Klimaet i Barentshavet

Havklima-variasjoner gjennom året 2025

Overflatetemperaturene i både det sørlige og nordlige Barentshavet lå litt over eller nær sesongmiddelet i første halvdel av 2025 (figur 1). I løpet av sommeren økte overflatetemperaturene, og i august-september hadde de steget til rundt 5⁰C over sesongmiddelet i sør og vel 3⁰C over middelet i nord. Dette var knyttet til en marin varmebølge. Havoverflaten forble varmere enn sesongmiddelet i resten av 2025.

Sjøtemperatur og saltholdighet i Barentshavet overvåkes i to faste snitt: Fugløya-Bjørnøya og Vardø-Nord. Disse snittene fanger opp atlanterhavsvannet som går inn i Barentshavet fra sørvest. Sjøtemperaturen fra de faste snittene bekrefter variasjonen som vises i overflatetemperaturen. Atlanterhavsvannet lå 0,1-0,5⁰C over langtidsmiddelet (1991-2020) frem mot sommeren 2025, men økte noe i august-september.

Arealet av sjøis i det sørlige Barentshavet lå under eller nær langtidsmiddelet i hele 2025 (figur 1). I det nordlige Barentshavet var isdekket svært variabelt i starten av året, men fra juni av lå det godt under langtidsmiddelet.

Sommeren 2025

Observasjoner fra august-september viser temperaturer 0,5-1,5⁰C over langtidsmiddelet i øverste 50 meterne av norsk del av Barentshavet (figur 2 – øvre figurer). Området i vest og nord hadde de høyeste temperaturavvikene.

Lengre ned i vannsøylen (50-200 m) var temperaturene nærmere langtidsmiddelet, bortsett fra rundt Svalbard hvor det var betydelig varmere enn middelet (figur 2 – nedre figurer). Det var imidlertid et større område øst av Svalbard som hadde temperaturer som lå under langtidsmiddelet.

En profilerende Argobøye som drev gjennom Barentshavet fra juni 2022 til januar 2026 viser tydelig varmebølgen som ble observert der sommeren 2024 (figur 3). En ny varmebølge ble observert også på sensommeren 2025. Begge varmebølgene var begrenset til de øverste 30-50 m av havet.

Langtidssendringer i Barentshavet

Tidsseriene fra snittene Fugløya-Bjørnøya og Vardø-Nord viser at atlanterhavsvannet på sensommeren i Barentshavet har hatt en generell oppadgående trend siden slutten av 1970-tallet (figur 4). Totalt sett har økningen vært på mellom en og to grader. Slutten av 1970-tallet var en ganske kald periode, så deler av økningen i sjøtemperatur etter dette kan knyttes til naturlig klimavariabilitet.

Også i 1930 og 1950-årene var det varmt i Barentshavet, men ikke fullt så varmt som i årene etter 2006. Temperaturen i det innstrømmende atlanterhavsvannet var spesielt høy i 2006 og 2015. Etter 2015 minket temperaturene frem mot 2019, men i de siste fire-fem årene har temperaturene igjen økt, spesielt om sommeren. På sensommeren 2025 var atlanterhavsvannet omkring 0.8⁰C varmere enn langtidsmiddelet. Variasjonen i temperatur i atlanterhavsvannet i det sørlige Barentshavet bestemmes i stor grad av temperaturene i Norskehavet og mengden innstrømmende atlanterhavsvann.

Saltholdigheten i atlanterhavsvannet økte fra 1977 og mot 2010-2011, men falt så kraftig igjen frem mot 2018-2019 (figur 4). I det vestlige Barentshavet var den da nesten på samme nivå som den var under den kalde (og ferske) perioden på slutten av 1970-tallet. Saltholdigheten har økt noe de siste fem årene og ligger nå nær langtidsmiddelet.

Det er tydelige variasjoner og endringer i mengden atlanterhavsvann som strømmer inn i området (figur 5). Perioden 1997-2006 hadde svært varierende innstrømming. Perioden 2007-2020 hadde ganske stabil innstrømming om vi ser bort fra ekstremårene 2015-2016. Fra 2021 har innstrømmingen vært svak, spesielt tidlig om sommeren og på høsten.