Gå til hovedinnhold

Klimaet i Norskehavet

Havtemperaturen i det innstrømmende atlanterhavsvannet har gått nedover de siste årene og var i 2021 overveiende nær langtidsmiddelet. Siden 2010 har saltholdigheten i det innstrømmende atlanterhavsvannet sunket, noe som har ført til at Norskehavet er nå vesentlig ferskere enn normalt. Varmeinnholdet i Norskehavet var i 2021 nær langtidsmiddelet etter å ha hatt en nedgang siden rekordverdien i 2017. Tilførsel av Arktisk vann inn i sørlige Norskehavet har økt årlig siden 2016 og mengden av Arktisk vann var i 2021 den nest høyeste verdien i tidsserien.

Temperatur og saltholdighet på de faste snittene

I 2021 var temperaturen i det innstrømmende atlanterhavsvannet som normalt gjennom hele året i det sørligste snittet i Norskehavet, Svinøysnittet (Figur 1). Lengre nord, i Gimsøy-NV, var temperaturen i atlanterhavsvannet over langtidsmiddelet gjennom hele 2021 og spesielt i november var den 1oC høyere enn normalt. I Bjørnøya-V snittet var temperaturen i atlanterhavsvannet normal mesteparten av året med unntak av november hvor den også var betydelig høyere enn langtidsmiddelet. I gjennomsnittet for 2021 var temperaturen over normalen for Gimsøysnittet og ellers nær normalen for de andre (henholdsvis -0.1 oC, 0.3 oC, 0.1 oC og 0.2 oC relativt til langtidsmidlene for Svinøy, Gimsøy, Bjørnøya-V og Sørkapp-V snittene; se også figuren på forsiden). Saltholdigheten på det innstrømmende atlanterhavsvannet som har strømmer inn i Norskehavet har de siste årene hatt en nedadgående trend, noe som har medført at saltholdigheten nå er betydeligere lavere enn normalt på alle snittene. I gjennomsnitt for 2021 var saltholdigheten på Svinøy, Gimsøy, Bjørnøya-V og Sørkapp-V snittene henholdsvis 0.05, 0.04, 0.09 og 0.03 lavere enn normalt. 

 

graferer som viser temperatur korttid
Figur 1. Temperatur (venstre figurer) og saltholdighet (høyre figurer) i kjernen av atlanterhavsvannet for snittene: Svinøy-NV, Gimsøy-NV og Bjørnøya-V. Verdiene er et gjennomsnitt mellom 50 og 200 meters dyp. ​​​​

Siden 1970-tallet har atlanterhavsvannet i de faste snittene blitt varmere der 2007 var det varmeste året noensinne for både Svinøy og Gimsøysnittet siden målingene startet i 1977 (Figur 2). Etter 2000 har temperaturårsmidlene som regel vært over langtidsmiddelet men i de siste årene har temperaturen hatt en nedadgående trend. Atlanterhavsvannet langs kontinentalskråningen ble fra midten av 1990-tallet betydelig saltere frem til 2010-2011 men har avtatt de siste årene. I 2020 var det oppsiktsvekkende lave saltholdighetsverdier på alle snittene der man må tilbake til slutten av 1970-årene for å finne tilsvarende lave saltholdighetsverdier. Imidlertid kan det nå synes som om at bunnen ble nådd i 2020 og det var i 2021 observert en liten økning i saltholdighet.

graferer som viser temperatur langtid
Figur 2. Temperatur- og saltholdlighetsavvik i kjernen av atlanterhavsvannet for Svinøy, Gimsøy, Bjørnøya-V og Sørkapp-V snittene fra 1976 til 2021. Verdiene er et gjennomsnitt mellom 50 og 200 meters dyp. Både et og fem års glidende midler er vist.

Temperaturforholdene i Norskehavet

Målinger fra Norskehavet om våren 2021 viser at temperaturen i det øvre 200 m dyp var lavere enn normalt i store områder. Unntaket er i det sørvestlige Norskehavet der temperaturen var høyere enn normalt (Figur 3). Saltholdigheten i Norskehavet var våren 2021 lavere enn normalt i hele Norskehavet som følge av innstrømning av ferskere enn normalt atlanterhavsvann inn i Norskehavet (Se Figur 2). 

Varmeinnholdet i atlantisk vann, midlet over Norskehavet (Figur 4), har siden 2002 vært stort sett høyere enn langtidsmiddel. Etter toppen i 2017 har den avtatt og var i 2020-2021 nær langtidsmiddelet. Ferskvanninnholdet var på det laveste i 2010-2011 (dvs., havet var saltere enn normalt), men har økt siden. I 2021 var Norskehavet betydelig ferskere enn normalt, og man må tilbake til midten av 1990-tallet for å finne høyere ferskvanninnhold enn det som har vært de siste fire årene. 
 

temperatur og saltholdighet i kartmodell

Figur 3. Temperatur (øvre figurer) og saltholdighet (nedre figurer) midlet over 0-200 m dyp for mai 2021. Høyre figurer viser avvik i forhold til langtidsgjennomsnittet for perioden 1995-2021. Temperatur har enhet oC mens saltholdighet har enhet psu («practical salinity unit»).

 

 

diagram over avvik
Figur 4. Varme og ferskvanninnholdet om våren 1951-2021 i et område som dekker atlantisk vann i Norskehavet. Verdiene er gitt som avvik fra 1991-2020 middel.

Arktisk vann

Variabilitet i innstrømningen av arktisk vann fra Islandshavet og Grønlandshavet til Norskehavet har stor effekt på havklimaet i Norskehavet fordi egenskapene med hensyn på temperatur og salt er svært ulik atlanterhavsvannet. Mengden av arktisk vann måles flere ganger i året på Svinøysnittet og om våren på et tokt som dekker hele Norskehavet. Figur 5 viser at mengden av arktisk vann har variert mye siden 1970-tallet. Den var høy på slutten av 1970-tallet og på 1990-tallet. På 2000-tallet har mengden av arktisk vann sunket og var nærmest fraværende på midten av 2000-tallet. De siste årene, 2017-2021, har tilførselen av arktisk vann inn i Norskehavet økt igjen og man må tilbake til midten av 1990-tallet for tilsvarende verdier som i 2021. 

 

grafisk framstilling av menge artisk vann
Figur 5. Mengden av arktisk vann (saltholdighet<34.9) på Svinøysnittet i 0-500 m dyp for våren og sommeren og i det sørlige Norskehavet (62-68 N, 150-300 m dyp) for mai.