Tema: Springer

HI 017854 — Kvitnosen kan bli opptil 2,8 meter og veie 275 kg. Den kommer svært ofte til båter og rir på baugbølgen.
Fotograf: Kjell-Arne Fagerheim / Havforskningsinstituttet

HI 017857 — Kvitnosen lever hovedsakelig av fisk og blekksprut.
Fotograf: Kjell-Arne Fagerheim / Havforskningsinstituttet

HI 017856 — Kvitnosen kan leve i kanskje opptil 40 år.
Fotograf: Kjell-Arne Fagerheim / Havforskningsinstituttet

Kvitnos og kvitskjeving omtales i dagligtale som springere. Det er fordi mange av artene i delfinfamilien ligner hverandre, også i atferd. De kan være vanskelig å skille fra hverandre når en ikke har dem på nært hold.

Publisert: 28.03.2019 Oppdatert: 14.01.2021

Kvitnosen, som er langt den vanligste å se, regnes for å være knyttet til sokkelområder, mens kvitskjevingen er vanligst mot dyphavet.

Springere er vidt utbredt hos oss, og utgjør i størrelsesorden 100 000 individer totalt i norske farvann.

Kontakt

C%3A%5CUsers%5Ca22905%5CPictures%5CAnsatte%5C2019 03 28 Visafoto FotoJ%C3%B8rgen

Nils Øien

Forsker

91002344

nils.oien@hi.no

Fakta om kvitskjeving

Navn: Lagenorhynchus acutus
Familie: Delphinidae – delfinfamilien
Andre navn: Springer
Størrelse: Blir maksimalt 2,5 m og 200 kg
Levetid: Kanskje opptil 40 år
Leveområde: Hele Nord-Atlanteren, men ser ut til å foretrekke sokkelkanter mot dypere hav
Føde: Fisk og blekksprut
Særtrekk: Har en stor gul/gulaktig flekk på flanken bak ryggfinnen og mot halen. Den er vanligvis synlig når man ser kvitskjevingen fra siden når den er oppe og puster.

Fakta om kvitnos

Navn: Lagenorhynchus albirostris
Familie: Delphinidae – delfinfamilien
Andre navn: Springer
Størrelse: Opptil 2,8 meter og 275 kg
Levetid: Kanskje opptil 40 år
Leveområde: Holder til i Nord-Atlanteren, fortrinnsvis over kontinentalsokler og -kanter. Hos oss i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet.
Føde: Fisk og blekksprut
Særtrekk: ”Kvitnos” indikerer at denne delfinen har et hvitt nebb, men det er slett ikke alltid tilfellet. Sett ovenfra framtrer den som grå-brunaktig med en stor hvit eller lys flekk bak ryggfinnen som det sikreste artskjennemerket. Den kommer svært ofte til båter og rir på baugbølgen.