Ålegrasenger og andre undervannsenger

Undervannsenger omfatter grunne områder, vanligvis ned til 2-5 meters dybde (men kan også vokse dypere). Finnes spesielt i grunne sund og beskyttede, langgrunne bukter og tidevannsoner med mer eller mindre brakkvannspåvirkning og karakteriseres av et fåtall karplanter. Ålegras er en av svært få marine blomsterplanter. I Norge finnes det to arter ålegras, vanlig ålegras (Zostera marina) og dvergålegras (Zostera noltii). Ålegras vokser på sand- eller mudderbunn i grunne områder, hvor det kan danne store undervannsenger. Naturtypen er vanligst i beskyttede og middels eksponerte områder. Ålegras skiller seg ut fra makroalger (tang og tare) ved at de har et rotsystem i bunnsedimentet som benyttes for næringsopptak og for å holde planten fast. Havgras og tjønnaks kan danne tilsvarende undervannsenger i brakkvannsområder.

Undervannsenger er ofte viktige næringssøkområder for sjeldne fuglearter. Ålegras binder sediment og reduserer erosjonen, og er derfor viktige for stabiliteten i gruntvannsområder. Ålegrasenger kan fungerer som skjulested for fisk og andre organismer på steder det ellers ville vært åpen bløtbunn, og vil i tillegg inneholde en mengde organismer som er mat for fiskeyngel. Denne økologiske funksjonen gjør at ålegress kan fungere som viktige ressursområder som oppvekst- og beiteområder for fisk.

Trusler/sårbarhet

Fysiske inngrep slik som utfyllinger i strandsonen, mudring og drenering, er i tillegg til eutrofiering de viktigste truslene. Ved eutrofiering øker mengden påvekstalger som blant annet kan gi reduserte lysforhold for ålegraset.

Referanser:

Kartlegging av marine naturtyper:

https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/publikasjoner-fra-dirnat/dn-handboker/kartlegging-av-marint-biologisk-mangfold/.

Verdisettingskriterier: https://niva.brage.unit.no/niva-xmlui/handle/11250/2646391