Gå til hovedinnhold

Tema: Springer

HI 017854

Kvitnosen kan bli opptil 2,8 meter og veie 275 kg. Den kommer svært ofte til båter og rir på baugbølgen.

Fotograf: Kjell-Arne Fagerheim / Havforskningsinstituttet
HI 017857

Kvitnosen lever hovedsakelig av fisk og blekksprut. 

Fotograf: Kjell-Arne Fagerheim / Havforskningsinstituttet
HI 017856

Kvitnosen kan leve i kanskje opptil 40 år. 

Fotograf: Kjell-Arne Fagerheim / Havforskningsinstituttet

Kvitnos og kvitskjeving omtales i dagligtale som springere. Det er fordi mange av artene i delfinfamilien ligner hverandre, også i atferd. De kan være vanskelig å skille fra hverandre når en ikke har dem på nært hold.

Publisert: 28.03.2019 Oppdatert: 14.01.2021

Kvitnosen, som er langt den vanligste å se, regnes for å være knyttet til sokkelområder, mens kvitskjevingen er vanligst mot dyphavet.

Springere er vidt utbredt hos oss, og utgjør i størrelsesorden 100 000 individer totalt i norske farvann.

Sidepanel

Kontakt

C%3A%5CUsers%5Ca22905%5CPictures%5CAnsatte%5C2019 03 28 Visafoto FotoJ%C3%B8rgen

Nils Øien

Forsker
91002344

Fakta om kvitskjeving

Navn: Lagenorhynchus acutus
Familie: Delphinidae – delfinfamilien
Andre navn: Springer
Størrelse: Blir maksimalt  2,5 m og 200 kg
Levetid: Kanskje opptil 40 år
Leveområde: Hele Nord-Atlanteren, men ser ut til å foretrekke sokkelkanter mot dypere hav
Føde: Fisk og blekksprut
Særtrekk: Har en stor gul/gulaktig flekk på flanken bak ryggfinnen og mot halen. Den er vanligvis synlig når man ser kvitskjevingen fra siden når den er oppe og puster.   

Utbredelse kvitskjeving

Fakta om kvitnos

Navn: Lagenorhynchus albirostris
Familie: Delphinidae – delfinfamilien
Andre navn: Springer
Størrelse: Opptil 2,8 meter og 275 kg
Levetid: Kanskje opptil 40 år 
Leveområde: Holder til i Nord-Atlanteren, fortrinnsvis over kontinentalsokler og -kanter. Hos oss i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet.
Føde: Fisk og blekksprut
Særtrekk: ”Kvitnos” indikerer at denne delfinen har et hvitt nebb, men det er slett ikke alltid tilfellet. Sett ovenfra framtrer den som grå-brunaktig med en stor hvit eller lys flekk bak ryggfinnen som det sikreste artskjennemerket. Den kommer svært ofte til båter og rir på baugbølgen.

Utbredelse kvitnos

Flere nyheter om Springer