Gytefelt

Mange marine fisk har pelagiske egg som slippes og flyter fritt i vannmassene på gytefeltene (f.eks. torsk), mens hos noen arter limes eggene fast til vegetasjon eller stein og grus på bunnen (f.eks. sild). Ofte er de kystnære gytefeltene lokalisert til terskler og grunner i nærheten av større vannvolum som gir gode og stabile forhold for egg og larver i første fase av livet. Aktive gytefelt er et resultat av artens evolusjonære historie på den måten at her har gytingen med påfølgende overlevelse av egg, larver og yngel vært vellykket. 

Et gytefelt kan ha en rekke egenskaper slik som spesiell bunntopografi, bassenger og terskler. Noen arter liker å gyte nær bestemte bunntyper eller i bestemte habitater. Også spesielle strømforhold kan være viktig. Fisk som har gytt på steder der avkommet er tatt med strømmene til ufordelaktige steder, har ikke overlevd i særlig grad, og slike gyteområder vil derfor fisk slutte å bruke. Gytefelt kan derimot naturlig ligge på steder der de pelagiske eggene og larvene driver til områder det vil være fordelaktig for avkommet å vokse opp. Mange arter i kystsonen gyter også på steder der egg og larver blir holdt tilbake av strømmene slik at avkommet vokser opp i nærheten av gyteområdene. Slike områder kaller vi retensjonsområder. Gytefelt der avkom ikke blir blandet med avkom fra andre gytefelt, kan bidra til å etablere genetiske forskjeller og gi grunnlag for lokale bestander av fisk. Dette er påvist for blant annet sild og torsk. Ofte vil fisk oppholde seg i et større område utenom gytesesongen, for så å svømme tilbake til gytefeltene i gytetiden. Da er det også viktig at den gytemodne fisken kan svømme til gytefeltet uten å møte hindringer eller blir skremt.

Gytefelt i kart

Under prosjektet Nasjonalt program for kartlegging av marine naturtyper ble gytefelt for stasjonære bestander av kysttorsk kartlagt, og dette kartlaget er registrert på fiskeridirektoratets kartsider som «gytefelt torsk MB». Dette kartlaget omfatter ikke gytefelt for vandrende bestander slik som skrei. Gytefelt for skrei og andre fiskebestander i ytre deler av kysten og i havområdene kan finnes under kartlaget «Gyteområder forskjellige arter». Kartleggingen av gytefelt for kysttorsk er beskrevet i Espeland m.fl. (2013). Mer detaljert om gyting og tidlige livsstadier er også beskrevet for kysttorsken av Karlsen og van der Meeren (2013).

Kartlaget på Fiskeridirektoratets kartsider som heter «Gyteområder» er basert på intervjuer med fiskere og andre lokal kjente, men dekker flere arter enn bare torsk. Dette kartlaget vil for mange arter være best tilgjengelig kunnskap, men kan mangle arter og bestander som i mindre grad blir fisket på.

Gytetider

Ulike arter gyter på forskjellige tidspunkter og over forskjellige tidsperioder. Munk og Nielsens bok «Eggs and larvae of North Sea Fishes» fra 2005 (side 200-201) kan brukes som en retningslinje for når ulike fiskearter gyter på norskekysten. Generelt vil fisk ofte gyte tidligere i sør og senere i nord. Toppunktet i gytingen vil kunne variere fra år til år, avhengig av temperaturen. Kalde vintre kan gi seinere gyting enn varme vintre. Tiden det tar for klekking av eggene og varigheten av larvestadiene vil også variere med temperaturen og kan for egg øke fra uker ved 6-8°C til over en måned ved så lave sjøtemperaturer som 2 til 3 °C.

Rekruttering av fisk i sjøen kan være svært variabel. Mange arter har høy naturlig dødelighet i tidlige livsstadier, men gyter til gjengjeld store mengder egg i porsjoner over en lengre periode (1-2 måneder). Individer i en gytepopulasjon kan starte gytingen til ulike tidspunkt, og grupper av fisk kan ankomme gytefeltet på forskjellige tidspunkt. Gytingen på en lokalitet kan derfor vare over en periode på 2-3 måneder eller lengre. På den måten kan fisken ha mye tilgjengelig avkom når miljø- og matforholdene ligger til rette for god overlevelse av avkommet. 

Trusler/sårbarhet

Flere ulike plansaker vil kunne ha både midlertidig og permanente effekter på gyting hos fisk. Sprengning kan både skremme fisk og endre havbunnen slik at den blir mindre attraktiv for gytende fisk. Utslipp kan både gjøre områder mindre attraktive for gytende fisk og redusere overlevelsen til yngelen. For flere plansaker vil det være viktig å ikke bare vurdere plansaker som er innenfor gytefeltet, men også plansaker som kan gi effekter gjennom spredning av partikler, støy, mm. inn i et gytefelt. Et fungerende gytefelt vil også være avhengig av gode oppvekstområder i nærheten, og det vil derfor ofte være nødvendig å vurdere effekten av plansaker i et større og til dels regionalt perspektiv.

For midlertidig belastning kan det være mindre problematisk om plansaker gjennomføres utenfor gytesesongen. Havforskningsinstituttet anbefaler ofte at plansaker i størst mulig grad legges utenfor gyteperioden for fisken slik at de umiddelbare effektene blir minst mulig.

Referanser

Kartlegging av marine naturtyper:
https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/publikasjoner-fra-dirnat/dn-handboker/kartlegging-av-marint-biologisk-mangfold

Verdisettingskriterier: https://niva.brage.unit.no/niva-xmlui/handle/11250/2646391

Espeland. SH., Albretsen, J., Nedreaas, K., Sannæs, H., Bodvin T. og Moy F. (2013) Kartlegging av gytefelt - Gytefelt for kysttorsk: https://www.hi.no/resources/publikasjoner/fisken-og-havet/2013/fh_1-2013.pdf

Karlsen og van der Meeren (2013) Kunnskapsstatus - plassering av oppdrettsanlegg og mulige interaksjoner https://www.hi.no/resources/publikasjoner/fisken-og-havet/2013/fh_6-2013_plassering_oppdrettsanlegg_til_web.pdf