Gå til hovedinnhold

Børstemark i stillehavsøsters - Dugnad for havet


P1010139

Muddblemmer i stillehavsøsters. Foto: Lars Naustvoll, HI

Mudderblemmer ble rapportert for første gang i mars og gjør stillehavsøsteresen uappetittelig å spise. Blemmene forårsakes av børstemarken Polydora websteri som lager ganger i skjellene. Bli med å melde inn mudderblemmer under Dugnad for havet!

Etter at Havforskningsinstituttet rapporterte de første observasjonene av «mudderblemmer» i stillehavsøsters har vi samarbeidet med eksperten Eivind Oug ved NIVA om å lage en beskrivelse av børstemarken Polydora websteri, arten som forårsaker mudderblemmer. Vi håper at både publikum og organisasjoner vil ta i bruk informasjonen og rapportere funn av mudderblemmer.

Kalkborende flerbørstemark Polydora websteri i stillehavsøsters

Polydora websteri er en kalkborende art av flerbørstemark som forårsaker en skallskade - såkalt mudderblemme (‘mud-blister’) - i skjell overstore deler av verden. Mudderblemme er en mørkfarget blæredannelse på skallets innside som dannes ved at marken borer seg gjennom skallet. Børstemarken, og avfallsprodukter,kapsles inn ved at skjellet produserer et tynt lag med kalk rundt fremmedelementet. Mudderblemmen vil over tid fylles med ekskrementer ogråtnende ufordøyd organisk materiale fra børstemarken. Mudderblemmer reduserer skjellets verdi til konsum og kan føre til dårligere vekst og kondisjon for skjellet.

foto av børstemark i mikroskop
Polydora websteri. Opprette strukturer på ryggsiden er gjeller. Venstre palpe mangler. Individ fra Vestfold. Foto: HI

Taksonomi og biologi

Polydora websteri er en fremmed art i europeiske farvann og ble påvist som ny for Norge våren 2022 i stillehavsøsters fra Vestfold (Havforskningsinstituttet/NIVA). Den er tidligere påvist i Vadehavet (Tyskland) i 2014 og på svenske vestkyst i 2020. På verdensbasis er Polydora websteri betraktet som en av de mest vidt spredte og problematiske kalkborende arter for skjelloppdrett (Simon & Sato-Okoshi 2015). Polydora websteri kan bore i ulike arter av skjell og snegl (Simon & Sato-Okoshi 2015, Spencer et al. 2021), men til nå er boring i europeiske farvann bare rapportert for stillehavsøsters (Waser et al. 2020).

Polydora websteri ble beskrevet i 1943 fra USAs østkyst. Morfologiske beskrivelser er gitt av Blake (1971), Radashevsky (1999) og i nyere arbeider fra New Zealand (Read 2010), Japan (Sato-Okoshi & Abe 2013) og USA (Martinneli et al. 2020). Det er antatt at P. websteri har naturlig opprinnelse i nordlige Stillehav (som stillehavsøsters) og at den ved tidspunkt for beskrivelse allerede var introdusert i Nord-Amerika. Slekten Polydora omfatter omkring et titall kalkborende arter på verdensbasis (Simon & Sato-Okoshi 2015, Spencer et al. 2021). Mange av artene er morfologisk svært like og viser ofte variasjon i viktige karakterer (Simon & Sato-Okoshi 2015, Ye et al. 2017). I europeiske farvann er Polydora calcarea og Polydora hoplura naturlig forekommende. Polydora calcarea har i mange år vært forvekslet med Polydora ciliata som er en ikkekalkborende art (Radashevsky & Pankova 2006). For sikker identifisering kan det være påkrevd å utføre molekylærgenetiske analyser. For Polydora websteri foreligger det pålitelig informasjon for markørene CO1 (fra mitokondrielt DNA) og 18S (fra ribosomalt RNA) i sammenligning med nærstående forvekslingsarter (SatoOkoshi & Abe 2013, Ye et al. 2017, Waser et al. 2020, Martinelli et al. 2020).

Polydora websteri har potensielt stor spredningsevne. Arten utvikler seg ved larver som lever fritt i vannmassene og vil transporteres med dominerende havstrømmer. Larvene kan ha en utviklingstid på 40-50 dager før de søker til bunnen (Blake 1969), men deler av utviklingen, eller hele, kan skje i eggkapsler i boregangene før larvene slippes fri (Simon & Sato-Okoshi 2015, Waser et al. 2020). Forekomst av larver i vannmassene synes å være synkronisert med temperatur og planktonoppblomstring. På østkysten av nord-Amerika forekommer larver i vannmassene fra april til august (Blake 1969). Lite er kjent om spredning i europeiske farvann, men i Vadehavet har arten vist liten spredning i årene etter etablering (Waser et al. 2020).


Referanser

Blake, J.A. 1969. Reproduction and larval development of Polydora from northern New England (Polychaeta: Spionidae). Ophelia 7: 1-63.

Blake, J.A. 1971. Revision of the genus Polydora from the east coast of North America (Polychaeta: Spionidae). Smithsonian contributions to zoology 75: 1-32.

Martinelli J.C., Lopez, H.M et al. 2020. Confirmation of the shell-boring oyster parasite Polydora websteri (Polychaeta: Spionidae) in  Washington State, USA. Scientific Reports 10:3961 (2020).

Radashevsky, V.I. 1999. Description of the proposed lectotype for Polydora websteri Hartman in Loosanoff & Engle, 1943. Ophelia 51: 107- 113. 

Radashevsky, V.I., Pankova, V.V. 2006. the morphology of two sibling sympatric Polydora species (Polychaeta: Spionidae) from Sea of Japan. Journal Marine Biology Association UK 86: 245-252.

Read, G.B. 2010. Comparison and history of Polydora websteri and P. haswelli (Polychaeta: Spionidae) as mud-blister worms in New Zealand shellfish. New Zealand Journal of Marine and Freshwater Research 44: 83-100. 

Sato-Okoshi, W., Abe, H. 2013. Morphology and molecular analysis of the 18S rRNA gene of oyster shell borers, Polydora species (Polychaeta: Spionidae), from Japan and Australia. J. Mar. Biol. Ass UK 93: 1279-1286.

Simon, C.A., Sato-Okoshi W. 2015. Polydorid polychaetes on farmed moluscs: distribution, spread and foctors contributing to their success. Aquaculture Environmental Interactions 7: 147-166.

Spencer, L.H.., Martinelli, J.C., King, T.L. et al. 2021. The risks of shell-boring polychaetes to shellfish aquaculture in Washington, USA: a  mini-review to inform mitigation actions. Aquaculture Research 52: 438-455.

Waser, A.M., Lackschewitz, D., Knol, J., Reise, K., Wegner, K.M., Thieltges, D.W. 2020. Spread of the invasive shell-boring annelid Polydora websteri (Polychaeta, Spionidae) into naturalised oyster reefs in the European Wadden Sea. Marine Biodiversity 50: 63 (2020)

Ye, L., Cao, C., Tang, B., Yao, T., Wang, R., Wang, J. 2017. Morphological and molecular characterization of Polydora websteri (Annelida: Spionidae), with remarks on relationship of adult worms and larvae using mitochondrial COI gene as a molecular marker. Pakistan Journal of Zoology 49: 699-710