Tema: Klimastatus

C:\Users\kjersti\Desktop\Klimastatus 2019\HI-046443 (2).jpg
Fotograf: Liv Eva W

Oppvarmingen har avtatt de siste årene, samtidig som saltholdigheten har sunket i de norske havområdene.

Temperaturforholdene i 2019 var lik langtidsmidlene for perioden 1981–2010. Samtidig var saltholdigheten betydelig lavere enn normalt i de norske havområdene.

Temperatur (venstre) og saltholdighet (høyre), anomali for 2019 i kjernen av atlantisk vann på de faste snittene, midlet mellom 50–200 m dyp.

I store trekk varierer temperatur og saltholdighet i de norske havområdene i takt. Over en 30-års periode steg temperaturen og saltholdigheten i det innstrømmende atlanterhavsvannet frem til ca. midten av 2000-tallet og var da rekordhøye (se figur under). De siste årene har derimot både temperaturen og saltholdigheten avtatt, og for saltholdigheten må man tilbake til slutten av 1970-tallet for å finne tilsvarende lave verdier. Se lengre ned for status i de forskjellige havområdene. 

 

 

Temperatur (venstre) og saltholdighet (høyre) i kjernen av atlantisk vann på tre snitt, midlet mellom 50–200 m dyp. Dataene er glattet med fem års midler.

Overvåkning av havet er nødvendig for å kunne karakterisere tilstanden i havmiljøet, beskrive klimaendringer og vurdere fysiske forhold som er relevant for biologisk produksjon. Lange, kvalitetssikrede dataserier er av avgjørende betydning innen overvåkningen. Dataseriene kommer hovedsakelig fra faste snitt og regionale dekninger av norske havområder som overvåkes regelmessig.

Klimaet ved kysten

Det er fortsatt varmt i både overflatevannet og i det atlantiske dypvannet langs hele norskekysten, men den kraftige oppvarmingen som ble registrert på 1990- og 2000-tallet har avtatt noe de siste årene. Temperaturnivået i det atlantiske dypvannet i perioden 2000-09 lå ca. 0,7oC høyere enn for hele perioden 1940-89. Utenfor Skrova har de siste 20 årene vært like varme, mens det er registrert 0,1oC avkjøling i dypvannet i Sognesjøen.

Klimaet i Norskehavet

  • Temperaturen i det innstrømmende atlanterhavsvannet var i 2019 omtrent som normalt
  • Det innstrømmende atlanterhavsvannet hadde betydelig lavere saltholdighet enn normalt.
  • Norskehavet hadde fortsatt høyt varmeinnhold men var vesentlig ferskere enn normalt.

Klimaet i Barentshavet

Havtemperaturen i det innstrømmende atlanterhavsvannet til Barentshavet har gått nedover de siste årene, og temperaturene i 2019 var nær langtidsmiddelet. Dette er på samme nivå som de var tidlig på 2000-tallet, og har sammenheng med lavere temperaturer i Norskehavet. På sensommeren 2019 hadde mesteparten av det vestlige Barentshavet temperaturer på 0-0,5oC under langtidsmiddelet, mens i de østlige delene var det fremdeles temperaturer over langtidsmiddelet. Utbredelsen av varmt atlanterhavsvann i Barentshavet var på sitt største i 2016, og gav da et minimum i isutbredelse i området. Etter dette har utbredelsen av atlanterhavsvann gått ned og området dekket av is økt.

Klimaet i Nordsjøen og Skagerrak

Sjøtemperaturene i Nordsjøen og Skagerrak har holdt seg høye gjennom hele 2019 både i overflaten og i dypvannet. Selv om sommeren ikke varmet opp Nordsjøen like kraftig som året før, så gjorde en mild vinter at varmeinnholdet total sett økte i 2019. Innstrømningen av atlantisk dypvann har holdt seg lav og fortsetter samme trend som for de siste 6-7 årene. Det er ikke registrert noen utskiftning av bunnvannet i Skagerrak i 2019, men siste fornyelse skjedde våren 2018 etter rundt fem års stagnasjon.