Klimaet i Norskehavet

Temperatur og saltholdighet på de faste snittene

I 2025 var temperaturen i det innstrømmende atlanterhavsvannet over langtidsmiddelet (1991–2020) på våren og sommeren i alle snittene i Norskehavet (figur 1). Spesielt i Svinøysnittet var sommertemperaturen betydelig over middelet. På høsten var temperaturen i atlanterhavsvannet lik langtidsmiddelet for de nordligste snittene, Gimsøy-NV og Bjørnøya-V. Svinøysnittet er ikke tatt etter sommeren.

I gjennomsnittet for 2025 var temperaturen rundt 0,3⁰C over normalen for alle snittene relativt til langtidsmidlene for Svinøy-, Gimsøy-, og Bjørnøya-V-snittene.

Saltholdigheten på det innstrømmende atlanterhavsvannet som strømmer inn i Norskehavet har i flere år hatt en nedadgående trend, noe som har medført at saltholdigheten har vært betydeligere lavere enn normalt på alle snittene. Dette har nå snudd og i de siste årene har saltholdigheten i det innstrømmende atlanterhavsvannet økt og er nå lik eller over langtidsmidlene i sør men fortsatt under langtidsmiddelet i nord (figur 1).

Siden 1970-tallet har atlanterhavsvannet i de faste snittene blitt varmere, der 2007 var det varmeste året noensinne for både Svinøy- og Gimsøysnittet siden målingene startet i 1977 (figur 2). Etter 2000 har temperaturårsmidlene som regel vært nær eller over langtidsmidlene. De siste årene har temperaturen hatt en oppadgående trend i Gimsøy-NV og Bjørnøya-V-snittene mens lengre sør, i Svinøysnittet, har temperaturen i det innstrømmende atlanterhavsvannet vært nær langtidsmiddelet siden midten av 2010-tallet.

Atlanterhavsvannet langs kontinentalskråningen ble fra midten av 1990-tallet betydelig saltere frem til 2010–2011, men har avtatt de siste årene. I 2020 var det oppsiktsvekkende lave saltholdighetsverdier på alle snittene der man må tilbake til slutten av 1970-årene for å finne tilsvarende lave saltholdighetsverdier. Imidlertid ble bunnen nådd i 2020 og det har siden vært en økning. Saltholdigheten er nå over langtidsmiddelet i Svinøysnittet og nær langtidsmidlene lengre nord.
 

Temperaturforholdene i Norskehavet

Målinger fra Norskehavet våren 2025 viser at temperaturen i det øvre 200 m dyp var 0-1⁰C varmere enn normalt i østlige området og 0-1⁰C kaldere enn normalt i vestlige området (figur 3). Saltholdigheten var våren 2025 lavere enn normalt i nesten hele Norskehavet. Dette er et resultat av at det innstrømmende atlanterhavsvannet til Norskehavet har over flere år vært ferskere enn normalt. I sørøstlige område er derimot saltholdholdigheten høyere enn normalt som et resultat av at det innstrømmende vannet er nå saltere enn normalt (figur 3).

Varmeinnholdet i atlantisk vann, midlet over Norskehavet, har siden 2002 og frem til 2020 vært stort sett høyere enn langtidsmiddel (1991–2020) (figur 4). Etter toppen i 2017, avtok varmeinnholdet og har vært nær langtidsmiddelet de seks siste årene. Ferskvanninnholdet var på det laveste i 2010 (dvs., havet var saltere enn normalt), men har økt siden. De åtte siste årene har Norskehavet vært betydelig ferskere enn normalt, og man må tilbake til midten av 1990-tallet for å finne tilsvarende høyt ferskvanninnhold. 

Arktisk vann

Variabilitet i innstrømningen av arktisk vann fra Islandshavet og Grønlandshavet til Norskehavet har stor effekt på havklimaet i Norskehavet, fordi egenskapene med hensyn til temperatur og salt er svært ulik atlanterhavsvannet. Mengden av arktisk vann måles flere ganger i året på Svinøysnittet og om våren på et tokt som dekker hele Norskehavet. Figur 5 viser at mengden av arktisk vann har variert mye siden 1970-tallet. Den var høy på slutten av 1970-tallet og på 1990-tallet. På 2000-tallet har mengden av arktisk vann sunket og var nærmest fraværende på midten av 2000-tallet. De siste årene, 2017–2025, har tilførselen av arktisk vann inn i Norskehavet økt igjen, og man må tilbake til midten av 1990-tallet for tilsvarende verdier som for de siste årene.