Gå til hovedinnhold

Klimaet i Norskehavet

Havtemperaturen i det innstrømmende atlanterhavsvannet har gått nedover de siste årene og var i 2020 omtrent som langtidsmiddelet. Det har også siden 2010 vært en nedgang i saltholdigheten i det innstrømmende atlanterhavsvannet, noe som har ført til at Norskehavet er nå vesentlig ferskere enn normalt. Varmeinnholdet i Norskehavet er derimot fortsatt litt over langtidsmiddelet i 2020 og har hatt en jevn nedgang siden rekordverdien i 2017. De siste fire årene har tilførsel av Arktisk vann inn i sørlige Norskehavet økt og mengden av Arktisk vann var i 2020 det høyeste som er observert siden midten av 1990-tallet.

Temperatur og saltholdighet på de faste snittene

I 2020 var temperaturen i det innstrømmende atlanterhavsvannet som normalt gjennom hele året i det sørligste snittet i Norskehavet, Svinøysnittet (Figur 1). Lengre nord, i Gimsøy-NV og Bjørnøya-V snittene, var temperaturen i atlanterhavsvannet også normal på våren men i andre halvdel av året var temperaturen i Gimsøysnittet under normalen. I gjennomsnitt for 2020 var temperaturen nær normalen for Svinøy og litt under normalen for Gimsøy, Bjørnøya-V og Sørkapp-V snittene (henholdsvis 0.0 oC, -0.3 oC, -0.1 oC og -0.2 oC relativt til langtidsmidlene; se også figuren på forsiden). Saltholdigheten på det innstrømmende atlanterhavsvannet som har strømmer inn i Norskehavet har de siste årene hatt en nedadgående trend, noe som har medført at saltholdigheten nå er betydeligere lavere enn normalt på alle snittene. I gjennomsnitt for 2020 var saltholdigheten på Svinøy, Gimsøy, Bjørnøya-V og Sørkapp-V snittene henholdsvis 0.07, 0.10, 0.07 og 0.05 lavere enn normalt.

 

Figur 1. Temperatur (venstre figurer) og saltholdighet (høyre figurer) i kjernen av atlanterhavsvannet for snittene: Svinøy-NV, Gimsøy-NV og Bjørnøya-V. Verdiene er et gjennomsnitt mellom 50 og 200 meters dyp.
​​​​

Siden 1970-tallet har atlanterhavsvannet i de faste snittene blitt varmere der 2007 var det varmeste året noensinne for både Svinøy og Gimsøysnittet siden målingene startet i 1977 (Figur 2). Etter 2000 har temperaturårsmidlene som regel vært over langtidsmiddelet men de siste årene har temperaturen hatt en nedadgående trend, og i 2020 var temperaturen nær eller under langtidsmidlene for alle snittene. Atlanterhavsvannet langs kontinentalskråningen ble fra midten av 1990-tallet betydelig saltere frem til 2010-2011 men har avtatt de siste årene. Det er nå oppsiktsvekkende lave saltholdighetsverdier på alle snittene der man må tilbake til slutten av 1970-årene for å finne tilsvarende lave saltholdighetsverdier. Imidlertid kan det nå synes som om at nedgangen i saltholdigheten i det sørligst snittet har snudd.

Figur 2. Temperatur- og saltholdlighetsavvik i kjernen av atlanterhavsvannet for Svinøy, Gimsøy, Bjørnøya-V og Sørkapp-V snittene fra 1976 til 2020. Verdiene er et gjennomsnitt mellom 50 og 200 meters dyp. Både et og fem års glidende midler er vist.

Temperaturforholdene i Norskehavet

Målinger fra Norskehavet om våren 2020 viser at temperaturen i det øvre 200 m dyp var lavere enn normalt i store områder. Unntaket er i det sørvestlige Norskehavet der temperaturen var høyere enn normalt (Figur 3). Saltholdigheten i Norskehavet var våren 2020 lavere enn normalt i hele Norskehavet som følge av lavere saltholdighet i atlanterhavsvannet som strømmer inn i Norskehavet. 

Varmeinnholdet i atlantisk vann, midlet over Norskehavet (Figur 4), har siden 2000 vært høyere enn langtidsmiddel. I 2020 var varmeinnholdet fortsatt litt over langtidsmiddelet men det har avtatt hvert år siden toppen i 2017. Ferskvanninnholdet var på det laveste i 2010-2011 (dvs., havet var saltere enn normalt), men har økt siden. I 2020 var Norskehavet ferskere enn normalt, og man må tilbake til 1997 for å finne høyere ferskvanninnhold enn det som var i 2019-2020. 
 

Figur 3. Temperatur (øvre figurer) og saltholdighet (nedre figurer) midlet over 0-200 m dyp for mai 2020. Høyre figurer viser avvik i forhold til langtidsgjennomsnittet for perioden 1995-2020. Temperatur har enhet oC mens saltholdighet har enhet psu («practical salinity unit»).

 

 

Figur 4. Varme og ferskvanninnholdet om våren 1951-2020 i et område som dekker atlantisk vann i Norskehavet. Verdiene er gitt som avvik fra 1981-2010 middel.

Arktisk vann

Variabilitet i innstrømningen av arktisk vann fra Islandshavet og Grønlandshavet til Norskehavet har potensielt stor effekt fordi egenskapene med hensyn på temperatur og salt er svært ulik atlanterhavsvannet. Mengden av arktisk vann måles flere ganger i året på Svinøysnittet og om våren på et tokt som dekker hele Norskehavet. Figur 5 viser at mengden av arktisk vann har variert mye siden 1970-tallet. Den var høy på slutten av 1970-tallet og på 1990-tallet. På 2000-tallet har mengden av arktisk vann sunket og var nærmest fraværende på midten av 2000-tallet. De siste årene, 2017-2020, har tilførselen av arktisk vann inn i Norskehavet økt igjen og nærmer seg nå tilsvarende verdier som på midten av 1990-tallet. 

 

Figur 5. Mengden av arktisk vann (saltholdighet<34.9) på Svinøysnittet i 0-500 m dyp for våren og sommeren og i det sørlige Norskehavet (62-68 N, 150-300 m dyp) for mai.