Gå til hovedinnhold

Tema: Makrellstørje

Makrellstørje, også kalt størje og blåfinnet tunfisk, er en fisk i makrellfamilien (Scombridae). Det er den aller største tunfiskarten og en av de største beinfiskene på kloden. Den og er utbredt over hele Nord-Atlanteren og Middelhavet. Den kan bli 3,2 meter lang, veie 725 kg og bli rundt 40 år gammel.  

Makrellstørjen er den mest ikoniske fiskearten på den blå planeten vår. Den kan også være verdt sin vekt i gull eller diamanter på de internasjonale fiskemarkedene. "En makrellstørje – en Ferrari".

Størja kan svømme 70 km/t, krysse Atlanterhavet på 50 dager og dykke ned til 1000 meters dyp basert på elektroniske merker med dybdesensor.

Det er to bestandskomponenter av makrellstørje i det nordlige Atlanterhavet: Den vestlige makrellstørje gyter i området ved Mexico-gulfen. Den østlige makrellstørja gyter om våren i mai–juni, primært på tre gytelokaliteter i Middelhavet. Det er hovedsakelig den østlige makrellstørje som vandrer og beiter i norske farvann. Etter gyting legger den ut på omfattende næringsvandring i Middelhavet og primært i Atlanterhavet. De siste årene har det vandret stadig økende mengder med makrellstørje til norske farvann og beitet intensivt langs kysten og i Norskehavet. Makrell, sild, kolmule og annen stimfisk er viktigste føden ved siden av blekksprut og krepsdyr. Østlig makrellstørje blir kjønnsmoden ca. 4 år gammel og er da over 1 meter lang.

Framdelen av kroppen er dekt med et panser av sammenvokste skjell. Ryggen er blåsvart, sidene skinner likt perlemor og buken er kvit. Navnet størje (norrønt styrja) kan være ei avlydsform av stor, slik at navnet tyder stor makrell. Navnet tunfisk kommer via latin thunnus, og kan bety «fisk som styrter av sted».

Makrellstørjen er en veldig god og svært ettertraktet matfisk og har stor økonomisk betydning i sine viktigste utbredelsesområder. En enkelt makrellstørje kan omsettes for flere millioner kroner. Verdensrekorden ble satt i 2013 på Tsukiji fiskemarked i Tokyo for utrolige 10 mill. NOK. I januar 2018 ble det også omsatt makrellstørje for flere millioner kroner, men det er svært uvanlig å oppnå så høye priser for en enkelt makrellstørje.

Makrellstørjefangst 1971
Makrellstørjefangst fra norskekysten 1971. Arild Aldeholm/Havforskningsinstituttet.

Status, råd og fiskeri

Det ble fisket 28 760 tonn makrellstørje i 2019.
Bestanden av makrellstørje har økt betydelig i tiårsperioden fra 2008 til 2018. Det har vært betydelige forbedringer i datakvalitet og kvantitet i løpet av de siste få årene, inkludert omfattende bestandsberegninger av makrellstørje i 2020. Makrellstørjebestanden blir nå ansett for å være bærekraftig forvaltet og ikke overfisket.
 
Vitenskapskomiteen i Den atlantiske tunfiskkommisjonen (International Commission for the Conservation of Atlantic Tunas, ICCAT) anbefaler at totalkvoten på36 000 tonn for 2020, blir videreført for årene 2021 og 2022. Det potensielle langtidsutbyttet for østlig makrellstørje er estimert til om lag 50 000 tonn årlig. På tross av forbedringer i datamengde og -kvalitet de siste få årene, gjenstår det fremdeles betydelige databegrensninger i de siste omfattende bestandsberegningene på østlig makrellstørje i 2017 og 2019. Betydelig underrapportering av totalfangster var fremtredende, spesielt fra 1998–2007. ICCAT har fulgt den vitenskapelige rådgivningen de siste om lag 10 årene.
 
Den norske kvoten på makrellstørje har 10-doblet seg fra drøye 30 tonn i 2014 til 315 tonn i 2021. Dette har ført til at fisket har økt kraftig i omfang fra kun ett kystnotfartøy i 2014–2016 til en liten fiskeflåte på mer enn 10 notfartøyer og linefartøyer i 2020. I tillegg ble det startet opp med vitenskapelig basert rekreasjonsfiske med stang i 2020. På 1950- og 1960-tallet var Norge en betydelig fiskerinasjon på østlig makrellstørje, med årlige fangster fra mindre enn 1000 tonn til opp mot 15 000 tonn. Makrellstørja fiskes internasjonalt hovedsakelig med snurpenot og line, men også med stang, drivgarn og fiskefeller. Fisken i norske farvann, ble historisk først fanget med harpun. I perioden etter 2. verdenskrig utviklet snurpenot seg til å bli det dominerende fangstredskapet etter makrellstørje i norske farvann, spesielt på 1950-tallet. Dette fisket var da et av de viktigste fiskeriene i Norge.
 
I uminnelige tider har kjønnsmoden makrellstørje fra 4–20 år, tilsvarende fisk på om lag 30 kg til mer enn 470 kg, besøkt norskekysten fra Oslofjorden til Troms fra juli til oktober. Makrellstørja ble hovedsakelig tatt med snurpenot langs hele kysten fra Oslofjorden til Varangerfjorden, men med et klart tyngdepunkt på Vestlandet, spesielt utenfor Rogaland og Hordaland. De største individene svømmer raskest og vandrer også lengst. Makrellstørja var en vanlig gjest frem til slutten av 1970-tallet, men det ble stadig færre fisk som fant veien til norskekysten. I 1986 var dette fisket foreløpig historie, helt til den historiske tilbakekomsten av makrellstørje i norske farvann fra 2012 og framover.
 
På grunn av vitenskapelig dokumentert bedring i bestandsutviklingen gjenåpnet Norge i 2014 fisket etter makrellstørje i norsk økonomisk sone (NØS). Satellittmerker fra makrellstørje, visuelle observasjoner, og fangster beviser i nyere tid at makrellstørja har økt betydelig fra 2012–2021 i norske farvann langs norskekysten og i Norskehavet. Ny kunnskap tyder også på at makrellstørje overvintrer og beiter i norske farvann gjennom vinteren.
 
Makrellstørje er en veldig god matfisk som er svært ettertraktet, spesielt til det internasjonale markedet for rå fisk, til sushi og sashimi. Arten har stor økonomisk betydning i sine viktigste utbredelsesområder. En enkelt makrellstørje kan omsettes for flere millioner kroner, og verdensrekorden ble satt i januar 2013 for én størje, omsatt på Tsukiji fiskemarked i Tokyo for utrolige 10 millioner norske kroner. I januar 2018 ble det også omsatt makrellstørje for flere millioner kroner, men det er svært uvanlig å oppnå så høye priser for en enkelt makrellstørje.