Gå til hovedinnhold

Generell biologi


Voksen hunn og han lakselus liggende på et bord

Lakselus er en parasitt som kan infisere all laksefisk. Lusa sitter på fiskens overflate hvor den spiser hud. Fisken kan dermed utvikle sår som kan medføre redusert vekst og svekket helsetilstand. I verste fall dør fisken. Lakselus har flere livsstadier, åtte atskilt av skallskifte. Tiden det tar en lakselus å utvikle seg, er avhengig av temperaturen i sjøen. Høy temperatur korter ned tiden fra lusen klekker og til den er kjønnsmoden.

Laksefisk er mest sårbar for lus når de er små og nylig tilvent livet i saltvann. For villaks er dette situasjonen noen uker om våren når smolten svømmer fra elvene, forbi oppdrettsanlegg i fjordene og langs kysten, og ut i havet på beitevandring. Blir den infisert med lakselus på vei ut i havet, er det mindre sannsynlighet for at den overlever og kommer tilbake til elva si for å gyte noen år senere.

Sjøørrett og også sjørøye i nordlige deler av landet, har en annen adferd i sjø enn laks. De beiter i fjordene og langs kysten med oppdrettsanlegg hele sommerhalvåret og utover høsten, og er dermed utsatt for lakselus i en mye lengre periode. Spesielt ørret har et langt opphold i fjorden utover sommeren.

Har flere livsstadium

livstadier lakselus
Fra lakselusen klekker fra et egg, har den åtte livsstadier. På de tre siste er det tydelige forskjeller på hunn ("female") og hann ("male").
Illustrasjon: ​​​​​Sea Lice Research Centre, 2020, "SLRC - Life cycle of the salmon louse (Lepeophtheirus salmonis)", https://doi.org/10.18710/GQTYYL, DataverseNO, V1

Lakselus er et lite krepsdyr, og som andre krepsdyr har også den flere livsstadium. Utseendemessig gjennomgår den også store endringer fra den klekker og til den er voksen. De ulike stadiene er:

Stadium 1-3:
De første stadiene kalles nauplius (1 og 2) og kopepoditt. Da er lusen frittlevende og flyter i vannmassene. Det er ikke før lusen har utviklet seg til en kopepoditt at den kan infiserer laksefisk. Lakselus spiser altså ikke før de eventuelt finner en vertsfisk, og de dør av sult dersom de ikke klarer å finne en. Levetiden til kopepoditten varier fra en uke til en måned avhengig av vanntemperaturen. Hvis kopepoditten finner en laksefisk hekter den seg fast i huden, gjerne på siden eller finnene. Kopepoditten er liten (0,8 mm) og kan derfor være vanskelig å se på laksen. Når den har funnet et egnet sted å slå seg ned, begynner den å spise og skifter etter hvert skall og blir dermed en Chalimus I. Under alle skallskiftene holder lusen seg fast med et frontalfilament.

Stadium 4-5:
På stadiene Chalimus 1 og 2 er lusen fastsittende, og kan ikke flytte rundt på fisken. Chalimi er festet til laksefisken med et frontalfilament også mellom skallskiftene. Chalimusstadiene var tidligere delt i fire stadier, men nyere studier har vist at det bare er to.

Stadium 6-8:
De fastsittende stadiene etterfølges av de bevegelige (mobile) stadiene (preadulte 1 og 2 og adulte). Nå sitter den ikke lenger fast, men kan bevege seg rundt på huden til laksen. Fra det første preadulte stadiet er det enkelt å se forskjell på kjønnene basert på formen til kjønnssegmentet (se figur). Denne forskjellen blir mer uttalt hos preadult II og voksne lus. Bare voksne dyr kan pare seg, men man kan se voksne hanner sittende på preadult 2 hunner hvor de passer på å være de første til å befukte hunnen så snart den er gått igjennom sitt siste skallskifte til det voksne stadiet. Først da kan hun pare seg. De voksne hunnene produserer par med eggsekker som inneholder 150-400 egg/sekk. Hunnen bærer eggene til de klekker og frigis til vannmassene som nauplier.