Tema: Kråkebolle

  • Echinus esculentus 03-05 o.JPG

    Rød kråkebolle (Echinus esculentus)

    Fotograf: Erling Svensen / Havforskningsinstituttet
  • HI-001851.JPG

    Kråkebolle.

    Fotograf: Maria Jenssen / Havforskningsinstituttet

Det er registrert ca. 1000 arter kråkeboller i verden, hvorav 16 arter i Norge. De to vanligste hos oss er den røde og den grønne.

Rekken pigghuder (Echinodermata) er inndelt i fem klasser, og Echinoidea er en av dem. Echinoidea betyr ”som et pinnsvin”, og henspiller naturlig nok på den piggete kroppsveggen. Det finnes to typer Echinoidea: de med irregulær kroppsform (sjømus) og de med regulær kroppsform (kråkeboller).

Hos oss er den røde (Echinus esculentus) og den grønne (Strongylocentrotus droebachiensis) mest vanlig. Det er størst forekomster av den grønne, også kalt Drøbak-kråkebolle. Den finner man på forholdsvis grunt vann, men den er registrert ned til ca. 1200 meters dyp.

Drøbak-kråkebolle. Foto: Erling Svensen / HI
Grønne drøbakkråkeboller (Strongylocentrotus droebachiensis). Foto: Erling Svensen / HI

Drøbak-kråkebollen er sirkumpolar og er utbredt nord i Atlanterhavet, Stillehavet og i Arktis. Den finnes langs hele norskekysten, oftest på hardbunn.

Kråkeboller lever bl.a. av tare, sjøgress, kiselalger (diatomeer), andre evertebrater (inkludert kannibalisme), råtnende materiale og fastsittende alger. Algene skrapes fra underlaget med et munnapparat, kalt ”Aristoteles’ lykt” (det er fem store kalkplater inne i kroppshulen, formet som en pyramide).

Noen kråkebollearter kan også skrape/bore seg huler inn i fjellveggen. De setter seg så i åpningen av hulen og bruker piggene som gitter. Dermed kan de filtrere inn passe store matbiter i hulen fra vannmassene.

Noen ganger kan man se kråkeboller dekke seg til med skjell og alger. Det er kamuflasje mot predatorer som fisk, snegler, krabber, sjøstjerner, fugler og mennesker.

Drøbak-kråkebollen liker for øvrig også dårlig petroleums-forbindelser. Forsøk viser at dyrene flykter fra teststimuli med høye forekomster av bl.a. råolje og diesel.

Kråkebollene er særkjønnede, dvs. det finnes hann- og hunn-individer, og eggene er over lengre tid blitt mye brukt i studier innenfor utviklingsbiologi. Gytingen skjer om våren. Som for de fleste marine virvelløse dyr (evertebrater) foregår gytingen ved å slippe store mengder egg og sperm i vannet samtidig. Høy tetthet er en kritisk faktor for gytesuksess, og høye tettheter gir høy gytesuksess. Andre kritiske faktorer kan for eksempel være bevegelsen i vannmassene ved gytetidspunkt, da for store bevegelser vil kunne gi redusert gytesuksess.

Drøbak-kråkebollen parasitteres av og til av en rundorm/nematode (Echinomermella matsi). Den lever godt beskyttet i kroppshulen til kråkebollen. I starten er den lite synlig, men etter en stund kan den vokse seg så stor at den fyller hele kroppshulen. Parasitten kan unngås ved for eksempel å drive kråkeboller i oppdrett.

Kråkebolle. Foto: Øystein Paulsen