Klimaet i Norskehavet

Temperatur og saltholdighet på de faste snittene

I 2023 var temperaturen i det innstrømmende atlanterhavsvannet nær langtidsmiddelet (1991–2020) gjennom hele året i det sørligste snittet i Norskehavet, Svinøysnittet (figur 1). Lenger nord ble Gimsøy-NV og Bjørnøya-V-snittene bare tatt to ganger i 2023. Temperaturen i atlanterhavsvannet var her over langtidsmiddelet for de to periodene med målinger.

I gjennomsnittet for 2023 var temperaturen over normalen for Gimsøysnittet og ellers nær normalen for de andre snittene, henholdsvis 0,0 ^oC, 0,5 ^oC, 0,3 ^oC og 0,2 ^oC relativt til langtidsmidlene for Svinøy-, Gimsøy-, Bjørnøya-V- og Sørkapp-V-snittene (se også figuren på forsiden). 

Saltholdigheten på det innstrømmende atlanterhavsvannet som strømmer inn i Norskehavet har de siste årene hatt en nedadgående trend, noe som har medført at saltholdigheten nå er betydeligere lavere enn normalt på alle snittene. I gjennomsnitt for 2023 var saltholdigheten på Svinøy-, Gimsøy-, Bjørnøya-V- og Sørkapp-V-snittene henholdsvis 0,05, 0,08, 0,05 og 0,04 lavere enn normalt (se også figuren på forsiden).

Siden 1970-tallet har atlanterhavsvannet i de faste snittene blitt varmere, der 2007 var det varmeste året noensinne for både Svinøy- og Gimsøysnittet siden målingene startet i 1977 (figur 2). Etter 2000 har temperaturårsmidlene som regel vært over langtidsmidlene. De siste årene har temperaturen også hatt en oppadgående trend i Gimsøy-NV og Bjørnøya-V. 

Atlanterhavsvannet langs kontinentalskråningen ble fra midten av 1990-tallet betydelig saltere frem til 2010–2011, men har avtatt de siste årene. I 2020 var det oppsiktsvekkende lave saltholdighetsverdier på alle snittene der man må tilbake til slutten av 1970-årene for å finne tilsvarende lave saltholdighetsverdier. Imidlertid synes det at bunnen ble nådd i 2020 og det har siden vært en liten økning, selv om saltholdigheten er fortsatt betydelig lavere enn langtidsmidlene.

Temperaturforholdene i Norskehavet

Målinger fra Norskehavet våren 2023 viser at temperaturen i det øvre 200 m dyp var lavere enn normalt i store områder. Unntaket er i det sørøstlige Norskehavet der temperaturen var høyere enn normalt (figur 3). Saltholdigheten var våren 2023 lavere enn normalt i nesten hele Norskehavet som følge av innstrømning av ferskere enn normalt atlanterhavsvann til Norskehavet (figur 3). 

Varmeinnholdet i atlantisk vann, midlet over Norskehavet, har siden 2002 vært stort sett høyere enn langtidsmiddel (1991–2020) frem til 2020 (figur 4). Etter toppen i 2017, avtok varmeinnholdet og har vært nær langtidsmiddelet de fire siste årene. Ferskvanninnholdet var på det laveste i 2010 (dvs., havet var saltere enn normalt), men har økt siden. De seks siste årene har Norskehavet vært betydelig ferskere enn normalt, og man må tilbake til midten av 1990-tallet for å finne tilsvarende høyt ferskvanninnhold. 

Arktisk vann

Variabilitet i innstrømningen av arktisk vann fra Islandshavet og Grønlandshavet til Norskehavet har stor effekt på havklimaet i Norskehavet, fordi egenskapene med hensyn til temperatur og salt er svært ulik atlanterhavsvannet. Mengden av arktisk vann måles flere ganger i året på Svinøysnittet og om våren på et tokt som dekker hele Norskehavet. Figur 5 viser at mengden av arktisk vann har variert mye siden 1970-tallet. Den var høy på slutten av 1970-tallet og på 1990-tallet. På 2000-tallet har mengden av arktisk vann sunket og var nærmest fraværende på midten av 2000-tallet. De siste årene, 2017–2023, har tilførselen av arktisk vann inn i Norskehavet økt igjen, og man må tilbake til midten av 1990-tallet for tilsvarende verdier som i 2023.