). Lengdeved-alder for 0-5 år gammel brisling fra kystbrislingtoktet 2002-2017. M&R-S.Tr. = Møre og Romsdal–SørTrøndelag, N-Tr-Nordl. = Nord-Trøndelag-Nordland.

 Referansepunkt

Ingen referansepunkt er definert for brisling i disse områdene.

Grunnlag for bestandsvurderingen

I 2017-2018, ga Havforskningsinstituttet for første gang et råd som siden dannet grunnlag for en kvote fastsatt av Fiskeridirektoratet for fisket etter kystbrisling i Hardangerfjorden, Sognefjorden og Nordfjord. Havforskningsinstituttets råd var basert på toktet i disse fjordene i desember 2016 og 2017, og anbefalte å ikke åpne for fiske i Nordfjord i 2017-2018 og henholdsvis 0 og 360 tonn for Sognefjorden, samt 200 og 240 tonn i Hardangerfjorden. Toktet dekket bare disse områdene, og det var derfor ikke grunnlag for å gi råd for andre fjorder. Endelig kvote ble satt til henholdsvis 0, 200 og 500 tonn i 2017 og 0, 500 og 500 tonn i 2018 for de tre fjordene. I Sognefjorden ble kvoten raskt tatt i 2017, men det ble meldt om at det fremdeles stod mye brisling i fjorden og det ble ytret ønske om en økning i fastsatt kvote. Havforskningsinstituttet stilte med et lite forskningsfartøy, Hans Brattstrøm, slik at en kunne få dekke områdene med mest brisling, og lage et nytt akustisk estimat. Det nye estimatet (oktober 2017) var noe høyere enn estimatet fra desember 2016, og nullrådet for Sognefjorden ble derfor endret til et råd på 100 tonn. Siden det allerede var tatt 200 tonn i Sognefjorden, ble ikke kvoten økt utover dette.

I rådet for 2017 og 2018 ble toktindeksene fra 2016 og 2017 brukt til å vurdere om det burde åpnes for et fiske, og for Hardangerfjorden ble indeksene vurdert til å være høye nok til et fiskeri begge år, og for 2018 også Sognefjorden. Gjennomsnittlig fangstmengde for 2002-2016, når de tre årene med størst fangster ble tatt ut, etter at en hadde redusert dette gjennomsnittet (250 tonn) med 20% i tråd med ICES sin praksis for såkalte databegrensede bestander (data-limited stocks) (200 tonn) ble så brukt som et passelig nivå for kvote ved åpning. I samarbeidsmøtet som ble avholdt i 2018 ble denne fremgangsmåten kritisert av næringen, fordi årene med de største fangstene ble tatt ut. Havforskningsinstituttet forstod at dette oppleves som strengt, og brukte derfor median-fangsten av alle årene i rådet for 2018-fisket. Medianen ble brukt i stedet for et gjennomsnitt, fordi den ifølge Store norske leksikon (https://snl.no/median) «foretrekkes fremfor det aritmetiske gjennomsnitt når man 6 ønsker å beskrive den sentrale tendensen i materialet og ikke vil gi ekstreme verdier stor vekt». Tabell 1 viser fangstene i de tre fjordene i perioden 2002-2016, samt medianen per fjord for denne perioden. Medianen for Hardangerfjorden, Sognefjorden og Nordfjord ligger på henholdsvis omtrent 240, 360 og 80 tonn.

I 2018, ble toktet gjennomført i november-desember. I 2019 ble toktet gjennomført 22. juni til 1. juli, relativt tett opp til sesongstart på kystbrislingfisket, slik at en får et øyeblikksbilde av hva som står tilgjengelig for årets fiske. På grunn av tekniske problemer ble ikke Nordfjord dekket på 2019-toktet. I rådet for 2019 har vi vurdert resultatene fra begge disse toktene. 2018-toktet gir indekser for både 0 og 1+ år brisling (det som i 2019 vil være 1 år og eldre brisling), mens 2019-toktet kun gir indekser for 1+ år brisling, da 0-åringene er for små til å dekkes representativt. Det er viktig å huske på at 2019-toktet ikke er direkte sammenlignbart med resten av tidsserien, da tidspunktet er ulikt og det nye toktet gjenspeiler det som er tilgjengelig FØR fisket, mens tidligere indekser gjenspeiler det som står igjen ETTER fisket. Indeksene er likevel presentert i samme figurene for å lette sammenligningen. I Hardanger- og Sognefjorden har vi indekser fra både november-desember 2018 og juni-juli 2019, og indeksene ser ut til å stemme godt overens.

Tabell 2: Kystbrisling i Hardanger- (omr-lok 08-15, 20 ,21), Sognefjorden (28-39) og Nordfjord (28- 36). Akustiske indekser for mengde og biomasse, gjennomsnittslengde og -vekt, per fjordområde og aldersgruppe for brisling for novemberdesember 2018 og juni-juli 2019
Tabell 3: Kystbrisling i Hardanger- (omr-lok 08-15, 20 ,21), Sognefjorden (28-39) og Nordfjord (28-36).Grunnlag for vurderingen og rådet.

Informasjon fra interessenter

Det er ikke noe ytterligere tilgjengelig informasjon.

Historie – råd, fangst og forvaltning

Tabell 4: Kystbrisling i Hardanger- (omr-lok 08-15, 20 ,21), Sognefjorden (28-39) og Nordfjord (28-36). Havforskningsinstituttets råd, kvote og offisielle fangster (fra sluttsedler). Alle vekter er gitt i tonn.

Historiske fangster og landinger

Tabell 5: Kystbrisling i Hardanger- (omr-lok 08-15, 20 ,21), Sognefjorden (28-39) og Nordfjord (28-36). Fangstfordeling per flåte i 2018. Alle vekter er gitt i tonn.
Tabell 6 Kystbrisling i Hardanger- (omr-lok 08-15, 20 ,21), Sognefjorden (28-39) og Nordfjord (28-36). Historiske fangster per fjord / område. Alle vekter gitt i tonn.

 
Sammendrag av bestandsvurderingen

Tabell 7: Kystbrisling i Hardanger- (omr-lok 08-15, 20 ,21), Sognefjorden (28-39) og Nordfjord (28-36). Sammendrag av bestandsvurderingen. Toktindekser antall. 2019-toktet ble gjennomført på sommeren, og 0-åringene dekkes ikke representativt på denne tiden og ingen indeks er gitt.