Tema: Klimastatus

Overflatetemperaturene i de norske havområdene var i 2025 mellom 0,5 og 2,5°C over langtidsmidlene for perioden 1991–2020. Det var spesielt varmt i overflaten vest og nord av Svalbard og helt øst i Barentshavet, men ofte begrenset til de øverste 20-50 m av havet. I de øvre 200 m har havtemperaturene i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet vært rundt 0,25°C over langtidsmidlene de siste tre årene. Sjøtemperaturen i kystområdene har derimot vært 0,5-1,2°C over langtidsmiddelet i samme periode, og var i 2025 høyere enn noen gang tidligere.

Havforskningsinstituttets måleserier viser at sjøtemperaturene i de øverste 200 m av havet har økt de siste 40 årene, men også at det er tydelige naturlige variasjoner som gir lavere temperaturer i perioder. Alle havområdene hadde en ganske kald periode på 1990-tallet og en tydelig oppvarming tidlig på 2000-tallet. For nordlige Nordsjøen, det sørvestlige Barentshavet og kystområdene ble dette etterfulgt av noen kaldere år rundt 2010, før en ny varm periode slo til. Etter 2018 har imidlertid sjøtemperaturene i det sørvestlige Barentshavet og det sørlige Norskehavet minket. Sjøtemperaturene i Nordsjøen og ved kysten har derimot holdt seg høye eller økt enda mer. Kysten langs Sør- og Vestlandet var rekordvarm i 2025, og på høsten ble det observert høyere sjøtemperaturer enn noen gang tidligere langt ned i havet ved kysten. Kysten utenfor Lofoten-Tromsø var også varm i 2025, men ikke like varm som i sør. Både i 2024 og 2025 har det vært kraftige marine varmebølger på sensommeren i disse nordlige områdene.

Naturlige variasjoner i havtemperatur vil alltid være til stede, og endrer ikke på at en gjennomgående global temperaturøkning hever temperaturkurven oppover, slik at både de høyeste og de laveste temperaturene generelt blir høyere enn tidligere.

De marine varmebølgene som ble observert sensommeren 2024 og 2025 er også observert med profilerende bøyer (Argo bøyer) i nordlige Norskehavet, og i 2025 var sommertemperaturen der over 2°C høyere enn langtidsmidellet. Selv om denne ekstremvarmen rakk ned til bare ca. 30 m var sommeren i 2025 varmere enn normalt ned 200 m dyp. I dypet under (500-800 m) har temperaturen derimot vært lik eller lavere enn langtidsmiddelet siden 2019. Dypere nede har det pågått en oppvarming de siste 30 årene, og temperaturen i det intermediære laget (~1000 m) og dyphavet (~2000 m) har i denne perioden steget med henholdsvis 0,3°C og 0,15°C. Dette skyldes innblanding av varmere intermediært/dypvann fra Grønlandshavet. For mer informasjon, se Mork mfl. 2025 (Journal of Geophysical Research - Oceans).

Overvåkning av havet er helt essensielt for å kunne karakterisere tilstanden i havmiljøet, beskrive klimaendringer og vurdere de fysiske forhold relevant for biologisk produksjon. Lange, kvalitetssikrede dataserier er av avgjørende betydning innen overvåkningen. Dataseriene kommer hovedsakelig fra faste snitt, drivende bøyer og regionale dekninger av norske havområder som overvåkes regelmessig.