Gå til hovedinnhold

Glassmanet

Glassmaneten er vanlig langs hele norskekysten og kjennetegnes ved sin glassklare, flate klokke, ca. 25 cm i diameter. Den er «kosmopolitisk» og finnes over hele verden, fra tropiske til boreale områder. 

Glassmanet tolererer store variasjoner i miljøforhold. Selv om arten trives best ved temperaturer over 17 oC og saltholdighet over 38 %, kan den overleve helt ned til 6 oC og 0,6 %. Dette gjør at glassmanet er særlig tilpasset kystnære områder med brakkvann. Glassmanet er en av de få manetene som forekommer i Østersjøen, helt nord til Bottenhavet. 

Livssyklus

Glassmanet veksler mellom et frittsvømmende meduse-stadium gjennom sommeren (det vi ser som maneter) og et bunnlevende polypp-stadium gjennom vinteren.  De frittsvømmende glassmanetene lever i ca. ett år, men polyppene kan overleve på havbunnen gjennom mange år. De eldste polyppene av glassmanet i fangenskap ble 25 år gamle! Polypper av glassmanet er vanlig å se på grunt vann på undersiden av brygger og steiner.

Føde

Glassmanet er rovdyr og lever av dyreplankton, vanligvis små mikroskopiske dyr.  Byttedyrene lammes og fanges ved hjelp av nesleceller som inneholder neslegift. Neslegiften hos glassmanet er for svak til at den brenner oss mennesker, og maneten kan trygt holdes i hånden. Men du kan kjenne svie hvis du holder maneten på steder med tynn hud, f.eks. øyelokk og lepper.

Hvorfor er glassmaneter glassklare?

Glassmanet står på menyen hos sjøfugl, fisk og havskilpadder. I de åpne vannmassene finnes det ikke skjulesteder, og dyr som lever her har derfor utviklet ulike måter for å unngå å bli spist av rovdyr. Glassmanet har løst dette ved å gjøre seg usynlig. Den glassklare, transparente kroppen gjør maneten vanskelig å oppdage for rovdyr.

Glassmanet har åtte små sanseorgan (rhopalier) som sitter i åtte innbuktninger, jevnt fordelt langs kanten av skiven. Sanseorganene kan registrere retning, omtrent på samme måte som balanseorganene i ørene våre. I tillegg inneholder rhopaliene et pigment som registrerer lys. Dette hjelper maneten med å orientere seg i vannsøylen, og skille på opp og ned.

Det latinske navnet Aurelia kommer av ordet auris som betyr øre, som sikter til kjønnsorganene som kan minne om ører. På svensk heter maneten «öronmanet».