Tema: Makrellstørje

Det ble fisket 35 075 tonn makrellstørje i 2021.

Bestanden av makrellstørje i østlige Atlanterhavet og Middelhavet har økt betydelig i femtenårsperioden fra 2008 til 2022. Makrellstørjebestanden blir nå ansett for å være bærekraftig forvaltet, og ivaretar kriteriene fra Marine Stewardship Councils (MSC) sertifisering for bærekraftig standard.

Det har vært betydelige forbedringer i datakvalitet og kvantitet på en rekke områder i løpet av de siste få årene. En helt ny og kompleks forvaltningsstrategi, såkalt MSE, ble besluttet tatt i bruk for både østlig og vestlig makrellstørje ved konsensus på ICCAT sitt kommisjonsmøte i november 2022. Den nye besluttede forvaltningsstrategien (MSE) for østlig og vestlig makrellstørje er basert på en samarbeidsprosess mellom forskere og forvaltere. 

Vitenskapskomiteen i Den atlantiske tunfiskkommisjonen (International Commission for the Conservation of Atlantic Tunas, ICCAT) anbefalte at totalkvoten på 36 000 tonn for 2020, ble videreført for årene 2021 og 2022. Den nye vedtatte forvaltningsstrategien i november 2022 førte til at totalkvoten for østlig makrellstørje ble satt til 40 570 tonn for årene 2023, 2024 og 2025. Det potensielle langtidsutbyttet for østlig makrellstørje er estimert til å være om lag 50 000 tonn årlig. ICCAT har fulgt den vitenskapelige rådgivningen de siste 15 årene. På tross av forbedringer i datamengde og -kvalitet de siste få årene, gjenstår det fremdeles databegrensninger inkludert innenfor den omfattende og langvarige MSE-prosessen på østlig og vestlig makrellstørje. Betydelig underrapportering av totalfangster var tidligere fremtredende, spesielt fra 1998–2007: Kontrollregime for makrellstørje er nå et av de strengeste i verden, og er blitt betydelig bedre de siste 10–15 årene. 
 
Den norske kvoten på makrellstørje har 10-doblet seg fra drøye 30 tonn i 2014 til 315 tonn i 2022. Norge fikk også gjennomslag for høyere kvote av makrellstørje i østlige Atlanterhavet og Middelhavet, tilsvarende totalt 383 tonn i 2023. Dette har over tid ført til at fisket har økt kraftig i omfang fra kun ett kystnotfartøy i 2014–2016 til en liten fiskeflåte på mer enn 10 notfartøyer og linefartøyer i 2020. I tillegg ble det startet opp med vitenskapelig basert rekreasjonsfiske med stang i 2020, som i 2022 utgjorde hele 41 fiskelag. På 1950- og 1960-tallet var Norge en betydelig fiskerinasjon på østlig makrellstørje, med årlige fangster fra mindre enn 1000 tonn til opp mot 15 000 tonn. Det ble fisket 5430 tonn makrellstørje i snitt mellom 1950 og 1970.

Makrellstørja fiskes internasjonalt hovedsakelig med snurpenot og line, men også med stang, drivgarn og fiskefeller. Fisken i norske farvann ble historisk først fanget med harpun. I perioden etter 2. verdenskrig utviklet snurpenot seg til å bli det dominerende fangstredskapet etter makrellstørje i norske farvann, spesielt på 1950-tallet. Dette fisket var da et av de viktigste fiskeriene i Norge.
 
I uminnelige tider har kjønnsmoden makrellstørje fra 4–20 år, tilsvarende fisk på om lag 30 kg til mer enn 470 kg, besøkt norskekysten fra Oslofjorden til Troms fra juli til oktober. Makrellstørja ble hovedsakelig tatt med snurpenot langs hele kysten fra Oslofjorden til Varangerfjorden, men med et klart tyngdepunkt på Vestlandet, spesielt utenfor Rogaland og Hordaland. De største individene svømmer raskest og vandrer også lengst. Makrellstørja var en vanlig gjest frem til slutten av 1970-tallet, men det ble stadig færre fisk som fant veien til norskekysten. I 1986 var dette fisket foreløpig historie, helt til den historiske tilbakekomsten av makrellstørje i norske farvann fra 2012 og framover.
 
På grunn av vitenskapelig dokumentert bedring i bestandsutviklingen gjenåpnet Norge i 2014 fisket etter makrellstørje i norsk økonomisk sone (NØS). Satellittmerker fra makrellstørje, visuelle observasjoner, og fangster beviser i nyere tid at makrellstørja har økt betydelig fra 2012–2022 i norske farvann langs norskekysten og i Norskehavet. Foreløpige resultater fra satellittmerkingsprosjektet ved Havforskningsinstituttet har dokumentert at makrellstørja oppholder seg > 3 md i norske farvann og kan dykke > 1000 m dyp. Ny kunnskap tyder også på at noen makrellstørjer overvintrer og beiter i norske farvann gjennom høsten og vinteren.
 
Makrellstørje er en veldig god matfisk som er svært ettertraktet, spesielt til det internasjonale markedet for rå fisk, til sushi og sashimi. Arten har stor økonomisk betydning i sine viktigste utbredelsesområder. En enkelt makrellstørje kan omsettes for flere millioner kroner, og verdensrekorden ble satt i januar 2013 for én størje, omsatt på Tsukiji fiskemarked i Tokyo for utrolige 10 millioner norske kroner. I januar 2018 ble det også omsatt makrellstørje for flere millioner kroner, men det er svært uvanlig å oppnå så høye priser for en enkelt makrellstørje.