C:\Users\kjersti\Desktop\Makrelltokt Norskehavet .jpg

Makrell- og økosystemtokt i Norskehavet (2017).

Fotograf: Erlend Astad Lorentzen / Havforskningsinstituttet

Havområdet mellom Norge, Island, Grønland og Svalbard kalles De nordiske hav og består av Norskehavet, Grønlandshavet og Islandshavet. Grensene mellom havene går til dels langs undersjøiske fjellrygger.

Det er hovedsakelig tre vannmasser i både Norskehavet og Barentshavet: atlanterhavsvann, arktisk vann og kystvann. Hvert eneste sekund strømmer om lag 8 millioner tonn varmt og salt vann inn i Norskehavet fra det nordlige Atlanterhavet. Det er åtte ganger summen av alle elver i hele verden!

Miksen av vannmasser med ulik temperatur og saltholdighet i Norskehavet har stor betydning for utbredelsen av plankton og fisk i området. Artsmangfoldet er ikke så stort, men til gjengjeld er det rikelige mengder av de artene som finnes.

Dyreplankton som raudåte, og krepsdyr som krill, finnes i store mengder – viktig middagsmat for fiskebestandene vi driver fiske på; norsk vårgytende sild (NVG-sild), kolmule og makrell. Raudåta er en nøkkelart i økosystemet, og overvintrer i dypet i Norskehavet.

Disse fiskeartene har imidlertid ikke permanent opphold i Norskehavet, men kommer hit på sommerferie. Makrellen har hovedområder lenger sør og vest. Kolmulen gyter i stor grad vest av Storbritannia. Silda beiter i Norskehavet om sommeren, men gyter langs norskekysten og vokser for det meste opp i Barentshavet.