Klimaet i Norskehavet

  • Temperaturen i det innstrømmende atlanterhavsvannet var i 2019 omtrent som normalt
  • Det innstrømmende atlanterhavsvannet hadde betydelig lavere saltholdighet enn normalt.
  • Norskehavet hadde fortsatt høyt varmeinnhold men var vesentlig ferskere enn normalt.

Temperatur og saltholdighet på de faste snittene

I 2019 var det innstrømmende atlanterhavsvannet i det sørligste snittet i Norskehavet, Svinøysnittet, varmere enn normalt i begynnelsen av året mens det resten av året hadde normale temperaturer (Figur 1). Lengre nord, i Gimsøy og Bjørnøya-V snittene, var temperaturen i atlanterhavsvannet normal gjennom året med unntak av slutten av året der temperaturen var under normalen. I gjennomsnitt for 2019 var temperaturen nær normalen for Svinøy, Gimsøy, og Bjørnøya-V snittene (henholdsvis +0,1 oC, -0,1 oC og -0,1 oC relativt til langtidsmidlene) mens den var +0,5 oC over normalen for Sørkapp-V. Saltholdigheten på det innstrømmende atlanterhavsvannet har de siste årene hatt en nedadgående trend, noe som har medført at saltholdigheten er lavere enn normalt på alle snittene. I gjennomsnitt for 2019 var saltholdigheten på snittene 0,08, 0,09, 0,07 og 0,04 lavere enn normalt for henholdsvis Svinøy, Gimsøy, Bjørnøya-V og Sørkapp-V.

Figur 1. Temperatur (venstre figurer) og saltholdighet (høyre figurer) i kjernen av atlanterhavsvannet for snittene: Svinøy, Gimsøy, Bjørnøya-V og Sørkapp-V (bare for august). Verdiene er et gjennomsnitt mellom 50 og 200 meters dyp.

Siden 1970-tallet har atlanterhavsvannet i de faste snittene blitt varmere der 2007 var det varmeste året noensinne for både Svinøy og Gimsøysnittet siden målingene startet i 1977 (Figur 2). Etter 2000 har temperaturårsmidlene som regel vært over langtidsmidlene men de siste årene har temperaturen hatt en nedadgående trend. I 2019 var temperaturen nær langtidsmidlene for alle snittene med unntak av Sørkapp-V der temperaturen var fortsatt over normalen. Atlanterhavsvannet langs kontinentalskråningen ble fra midten av 1990-tallet betydelig saltere frem til 2010-2011 men har avtatt de siste årene. Det er nå oppsiktsvekkende lave saltholdighetsverdier på snittene, og for Svinøy og Gimsøysnittene må man tilbake til slutten av 1970-årene for å finne tilsvarende lave saltholdighetsverdier.

Figur 2. Temperatur- og saltholdlighetsavvik i kjernen av atlanterhavsvannet for Svinøy, Gimsøy, Bjørnøya-V og Sørkapp-V snittene fra 1976 til 2019. Verdiene er et gjennomsnitt mellom 50 og 200 meters dyp. Både et og fem års glidende midler er vist.

Temperaturforholdene i Norskehavet

Målinger fra Norskehavet om våren 2019 viser at temperaturen i det øvre 200 m dyp var høyere enn normalt vest for nullmeridianen (Figur 3). I sør- og nordvestlige områder var temperaturen i enkelte områder 1 °C høyere enn normalt. Øst for null meridianen var temperaturen derimot lavere enn normalt og i enkelte områder var den 0,5 °C lavere enn normalt.

Figur 3. Temperatur (venstre figur) og temperaturavvik (høyre figur), i oC, for mai 2019. Verdiene er midlet mellom a) 0-50 m dyp, b) 50-200 m dyp, c) 200-500 m dyp. Anomali er i forhold til gjennomsnittet for perioden 1995–2017.

Varmeinnholdet i atlantisk vann, midlet over Norskehavet (Figur 4), har siden 2000 vært høyere enn langtidsmiddel. I 2019 var varmeinnholdet fortsatt høyt men det har avtatt siden toppen i 2017. Ferskvanninnholdet var på det laveste i 2010-2011 (dvs., havet var saltere enn normalt), men har økt siden. I 2019 var Norskehavet betydelig ferskere enn det som er normalt, og man må tilbake til 1997 for å finne høyere ferskvanninnhold.

Figur 4. Varme og ferskvanninnholdet om våren 1951-2019 i et område som dekker atlantisk vann i Norskehavet. Verdiene er gitt som avvik fra 1981-2010 middel.

Arktisk vann

Variabilitet i innstrømningen av arktisk vann fra Islandshavet og Grønlandshavet til Norskehavet har potensielt stor effekt fordi egenskapene med hensyn på temperatur og salt er svært ulik atlanterhavsvannet. Mengden av arktisk vann måles flere ganger i året på Svinøysnittet. Figur 5 viser at mengden av arktisk vann har variert mye siden 1970-tallet. Den var høy i slutten av 1970-tallet og på 1990-tallet. Etter 2000-tallet har mengden av arktisk vann sunket og de siste årene har den vært fraværende eller lav, avhengig av klassifiseringen av arktisk vann (se Figur 5). De to siste årene, 2018-2019, har det derimot vært en stor tilførsel av arktisk vann inn i Norskehavet for den ene klassifiseringen av arktisk vann.

Figur 5. Areal av arktisk vann på Svinøysnittet i 0-500 m dyp for to forskjellige klassifiseringer av arktisk vann; temperatur under 3°C og saltholdighet under 34.90 (blå linje) og temperatur under 4°C og saltholdighet under 34.95 (rød linje).