Tema: Hvitting

HI-007335.jpg

Hvitting er en god matfisk.

Fotograf: Havforskningsinstituttet

Hvitting er en torskefisk som har fått navn etter sitt hvite kjøtt. Den har en mørk flekk ved brystfinnen og en svakt buet sidelinje. Den er sølvglinsende og har hvit buk. Voksne individer mangler skjeggtråd.

Yngelen lever oppe i vannmassene noe lenger enn torsk og hyse. I denne perioden gjemmer den seg ofte under brennmaneter.

Hvittingen blir kjønnsmoden to år gammel, 25–30 cm lang. I fem–seks årsalderen er den vel 40 cm. Hvittingens gyting varer i flere måneder. Sør i Nordsjøen begynner den alt i januar, og så sent som i september kan man finne egg og larver i nord.

Hvittingen er en typisk fiskespiser, og er en av de viktigste rovfiskene i Nordsjøen. Hovednæringen er øyepål, tobis og sild, men den tar også en del yngel av torsk, hyse og hvitting. Hvittingen har sin utbredelse i Øst-Atlanteren fra Gibraltar til Island og det sørøstlige Barentshavet. Den finnes langs hele norskekysten, men er vanligst nord til Stad. Hvittingen er vanligvis en bunnfisk fra 10–200 meter, men beveger seg også opp i vannmassene.