Glupsk redningspatrulje: Steinbit skal spise opp problemet

Utenfor Hammerfest foregår et spennende «flytteprosjekt». Havforskere har flyttet steinbit til kunstige tareskoger i Melkøysundet.

– Om de trives i sitt nye hjem, er målet at de skal bøte på et annet problem: kråkeboller, sier havforsker Hans Kristian Strand.

Kråkeboller er nemlig verdensmestre på å spise opp tareskog. Om de får holde på uforstyrret, kan de forvandle den blå skogen til en ørken.

Men en rovfisk – som en glupsk steinbit – kan hamle opp med bollene, og potensielt gi tareskogen pusterommet den trenger for å komme seg igjen.

«Tvangsflyttes»

Steinbiten ble populær som matfisk på 60-tallet, men bestanden tålte ikke at så mange ville ha den på middagsfatet.

– Nå ønsker vi å se om steinbiten kan reetableres i områder der den har vært nærmest utryddet, for å finne ut om den kan bidra til å holde kråkebollene i sjakk, forklarer Strand.

«Flyttesjauen» bygger på tidligere forsøk med steinbit i Porsangerfjorden og kunstig tareskog som ble satt ut i Melkøysundet i fjor.

– Neste trinn er å analysere hvordan steinbitene beveger seg, og om de begynner å bruke de kunstige tarerevene som fast tilholdssted, sier Strand.

20 steinbiter ble fanget ved kysten og fraktet til sitt nye hjem i Melkøysundet.

Overvåkes i sitt nye hjem

Steinbitene er utstyrt med akustiske sendere og ble sluppet i nærheten av de kunstige revene.

– Vi ønsker å se om en reetablering kan bidra til å gjenskape balanse i økosystemet. Dette er første gang vi flytter en toppredator inn i kunstig tareskog i nordnorske fjorder, forteller forsker Esben Moland Olsen.

Et nettverk bestående av ti lyttebøyer registrerer hvor fisken beveger seg. Dataene skal brukes til å finne ut om steinbiten blir værende i området, og om de benytter seg av den nye tareskogen.

– Hvis steinbitene etablerer seg her og begynner å beite på kråkeboller, kan det bidra til å bryte en negativ spiral som holder områdene nedbeitet, som følge av kråkebollene.

Skalerbar naturrestaurering

Det er tidligere vist at man kan bruke dykkere eller kalk til å fjerne kråkeboller, men slike metoder er tidkrevende og kostbare å gjennomføre i større skala. Det er også usikkert hvor varige effektene av slike tiltak vil være.

– Kråkebollene har også sin plass i økosystemet, men deres naturlige fiender må være til stede i tilstrekkelig antall om bestanden ikke skal komme ut av kontroll. Men det er sannsynlig at det vil være mest effektivt kombinere ulike teknologier og tilnærminger, sier Strand.