Økosystemtoktet i Barentshavet

R:\info\ARBEIDSOMRÅDE\Nye temasider - Klar til publisering\Hav, kyst og fjord ferdig\Økosystemtokt i Barentshavet 2018. Anders Fuglevik, Erlend Langhelle, Irene Huse, Stine Karlsson og Holly Ann Perryman sorterer fangsten fra en bunntrål. Foto Erlend A Lorentzen HI.jpg

Økosystemtokt i Barentshavet 2018. Anders Fuglevik, Erlend Langhelle, Irene Huse, Stine Karlsson og Holly Ann Perryman sorterer fangsten fra en bunntrål. 

Fotograf: Erlend A Lorentzen HI

Økosystemtoktet i Barentshavet er Havforskningsinstituttets største enkelttokt. Toktet gjennomføres en gang i året i samarbeid med PINRO, vårt søsterinstitutt i Murmansk.

Her kan du bl.a.  finne ut mer om hvordan toktet driftes, hva som blir undersøkt, hvem som bruker resultatene, utbredelseskart fordelt på arter og år samt hvordan rapportene er presentert.

Delundersøkelser som inngår fast i toktet

Marint miljø

  • Temperatur
  • Saltholdighet
  • Strømforhold
  • Havforsuring
  • Forurensning (inkl. periodesjekk av radioaktiv stråling)
  • Havsøppel

Planktonsamfunn

  • Plankton, biomasse og fordeling

Fiskerekruttering

  • Årets yngel av torsk, hyse, lodde, sild og sei

Pelagiske fiskebestander

  • Lodde
  • Polartorsk
  • Sild
  • Kolmule

Bunnfiskbestander

  • Torsk
  • Hyse
  • Sei
  • Blåkveite
  • Uerarter
  • Steinbitarter
  • Kolmule

Ikke-kommersielle fiskearter (biodiversitet)

  • Pelagisk
  • Bunnfisksamfunn

Kommersielle skalldyr

  • Dypvannsreke

Bunndyrsamfunn

  • Artsdiversitet
  • Antall og mengdeforekomster

Sjøpattedyr

Sjøfugl

Struktur

Struktur (Project organization)

Økotoktet blir planlagt gjennom hele året.

 Hvordan tidsforløpet fordeler seg i helt spesielle arbeidsoppgaver gjennom året, kan du lese under ”Planlegging”.

Hvordan årets økotokt er bygget opp for å ivareta alle sine leveranser leser du under ”Organisering”.

Hvordan arbeidsoppgaver gjennomføres kan du lese under ”Arbeidsgrupper”. 

Økotokt-teamet består av fire personer som er ansvarlige for å drifte toktet. Økotoktet i Barentshavet er et samarbeidsprosjekt med PINRO og begge partnere er involvert i planlegging, gjennomføring av tokt samt rapportering.

 

Jan Erik Stiansen har hovedansvaret for økonomi og budsjettering av arbeid på land og på sjøen.
Geir Odd Johansen har ansvaret for toktdesign, toktgjennomføring, kontinuerlig koordinering av båtene, dataoverføring gjennom tett dialog med toktledere.
  Herdis Mørk Langøy har ansvaret for å koordinere innsats innen alle fag (fisk, plankton, hval, benthos, forurensning, klima etc) som blir utført for å få et best mulig balansert tokt for alle disiplinene.
Gro I. van der Meeren har ansvar for toktrapporteringen og oppfølging av informasjon og nettside

 

Planlegging

Økotoktet planlegges minst et år i forveien, da neste års tokt bygger på rutiner, erfaringer og innspill fra evalueringen som skjer kort tid etter toktslutt hvert år. Båtene bestilles året i forveien, økonomien må diskuteres og godkjennes.

I løpet av perioden fra toktslutt til neste års toktstart skal toktruten avtales mellom Havforskningsinstituttet og PINRO, personell bookes til å ivareta alle arbeidsoppgavene om bord innen opparbeidelse av fisk, dyre- og planteplankton, bunndyr, pattedyr, fugl og prøvetaking av forurensning og næring, målinger temperatur, saltinnhold og dypet i havet. Norske og russiske forskerne møtes i mars og diskuterer toktforløpet som involverer 3 norske og opp til 3 russiske båter som skal dekke hele Barentshavet samtidig og bruke mest mulig standardiserte måle- og innsamlingsmetoder. Det søkes også om tillatelse for at norske båter kan bistå i russisk sone, om nødvendig, og visa versa. I tillegg utlyses plass for ekstra prøvetaking og gjesteforskere så langt det vil være plass om bord, uten at det hemmer eller forsinker eller kommer i veien for økotoktprøvetakingen.

Etter toktet og evalueringsmøtet møtes forskerne direkte eller via nettkommunikasjon og sammenstiller sine data, lager figurer og skriver en samlet toktrapport fra alle de norske og russiske båtene. Dataene og resultatene blir brukt i arbeidsgrupper og fagutvalg for fastsetting av fiskekvoter, miljøstatus, og en lang rekke forskningsmessige programmer, nasjonalt og internasjonalt. De har bidratt til, og vil bidra til en rekke faglige publikasjoner og bedre forståelse for tilstand og endringer i Barentshavet. Rutinene med planlegging, gjennomføring, evaluering og rapportering er utviklet for å sikre kvaliteten på det som gjøres og leveres, og for stadig å utvikle stadig bedre og mer effektive norsk-russisk økotokt hvert år.

Organisering

Økotoktet krever planlegging, gjennomføring, og datatilgjengelighet hvor flere kompetansefelt jobber sammen. Derfor er ledelsen av toktet delt opp i flere arbeidsblokker.

En av disse arbeidsblokkene er for utvikling og kompetanse – og her jobbes det kontinuerlig for å gjøre det felles norsk-russiske økotoktet stadig bedre. Økotoktet har flere tilleggsmoduler. Dette består av prosjekter og programmer som ønsker data fra Økotoktet, og derfor deltar med personell eller vha bestillinger for å kunne opparbeide prøver som er viktige for kunnskapsinnhentingen.

Arbeidspakker

Team Økotokt består av fire-fem personer.

  1. Den forskningsmessige delen av Økotoktet tar ansvar for å koordinere innsats innen alle fag (fisk, plankton, hval, bunndyr, forurensning, klima osv) som blir utført for å få et best mulig balansert tokt for alle disiplinene. Her skal det tas ansvar for både en kartlegging av årets situasjon, men også forståelse for hvorfor vi finner de resultatene som vi gjør. Derfor er en tydelig målsetting høyt prioritert, i tillegg til et innsamlingsdesign som viser hvordan arter er fordelt. Også hvorfor de er fordelt slik de er i år, og sammenligning med alle tidlige år blir viktig å synliggjøre. Hvordan innsamlingsstasjoner blir plassert i undersøkelsesområdet, hvilke ekspertise som deltar på økotoktet og rutinene der data blir innhentet fra båt til båt, blir debattert og evaluert.
     
  2. Koordineringen av Økotoktet må til for å få de impliserte båtene til å bli rett utstyrt med standardiserte redskaper samt opplært og standardisert personell. Personell, gjesteforskere og studenter må fraktes til og fra båtene som starter fra både Norge og Svalbard. I det båtene legger fra kai må alt være klart. Under selve toktet må båtene koordineres seg imellom kontinuerlig. Data må overføres fra båt til båt underveis, og avgjørelser tas av de enkelte toktlederne.
     
  3. Når toktet er slutt, skal alle data samles og gjøres tilgjengelige i norske og russiske databaser. Prøver skal sendes til opparbeidelse. Resultatene fra Økotoktet brukes til å beregne mengde- og biomasseestimater på kommersielle fiskeslag og på fiskeyngel. Data brukes også inn i miljøovervåkning (Forvaltningsplaner og den bilaterale miljøvernkommisjonen) samt flere prosjekter og programmer. Teknisk (toktrapport) og faglige (ICES) rapporter skal skrives og godkjennes av både norsk, russisk og internasjonal side. Toktet leverer blant annet uvurderlige data til ICES regionale arbeidsgruppe for Barentshavet som økosystem (WGIBAR).
     
  4. For å legge opp til både kortsiktige og langsiktige planer for Økotoktet er informasjonsarbeid mot direktører og ledelsen på Havforskningsinstituttet på norsk side og til VNIRO/PINRO på russisk side. I oppgavene ligger også å sikre internasjonal evaluering av Økotoktet og resultatene herfra. Tilbakemeldingene fra direktører, ledere og internasjonale fora er viktig og blir lagt inn i den forskningsmessige delen, med forplantinger ut i koordineringen, rapporteringen og videre til dataanalyser og faglig formidling. Under dette punktet kommer også direktekontakt med media, publikum og bruk av sosiale medier, for å viderebringe kunnskap og oppmerksomhet om Økotoktet.

Leveranser

Økosystemet (blå sirkel i sentrum) leverer biologiske, fysiske og kjemiske data til databaser (SJØMIL, Sea2Data, HI-PINRO-utveksling osv). Disse data blir analysert og presentert via:

  1. Miljøforvaltningen vha rapporter (som Statusrapporten, fra Overvåkingsgruppa for de helhetlige norske forvaltningsplanene for hav og som underlagsinformasjon til tverrdepartementale utviklinger av oppdateringer og revisjoner av stortingsmeldingene for havforvaltning). I tillegg kommer tilstandsvurderingene som leveres av norsk-russisk miljøkommisjon og i nasjonale økosystemtilstandsvurderinger (inkludert Miljøstatus.no og miljøvurdering for Svalbard og Jan Mayen, MOSJ).
  2. Ressursforvaltningen gir, via ICES og andre arbeidsgrupper, ut kvoteråd.
  3. Dataene er sentrale i arbeidet med helhetlig vurdering status og utviklingstrender for Barentshavet, via ICES WGIBAR, og også for økosystembasert forskning og modellering, nasjonalt og internasjonalt
  4. Forskningen publiserer resultater gjennom norske og internasjonale prosjekter og tidsskrifter. Se rapportering og publisering.

 

 

Rapportering og publisering

Data som samles og leveres til Sea2Data-programmet, lagres i Norge i Norsk Marint Datasenter. Dataene er etterspurte, og går rutinemessig inn til kvoteråd, i forbindelse med Forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet og norsk-russiske bilaterale miljøvernkommisjonen, diverse ICES arbeidsgrupper og mange interne prosjekter. Romlige data brukes til intern og ekstern kartproduksjon. Det er en rekke publikasjoner som bygger på disse datasettene.

Toktrapportene kan finnes her

Tabellen viser rapporteringsomfang til både nasjonale og internasjonale institusjoner. Rapportering basert på data som er samlet under økosystemtokt.

Publisering
Økosystemtoktet har samlet data som brukes aktivt internt av forskere fra Havforskningsinstituttet og eksternt av forskere fra andre forskningsinstitusjoner. Også flere masteroppgaver og doktoravhandlinger forsvares årlig, som i ulik grad bruker data fra Økosystemtoktet.