Tema: Taskekrabbe

  • HI-019517.jpg

    Nord for Rogaland er det ikke lov å fiske krabber under 13 cm skallbredde.

    Fotograf: Øystein Paulsen / Havforskningsinstituttet
  • Cancer pagurus 02-07-2014_2.jpg

    Taskekrabbe (Cancer pagurus) holder til i tareskogen. Den spiser det meste, men foretrekker skjell og børstemark.

    Fotograf: Erling Svensen / Havforskningsinstituttet
  • Cancer pagurus 08-08 (4).JPG

    Krabben foretrekker hard bunn, og hunnkrabben kan vandre lange strekninger for å finne en optimal gyteplass.

    Fotograf: Erling Svensen / Havforskningsinstituttet

Taskekrabbe er en viktig kommersiell krabbeart med et stort utbredelsesområde fra Marokko og Middelhavet i sør til Norge i nord. I Norge finnes taskekrabben i betydelige mengder langs kysten, fra Skagerrak i sør helt nord til Troms, med sporadisk forekomst til Nordkapp. 

Krabben vil ha salt sjø og lever derfor ikke i områder med brakkvann, men finnes likevel ofte på grunt vann. Den foretrekker hard bunn, men kan vandre ut på bunn med skjellsand og leire innimellom steinbunn.

Taskekrabbe kan vandre betydelige distanser i sammenheng med gyting og temperatur. Spesielt hunnkrabber kan vandre lange strekninger mot strømmen for å finne en egnet gyteplass. Krabben foretrekker varmere temperaturer og vandrer til dypere og varmere vann (30–50 m) om vinteren. Det er observert krabbe ned til 400 meter.

Krabben må skifte skall for å vokse. Kjønnsmodne krabber skifter skall om høsten. Paring foregår rett etter at hunnen har skiftet skall. Hunnene tar vare på spermen i over ett år og befrukter eggene neste høst. Dermed kan hunnkrabben spise seg opp på næringsrik mat og forberede seg på å ligge halvt nedgravd uten å spise mens eggene utvikler seg. Eldre krabber skifter skall hvert tredje eller fjerde år, men kan likevel produsere rogn to eller tre ganger uten skallskifte. Hunnen fester eggene under ‟halen”, og det tar åtte måneder før eggene klekkes.

Taskekrabbe med rogn. Eggene festes under ‟halen” og klekkes etter åtte måneder. Foto: Erling Svensen / Havforskningsinstituttet

Krabbelarvene flyter fritt i vannmassene i ca. to måneder. De skifter skall sju ganger. Når de bunnslår er de ca. 2,5 mm store, ett år seinere er de ca. 1,5 cm og har skiftet skall flere ganger. Krabben blir kjønnsmoden etter 4–5 år.

Krabben spiser det meste, men foretrekker skjell og børstemark. Mye taskekrabbe holder til i tareskogen, der den beiter aktivt på en lang rekke dyr. Sommer og høst vandrer mange krabber opp i flomålet langs kysten, spesielt om natten, og beiter på blåskjell og i mindre grad på andre organismer som den kan finne her. 

Status, råd og fiskeri

Taskekrabben langs norskekysten regnes som én bestand, og den overvåkes gjennom innsamling av fiskeridata. Selv om fiskepresset er høyt, har fangstratene ligget på samme nivå siden overvåkingen startet i 2001.

Den gjennomsnittlige krabbestørrelsen i fangst har holdt seg stabil, med regionale svingninger som kan forklares med naturlig variasjon. Det siste tiåret har bestanden og følgelig krabbefisket bredt seg nordover. I dag er det størst i Møre og Romsdal, Trøndelag og på Helgelandskysten, men det fiskes nord til Troms. 

Tilgjengelige fiskeridata er veldig begrenset. Ufullstendige oversikter over landinger og fangstrater gjør at vi ikke har god nok oversikt over bestandsutviklingen. I tillegg finnes det et aktivt fritidsfiske på krabbe, som bidrar til et betydelig uregistrert uttak sammen med andre uregistrerte landinger til agnbruk i fisket etter leppefisk og kongsnegl og som bifangst. De begrensede dataene tyder likevel på en stabil bestand og et bærekraftig høstingsnivå. 

Havforskningsinstituttet rapporterer hvert år om bestandens utvikling til ICES (Det internasjonale havforskningsrådet) sin arbeidsgruppe på krabbe. Det fastsettes ingen kvoter for taskekrabbe i Norge, og ICES kommer heller ikke med noe kvoteråd.

Fiskeri

Det norske fisket etter taskekrabbe økte jevnt fra midten av 1990-tallet frem til 2007, da landingene var på over 8 500 tonn. Etter rekordåret 2007 har totallandingene ligget rundt 5 000 tonn. I 2019 ble det landet 5370 tonn krabbe. 

Krabbefisket foregår med teiner fra våren og ut året. Lengden på sesongen har økt de siste årene, og flere driver helårsfiske. Mange har likevel en kortere sesong med hovedfiske i august–oktober. De fleste fartøyene er under 11 m og driver stort sett et kombinasjonsfiskeri, med fiske etter andre arter utenom sesongen for taskekrabbe. I 2018 deltok mer enn 400 båter i fisket etter taskekrabbe på landsbasis.

Forvaltning

Krabbefisket begrenses ikke i form av kvote eller annen deltakerbegrensning. Det er heller ingen begrensninger i antall teiner for kommersielle fiskere. Fritidsfiskere derimot, kan kun benytte opptil 20 teiner hver. Minstemålet nord for Rogaland er på 13 cm skallbredde, fra Rogaland til svenskegrensen er det 11 cm. Minstemålet skal sikre at krabben blir stor nok til å gyte før den fanges. 

Minstemålet skal sikre at krabben blir stor nok til å gyte før den fanges. Foto: Sissel Andersen / Havforskningsinstituttet

Nøkkeltall:

KVOTE/KVOTERÅD 2020: Ingen
MINSTEMÅL: 13 cm skallbredde (11 cm fra Rogaland til svenskegrensen)
NORSK FANGST 2019: 5370 tonn
NORSK FANGSTVERDI 2019: 69 millioner kroner