Kvoteråd: Makrell - revidert

C:\Users\a22898\Desktop\Bilder\makrell kvoterådbilde.jpg
Anbefalt kvote 2019
770 358
tonn
Anbefalt kvote 2018
318 408
tonn
Avtalt kvote 2018
550 948
tonn

Avtalt kvote 2019: Ikke internasjonal enighet om totalkvote (summen av kvotene som er satt individuelt av de ulike landene/partene er 820 000 tonn.

ICES sitt reviderte råd

ICES anbefaler at når MSY-tilnærmingen følges så bør fangstene i 2019 ikke overstige 770 358 tonn.
ICES anbefaler videre at de nåværende reguleringene som er innført for å beskytte gytebestandskomponenten i Nordsjøen opprettholdes.

God bestandsutvikling

Gytebestanden er beregnet til å ha økt siden rundt år 2006 til å nå et maksimum i 2014, og har blitt gradvis redusert siden. Siden 2008 er bestanden estimert til å være over MSY Btrigger. Fiskedødeligheten har gått nedover fra midten av 2000-tallet, men er fortsatt høyere enn FMSY. Flere relativt sterke årsklasser har blitt produsert siden tidlig på 2000-tallet, og etter 2012 er årsklassene estimert til å være over gjennomsnittet.

Ventet bestandsutvikling

* SSB i 2020 sammenlignet med SSB i 2019.
**anbefalt fangst i 2019 sammenlignet med antatt fangst i 2018.

Kvaliteten på bestandsvurderingen

Prosedyrene for bestandsberegningene ble modifisert under metoderevisjonen i mars 2019. Endringene gjennomført i løpet av metoderevisjonen har ført til at beregnet gytebestand har økt fra 2.35 millioner tonn til 4.19 millioner tonn. Videre har revisjonen ført til lavere estimater av fiskedødelighet de siste årene, og en endring i nivåene for estimert rekruttering i senere år.
Modellkonfigurasjonen har blitt oppdatert for å bedre reflektere mangel på informasjon i fangstdataene knyttet til mengden av yngre fisk (0 og 1 år gamle). Dette har resultert i økt innflytelse fra rekrutteringsindeksen for yngre fisk.

Analyser av data som ble tilgjengelig etter den forrige metoderevisjonen (2017), indikerer at yngre fisk med merker trolig ikke vil blande seg representativt i hele bestanden. I tillegg, viser analyser at merket fisk som har vært ute i havet i flere år er kan ha en ekstra naturlig dødelighet eller tap av merker som bestandsberegningene ikke har tatt hensyn til. Antall fabrikker som skanner makrellfangster har økt siden starten av RFID programmet i 2011. Før 2014 var det skannet færre makrellfangster, og disse gjenfangstene kom også fra begrensede geografiske områder. Dataene som blir anvendt i bestandsberegningene på antall merket makrell gjenfanget i kommersielt fiske har blitt redusert for å minimlaisere disse problemstillingene. Den nye bestandsberegningen bruker data på merket fisk eldre enn 4 år gammel, gjenfanget mindre enn 3 år etter å ha blitt merket, og gjenfanget fra og med 2014. Dette har redusert påvirkningen av merkedataene i bestandsberegningene.
Endringene som følge av resultatene fra den siste metoderevisjonen indikerer at bestandsberegningene er mindre følsomme for individuelle dataserier. Men, noen av dataseriene er foreløpig korte, og ved å inkludere nye år med data kan den relative vektingen mellom datakilder endres, noe som igjen kan føre til behov for fremtidige revisjoner i nivået på gytebestand, gjennomsnittlig fiskedødelighet og rekruttering. I tillegg vil eggtoktet som blir gjennomført hvert tredje år bidra med nye data til bestandsberegningene i 2019.

Saker relevant for rådet

Den sterke rekrutteringen de siste årene har ført til en økning i bestandsstørrelse, som har gitt grunnlag for de høye fangstene vi har hatt siden midten på 2000-tallet. Den sterke rekrutteringen vil ikke nødvendigvis fortsette i framtiden da dette varierer naturlig over tid. Fiskedødeligheten har vært over FMSY siden 1985. Nåværende fangster vil ikke være bærekraftige over tid dersom rekrutteringen skulle vise seg å gå tilbake til nivåene i perioden 1985 til 2000.

Nye referansepunkter for makrell

Alle biologiske referansepunkter har blitt evaluert og oppdatert i løpet av metoderevisjonen i 2019. Dette har blant annet ført til at fiskedødeligheten som gir høyest langtidsutbytte (FMSY) har blitt oppjustert fra FMSY: 0,21 til FMSY: 0,23.

Nøkkeltall

Kritisk gytebestandsnivå (Blim): 1,99 millioner tonn
Føre-var-gytebestandsnivå (Bpa): 2,50 millioner tonn
Tiltaksgrense for maksimalt langtidsutbytte (MSYBtrigger): 2,50 millioner tonn
Kritisk fiskedødsrate (Flim): 0,46
Føre-var-fiskedødsrate (Fpa): 0,37
Fiskedødsrate for maksimalt langtidsutbytte (FMSY): 0,23
Avtalt fiskedødsratenivå i forvaltningsplan (FMGT): ikke definert
Ventet fiskedødsrate i 2018: 0,28
Ventet gytebestand i 2019: 4,3 millioner tonn

Bestandsvurderingen av makrell i Nordøst-Atlanteren: totalfangster (oppe til venstre), rekruttering som antall nullåringer (oppe til høyre), fiskedødelighet (nede til venstre) og gytebestand (nede til høyre).

 

Gammelt råd 

ICES sitt råd

ICES anbefaler at når MSY-tilnærmingen følges så bør fangstene i 2019 ikke overstige 318 408 tonn.
 
ICES anbefaler videre at de nåværende reguleringene som er innført for å beskytte gytebestandskomponenten i Nordsjøen opprettholdes.

Historisk bestandsutvikling

Gytebestanden er beregnet til å ha økt siden rundt år 2000 til å nå et maksimum i 2011, og har blitt redusert siden. Bestanden er estimert til å være under MSY Btrigger i 2018, for første gang siden 2007. Fiskedødeligheten har gått nedover fra høye nivåer på midten av 2000-tallet, men har økt igjen etter 2012, og den er fortsatt høyere enn FMSY. En rekke sterke årsklasser har blitt produsert etter tidlig på 2000-tallet, men 2015 og 2016 årsklassene er estimert å være under gjennomsnittet.

Ventet bestandsutvikling

Bakgrunn Fangst 2019 (tonn) Grunnlag F i 2019 SSB i 2020 (tonn) % forandring i SSB* % forandring i TAC**
MSY tilnærming 318 403 FMSY 0.173 2 117 257 10,2 % -42,2 %

* SSB i 2020 sammenlignet med SSB i 2019

**anbefalt fangst i 2019 sammenlignet med antatt fangst i 2018.

Kvaliteten på bestandsvurderingen

Noen av dataseriene er fremdeles korte (tråltoktet (IESSNS): 8 år, nye RFID merkedata: 6 år med gjenfangst). Inkluderingen av nye år med tilleggsdata for disse korte tidsseriene kan modifisere den relative vektingen av ulike datakilder for bestandsberegningene. Dette kan føre til en revisjon av måten vi ser på gytebestandsstørrelsen (SSB) og gjennomsnittlig fiskedødelighet (F) for den nylige perioden. Den nåværende revisjonen er innenfor konfidensgrensene sammenlignet med den forrige bestandsberegningen.
 
På samme måte som fjoråret, så er bestandsberegningene sensitive for motstridende signaler i de ulike datakildene (tidsseriene) som blir anvendt i bestandsberegningene. De nye RFID dataene som er tilgjengelige siden 2012, synes å være den mest innflytelsesrike dataserien. Mengdemålingsestimater for den juvenile delen av bestanden er usikker å stole på siden 1) Rekrutteringsindeksen har lav innflytelse i bestandsberegningene, 2) rekrutteringsindeksen har ikke blitt oppdatert for 2016 og 2017, og 3) kommersielle fangstdata for aldersgrupper som ikke er fullt rekruttert inn i fiskeriet er derfor mer usikre.

Saker relevant for rådet

Det høye fiskepresset (bortimot dobbelt av FMSY og over Fpa i senere år), kombinert med lav rekruttering i 2015 og 2016 har resultert i at gytebestanden (SSB) har gått under MSY Btrigger i 2018. Framskrivingene på kort sikt viser at dette vil vedvare i 2019 og 2020, selv om fangstene blitt tatt i tråd med ICES rådet. Ved å opprettholde det nåværende nivået av fangster og fiskedødelighet vil resultere i at gytebestanden faller under Blim i 2020.
 
ICES anser at den nordøstatlantiske makrellbestanden består av tre gytekomponenter: vestlig, sørlig og Nordsjøen, selv om bestandsstrukturen og gyteadferden trolig er mer dynamisk. Biomassen av Nordsjøkomponenten estimert av eggtoktet økte i 2017, og er nå estimert til å utgjøre 7% av gytebestanden.
 
ICES anbefaler at de eksisterende minstemål for å beskytte Nordsjøkomponenten skal være på plass. De eksisterende forvaltningsmål for å sørge for beskyttelse av Nordsjøkomponenten (ingen fiske i område 3.a og 4.b-c, eller i område 4.a i løpet av perioden 15 februar – 31 juli, og et 30 cm minstemål) skulle derfor fortsette å gjelde av føre-var årsaker. Samtidig trengs det en evaluering av relevant minimum referansestørrelse i tilknytning til bestandsproduksjon og bevaring.

Nøkkeltall

Kritisk gytebestandsnivå (Blim): 1,94 millioner tonn
Føre-var-gytebestandsnivå (Bpa): 2,57 millioner tonn
Tiltaksgrense for maksimalt langtidsutbytte (MSYBtrigger): 2,57 millioner tonn
Kritisk fiskedødsrate (Flim): 0,48
Føre-var-fiskedødsrate (Fpa): 0,35
Fiskedødsrate for maksimalt langtidsutbytte (FMSY): 0,21
Avtalt fiskedødsratenivå i forvaltningsplan (FMGT): ikke definert
Ventet fiskedødsrate i 2018: 0,46
Ventet gytebestand i 2019: 2.1 millioner tonn

Standardplott

Bestandsvurderingen av makrell i Nordøst-Atlanteren: totalfangster (oppe til venstre), rekruttering som antall nullåringer (oppe til høyre), fiskedødelighet (nede til venstre) og gytebestand (nede til høyre).


Havforskningsinstituttets kommentar

Havforskningsinstituttet legger til grunn at det er betydelig grad av usikkerhet i bestandsvurderingen for makrell for 2019. 

Rådet fra ICES for 2019 bygger på en metode for bestandsvurdering som ble valgt under den forrige metoderevisjonen i 2017. Bruk av et stort materiale med merkedata har stor betydning i beregningene og bygger på et sett med antagelser. Arbeidsgruppen i ICES som utførte beregningene i 2018 (WGWIDE) viste at anvendelse av ulike forutsetninger knyttet til bruk av merkedataene hadde stor påvirkning på resultatene fra bestandsvurderingen for 2019. Dette ble ikke avdekket under metoderevisjonen i 2017.

Arbeidsgruppen gjorde på dette grunnlag beregninger under WGWIDE-møtet der en tok ut merkene med lengst tid mellom utsetting og gjenfangst fra modellkjøringen. Dette for å redusere avhengigheten av de strenge antagelsene som ligger til grunn for bruk av merkedatasettet. Denne beregningen viste også en bestandsnedgang i senere år, men fra et høyere bestandsnivå (ca. 20%) og på et senere tidspunkt, og representerer også en plausibel bestandsberegning.

Havforskningsinstituttet viser også til at WGWIDE har anmodet ACOM i ICES om at det settes i gang et arbeid med en ekstraordinær metoderevisjon (intermediate benchmark).