Nå er det krabbekappløp i nord

Flere arter beveger seg mot nord på grunn av klimaendringene. Taskekrabbe er en «klimavinner» som tasser taktfast nordover og har etablert seg i Troms. Der har trolig også kongekrabbe – som durer vestover fra Finnmark – etablert lokale utposter.

– Foreløpig har vi ikke dokumentert overlapp mellom de to artene, men vi vet heller ikke akkurat hvor taskekrabbens «nordlige flanke» ligger nå og hvor etablert kongekrabben er i Troms, sier havforsker Fabian Zimmermann.

Taskekrabbe i søkk og kav …

Zimmermann og forskerkolleger fra HI har vært på krabbetokt i Troms både i 2023 og i 2024. 

– Det er første gang vi kartlegger taskekrabbe her i nord, så forventningene var ikke veldig høye. Derfor ble vi litt overrasket over hvor store fangster vi fikk på sør på Senja, sier han.

Fangsten av taskekrabbe på Senja var omtrent på høyde med Vestland, Møre og Trøndelag. Nord for Senja og helt opp til Vannøya på 70° N var det bare små forekomster. 

… men ingen kongekrabber

Foreløpig ser det ikke ut til at kongekrabbe og taskekrabbe tråkker i hverandres bed i Troms.

– Vi fant ingen kongekrabber i det undersøkte området i 2024, og bare én året før. Men vi vet at det er noen små lokale populasjoner i Troms, både i Balsfjord og ved Håkøya. Enn så lenge ser det ut som de to artene ikke har rukket å bli kjent med hverandre, sier Zimmermann.

Han legger til at det er viktig å overvåke arter på vandring – og fremmede arter – fordi endret artssammensetning endrer økosystemet langs norskekysten.

Kartlegger lite utnyttede ressurser

På toktene har forskerne systematisk registrert alle skalldyr og andre arter som har havet i teinene. 

– Særlig kongsneglen var frampå, den fikk vi masse av. Snittet for stasjonene var rundt 100, og på det meste fikk vi over 1000. Kongsneglene liker tydeligvis sei, for de vandret villig inn i teinene, sier Johanna Marcussen, som er doktorgradsstipendiat ved HI og Universitetet i Agder.

Forskerne har også fått mye eremittkreps og strandkrabbe.

– Dette styrker datagrunnlaget vårt om lite utnyttede ressurser (LUR) langs kysten av Troms. Slike LUR-arter kan spille viktige roller i økosystemet, og kan også ha et økonomisk potensial for et framtidig fiskeri. Derfor er det viktig at vi kartlegger dem, forklarer Marcussen.

Hvem kan knekke kråkebollen?

En piggete plageånd fra Drøbak er også en årsak til at forskerne er opptatt av å kartlegge utbredelsen av ulike krabbearter.

Drøbakskråkebollen har nemlig beitet ned tareskogen i Nord-Norge systematisk siden 1970-tallet. 

– En av årsakene til at den har kunnet herje så fritt, er antagelig fraværet av større fisk som er glad i å spise kråkebolle. Strandkrabbe og taskekrabbe har trolig tatt over som de viktigste kråkebollejegerne, og derfor vil vi ha disse artene inn i en modell der vi kan følge utviklingen for både krabber, kråkeboller og tare, sier Marcussen.

Se også: Den blå skogen gjev oss gode verd 7 milliardar kroner kvart år

Referanse 

Johanna Bjånes Marcussen, Siri Aaserud Olsen og Fabian Zimmermann: «Krabbe på flyttefot (2024)». Toktrapport 2025-9.