Nyheter

I kva grad lar makrellstørja seg identifisere og telje på sonar? Det har forskarane no undersøkt.

…og endte opp utenfor Florø – nøyaktig samme sted som forskerne merket den på samme dato i fjor.

Forskarane har i år festa satellittmerke i totalt fem "formel-1-fiskar" på rundt 250 kilo.

– Klarer vi det kritiske punktet, å få størja oppi transportmerden, får vi til resten, sier fangstforsker Manu Sistiaga.

24 utvalgte småbåter skanner norskekysten på leit etter makrellstørje. HI får unik kunnskap fra «folkeforskningen».

I så fall vil vi vite det.

Vanskeleg å fange, kan overopphete, toler ikkje sjø – det er berre nokre av utfordringane med å fiske verdas største tunfisk.

Freistar du fiskelykka i sommar, kan det hende du får noko meir uvanleg på kroken enn dorsk torsk og andre vanlege fiskeslag. Her er nokre av dei mest vanlege uvanlege fiskeslaga i våre farvatn.

– Med pansra skalle, 200 kilos snittvekt og ein fart på opptil 70 kilometer i timen, pløyer makrellstørja på nytt langs Norskekysten.

Satellittmerket frå formel-1-fisken har «ringt heim» frå Irland. Det beskriv ei vill ferd.

En makrellstørje på 235 centimeter ble merket og satt fri i god kondisjon. Nesten to uker senere tyder data fra senderen på at fisken er i live og at merkingen gikk etter planen.

Etter ei vekes innsats frå frivillige stongfiskarar kunne forskarane endeleg sette satellittmerke i den første makrellstørja torsdag kveld.

"Dette er merkebåten. Team 13 har observert makrellstørje i overflata." Slik laud meldinga etter fire timars fiske den første dagen i prosjektet.

Etter lang tids fråvær svømmer makrellstørja igjen i norsk farvatn. Har du sett ho? I så fall vil havforskarane vite det.

Den mest skånsomme metoden å merke den råsterke fisken på opptil 400 kilo, er med fiskestang. Vi trenger dermed erfarne stangfiskere til historisk merkeprosjektet.