Hulaskjørtmanet

Physophora hydrostatica er en kolonimanet (siphonophora), og består av mange små individer som lever i en koloni (altså en slags «superorganisme»), og som ikke kan overleve hver for seg. De ulike individene har spesialiserte oppgaver, som fødeinntak, forsvar, formering, bevegelse eller oppdrift. Alle individene er festet på en midtre «stamme».

Helt øverst sitter en gassfylt blære (pneumatophor) som sørger for oppdrift. Under denne sitter flere rekker med glassklare svømmeklokker. Under svømmeklokkene sitter en krans («skjørt») med tykke, oransje «palper» (fangstarmer). Disse er dekket med nesleseller, og fungerer som forsvar. Mellom, og bak palpene henger oransje kjønnsorganer (gonader). Helt nederst henger lange, tynne tentakler med nesleseller som maneten bruker for å lamme og fange byttedyr. 

Føde

Physophora hydrostatica er rovdyr, og spiser små planktondyr (for eksempel hoppekreps)

Livssyklus

Kolonien til Physophora hydrostatica er hermafroditt (inneholder både hann- og hunn-individer). Maneten formerer seg både kjønnet og ukjønnet og hele livssyklusen foregår fritt i vannsøylen i  motsetning til noen maneter som har et bunnlevende stadium.

Koloni eller «superorganismer»

Kolonimaneter er ikke ett enkelt dyr, men kompliserte kolonier som består av mange individer som er svært spesialiserte til å utføre kun en begrenset oppgave. For eksempel kan svømmeklokkene ikke spise, mens fôringsindividene (som tar opp føden) kan ikke svømme. Hvert individ er avhengig av de andre for å gjøre det den selv ikke kan. 

Vanligvis har vi ikke problemer med å definere hva et individ er, men kolonimaneter utfordrer vår oppfatning av begrepet «individ». Kolonimaneter består av mange ulike individer som ikke kan overleve hver for seg. Det er derfor uklart om alle de ulike delene i kolonimaneten skal defineres som mange «individer», eller om man bør se på hele kolonimaneten som et eneste stort "individ".

Fra et økologisk ståsted fungerer hele kolonimaneten som et individ, men fra et evolusjonært perspektiv, kan hvert individ i kolonien ses på som individer som har utviklet spesialisering gjennom evolusjon. 

Kolonimaneter kan altså ses på som kompliserte «superorganismer». De spesialiserte individene fungerer på mange måter som organer i en vanlig kropp. Mens vi mennesker består av spesialiserte celler som er ordnet i vev og organer, består kolonimaneter av spesialiserte individer som er nøyaktig organisert i en koloni.

Å studere kolonimaneter kan hjelpe oss med å forstå hvordan evolusjonen har ført til komplekse flercellede organismer, som oss selv.