Tema: Steinkoraller

HI-038889.png

Steinkoraller har kalkskjelett og det er døde rester av dette som bygger korallrevene både i tropene og i Norge. Avbildet er Lophelia pertusa (øyekorall). 

Fotograf: Pål Buhl-Mortensen / Havforskningsinstituttet

Tre av de mer kjente steinkorallene i våre områder heter øyekorall, sikksakkorall og begerkorall. Steinkorallene vokser som kolonier med mange polypphoder eller alene (solitært) med bare ett polypphode, akkurat som en sjørose. Øyekorall og sikksakkorall danner kolonier og vokser ved å forgrene seg i toppen akkurat som trær og busker. Begerkorall er eksempel på en solitær art med bare ett polypphode. På tropiske korallrev er det svært mange forskjellige arter med veldig varierende form eller utseende. Her nord må vi nøye oss med noen ganske få arter.

Øyekorall og sikksakkorall danner kolonier og vokser ved å forgrene seg i toppen akkurat som trær og busker. Begerkorall er eksempel på en solitær art med bare ett polypphode. På tropiske korallrev er det svært mange forskjellige arter med veldig varierende form eller utseende. Her nord må vi nøye oss med noen ganske få arter.

Steinkoraller har kalkskjelett, det er døde rester av dette som bygger korallrevene både i tropene og i Norge. I tropene bidrar også kalkalger. De har mange forskjellige voksemåter: bladformede, forgrenete som busker, skorpeformede og mer kompakte som store steiner eller baller. Kjente former er elghornkoraller og hjernekorall. På større skala snakker vi gjerne om barriererev, ringrev (atoll, plattformrev) med en lagune innenfor, og kystrev (kantrev) som vokser ut fra en strand eller rundt en øy. I Norge har vi steinkoraller som vokser som busker og kan danne store kuleformede kolonier som kan smelte sammen til større formasjoner nede på havbunnen. Det finnes også en rekke solitære arter både i tropene og hos oss.

Øyekorall (Lophelia pertusa) er omtalt under korallrevene siden det er denne arten som danner rev i norske farvann.

De dype korallrevene på Storneset er dominert av sikksakk-korallen (Madrepora oculata), her med både hvit og rød variant. I tillegg ser vi ulike svamper i bildet.
Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet

Sikksakkorall (Madrepora aculeata) kan vi også finne i relativt store mengder enkelte steder, men den har nok ikke den helt store betydningen som revbygger i våre områder. Den forekommer for det meste sammen med øyekorall, men på Storneset på Storegga finnes et eget Madrepora-rev. Ellers er det mye Madrepora i revområdet Huglhamaren i ytre Hardangefjorden, i Langenuen og på korallrevet i Steinavær i Andfjorden.

I verdenshavene har Madrepora en vid utbredelse og finnes i Atlanterhavet, Mexicogulfen, Middelhavet og i Stillehavet, blant annet i Australia og New-Zealand. Den kan finnes på dyp ned mot 1900 meter.

Når man ser Lophelia og Madrepora sammen nede på havbunnen er det relativt lett å skille dem for et trenet øye. Madrepora har tynnere skjelett og fine grener med mindre polypphoder og gir et mer sikksakk-inntrykk, herav navnet. Arten er mye finere og skjørere enn Lophelia, og det er nok en av forklaringene på at den ikke bygger så store kolonier og rev som den mer robuste Lophelia-korallen.

Begerkorall (Caryophyllia smithii) finnes i Nordøst-Atlanteren, i Middelhavet og Nordsjøen. Den finnes fra helt grunt vann, og en dypvannsform av arten lever ned til ca. 1000 meters dyp. Den fester seg på hardbunn som steiner og berg. Arten blir ikke stor, men det er mange dykkere som kjenner den likevel. Den blir ca. 25 mm bred og 30 mm høy. Ofte er den bredere enn den er høy. Den har opptil 80 klubbeformede tentakler med en karakteristisk lysende tupp. Fargen er meget variabel, og den finnes i hvitt, oransje, rosa, rødt, grønt og brunt for å nevne noen.