Tema: Blekksprut – Cephalopoda

  • Blekksprut 10-01-2017_2.jpg
    Fotograf: Erling Svensen / Havforskningsinstituttet
  • Eledone cirrhosa 07-2015 (18).jpg

    Vanlig åttearmet blekksprut (Eledone cirrhosa).

    Fotograf: Erling Svensen / Havforskningsinstituttet
  • Eledone cirrhosa 09-2015 (7).jpg

    Åttearmet blekksprut.

    Fotograf: Erling Svensen / Havforskningsinstituttet
  • Sepia officinalis - shell 16-12-2014_2.jpg

    Skall fra Sepia-blekkspruter (hvalsprø).

    Fotograf: Erling Svensen / Havforskningsinstituttet

Blekksprut er en svært gammel dyregruppe som har eksistert i 500 millioner år. De er bløtdyr (Mollusca), og tilhører samme gruppe som muslinger og snegl, selv om likheten med slektningene ikke alltid er like innlysende.


 

De fleste av dagens blekksprutarter har stort sett bare en bløt kropp uten ytre harde deler, men et indre skall som stiver av kroppen og regulerer oppdrift.

Det greske ordet «Cephalopoda» betyr hodeføttinger og refererer til at føttene eller armene sitter direkte på hodet. Det finnes rundt 800 arter av blekksprut i hele verden og det er en ren marin gruppe. Artsmangfoldet er høyest rundt ekvator og minker mot polene. Det skilles mellom åtte- og tiarmete blekksprut. Tiarmete blekksprut har i tillegg til åtte armer, to tentakler som ofte er lengre og tynnere enn armene. 

I norske farvann finner vi ca. 25 arter, noen av dem er veldig sjeldne og påvist med kun ett eller noen få individ. De kan deles inn i fire hovedgrupper:

  • åttearmete blekksprut med og uten finner (minst 5 arter)
  • tiarmete blekksprut med torpedoformet kappe (flest arter og individer, kan bli store)
  • tiarmete blekkprut med rund kappe (9 arter, små arter)
  • tiarmete blekkprut med oval kappe og forkalket indre skall (minst 1 art)

Mange arter har kommersiell verdi og blir utnyttet som mat, men per i dag finnes det ikke noe kommersielt fiske etter blekksprut i Norge.

Hovedgruppene av blekkspruter i norske farvann: