Publisert: 04.06.2019 Oppdatert: 27.03.2023
Temperaturforholdene i 2022 var høyere enn langtidsmidlene for perioden 1991-2020 i Nordsjøen, Skagerrak og ved Gimsøy, og var ellers nær langtidsmidlene. Saltholdigheten var betydelig lavere enn langtidsmidlene i nesten alle de norske havområdene.
![]() |
![]() |
Temperatur- (venstre figur) og saltholdighets- (høyre figur) avvik for 2022 i kjernen av atlanterhavsvannet på de faste snittene, midlet mellom 50-200 m dyp (referanseperiode er 1991-2020). |
I store trekk varierer temperatur og saltholdighet i de norske havområdene i takt. Over en 30-års periode steg temperaturen og saltholdigheten i det innstrømmende atlanterhavsvannet frem til ca. midten av 2000-tallet og var da rekordhøye (se figur under). De siste årene har derimot både temperaturen og saltholdigheten avtatt, og saltholdigheten er nå under langtidsmidlene. Se lengre ned for status i de forskjellige havområdene.
![]()
|
![]()
|
Temperatur (venstre figur) og saltholdighet (høyre figur) i kjernen av atlantisk vann på tre snitt, midlet mellom 50-200 m dyp. Dataene er glattet med et (tynn linje) og fem (tykk linje) års midler. |
Overvåkning av havet er helt essensielt for å kunne karakterisere tilstanden i havmiljøet, beskrive klimaendringer og vurdere de fysiske forhold relevant for biologisk produksjon. Lange, kvalitetssikrede dataserier er av avgjørende betydning innen overvåkningen. Dataseriene kommer hovedsakelig fra faste snitt og regionale dekninger av norske havområder som overvåkes regelmessig.