Klimaet i Barentshavet

Havklima-variasjoner gjennom året 2023

Det sørlige Barentshavet hadde i mesteparten av 2023 høyere overflatetemperaturer og mindre sjøis enn sesongmiddelet (figur 1). Det var spesielt varmt i august 2023, med overflatetemperaturer som var nesten 5 ^oC høyere enn det som er vanlig. Utover høsten 2023 sank imidlertid overflatetemperaturene og arealet av sjøis omtrent til sesongmiddelet. 

Det nordlige Barentshavet viste mye samme variasjon gjennom året som i sør. Sensommer og tidlig høst var varmest, med overflatetemperaturer som lå 2–2,5 ^oC over sesongmiddelet (figur 1). Også her sank overflatetemperaturen til sesongmiddelet på høsten 2023 og holdt seg slik utover vinteren 2024. 

Sjøtemperatur og saltholdighet i Barentshavet overvåkes i to faste snitt: Fugløya–Bjørnøya og Vardø–Nord. Disse snittene fanger opp atlanterhavsvannet som går inn i Barentshavet fra sørvest. Sjøtemperaturen fra de faste snittene bekrefter at temperaturforholdene sent på høsten 2023 og tidlig på vinteren 2024 lå nær sesongmiddelet.

Arealet av sjøis Barentshavet om vinteren har vært svært variabelt de siste årene. Både vinteren 2023 og vinteren 2024 varierte det mellom å være godt under og like over sesongmiddelet (figur 1).    

Langtidssendringer i det sørlige Barentshavet

Tidsseriene fra snittene Fugløya–Bjørnøya og Vardø–Nord viser at atlanterhavsvannet på sensommeren i Barentshavet har hatt en generell oppadgående trend siden slutten av 1970-tallet (figur 2). Totalt sett har økningen vært på mellom én og to grader. Slutten av 1970-tallet var en ganske kald periode, så deler av økningen i sjøtemperatur etter dette kan knyttes til naturlig klimavariabilitet.

Også i 1930- og 1950-årene var det varmt i Barentshavet, men ikke fullt så varmt som i årene etter 2006. Rekordårene med tanke på temperatur i det innstrømmende atlanterhavsvannet kom i 2006 og 2015. Etter 2015 minket temperaturene frem mot 2019, men i de siste tre–fire årene har temperaturene igjen økt. På sensommeren 2023 var atlanterhavsvannet omkring 0,1–0,5 ^oC varmere enn langtidsmiddelet. Variasjonen i temperatur i atlanterhavsvannet i det sørlige Barentshavet bestemmes i stor grad av temperaturene i Norskehavet og mengden innstrømmende atlanterhavsvann.

Saltholdigheten i atlanterhavsvannet økte fra 1977 og mot 2010–2011, men falt så kraftig igjen frem mot 2018–2019 (figur 2). I det vestlige Barentshavet var den da nesten på samme nivå som den var under den kalde (og ferske) perioden på slutten av 1970-tallet. Saltholdigheten har økt noe de siste fire årene, men den er fremdeles godt under langtidsmiddelet.

Det er ingen trend i mengden atlanterhavsvann som strømmer inn i området, men tydelige variasjoner i perioder som kan vare i noen få år (figur 3). Årene 2006 og 2015–2016 var ekstreme år med svært høy innstrømming i deler av året. Etter ekstremvinteren 2015–2016 holdt innstrømmingen seg lav og relativt stabil frem til våren 2020, hvor den sank ytterligere til et minimum. Innstrømmingen fra våren 2020 til våren 2022 var svært lav, og nedgangen fra 2015–2016 til 2022 var på mer enn 70 %. Reduksjonen i innstrømming tidlig på sommeren var spesielt sterk, nesten 90 %. Denne innstrømmingen bringer med seg dyreplankton inn i Barentshavet, og en slik nedgang kan derfor få stor betydning for økosystemet.

Endringer i det nordlige Barentshavet 2012–2023

Det nordlige Barentshavet er ikke like sterkt påvirket av atlanterhavsvannet som den sørlige delen, og kan derfor utvikle seg litt annerledes. For eksempel ser vi at temperaturene i det nordvestlige Barentshavet på sensommeren 2023 var 0,5 ^oC lavere enn langtidsmiddelet (1991–2020), til tross for at temperaturene i sør samtidig var 0,1–0,5 ^oC høyere enn det samme langtidsmiddelet (figur 4).

I 2012–2014 ble overvåkningen av det nordvestlige Barentshavet styrket med et nytt fast snitt nord av Svalbard, Hinlopensnittet, og en forlengelse av Vardø–Nord-snittet helt opp til 81^oN (figur 5). Hinlopensnittet viser at området nord av Svalbard hadde høye temperaturer i årene 2016–2019, og var noe kaldere i årene 2020–2022. Sensommeren 2023 var temperaturene omtrent som middelet for 10-årsperioden 2014–2023.

Den nordlige forlengelsen av Vardø–Nord-snittet dekker de arktiske delene av det nordlige Barentshavet. Også i disse områdene ser vi tydelige endringer i temperaturforholdene i perioden 2016–2018 (figur 5). Temperaturen endrer seg fra maksimum i 2016 og 2018 til ganske kalde forhold i 2019–2023. Det er altså klart at det nordlige Barentshavet fremdeles er ganske kaldt, til tross for økende temperaturer i sør.

Havklima og is

Mye varme i det innstrømmende atlanterhavsvannet fører vanligvis til større områder dekket av varmt atlanterhavsvann, som igjen ofte fører til store isfrie områder i Barentshavet. Det er en tydelig sammenheng mellom den økende trenden i temperatur i atlanterhavsvannet over de siste nesten 50 årene og en tilsvarende nedadgående trend i isdekket, spesielt om vinteren (figur 6). Det er også en klar sammenheng mellom variasjoner i temperatur og isdekke på mellomårlig skala, men ofte med et ett-års forsinkelse mellom temperaturøkning og isdekket areal. Nedgangen i temperatur i atlanterhavsvannet fra 2015–2016 til 2019 speiles i en økning i isdekket areal i samme periode, og økningen i temperatur etter 2020 fører til en tilsvarende nedgang i mengde sjøis.