Forskerne avdekket lekkasje fra "Komsomolets"

  • vlcsnap-2019-07-09-21h53m50s141.png

    The ROV Ægir 6000 at work on the submarine wreck at a depth of almost 1,700 metres in the Norwegian Sea. 

  • Collection of water sample no.2 from ventilation pipe.jpg

    The ROV taking a water sample from the ventilation duct.

  • DSC03256.JPG

    Is it on its way? Andrey Volynkin of the IMR waits expectantly for Ægir to emerge from the depths. 

    Fotograf: Stine Hommedal/HI
  • DSC03282.JPG

    On its way up to the surface, bearing water samples.

    Fotograf: Stine Hommedal/HI
  • DSC03323.JPG

    Before the water samples can be unloaded, the scientists check whether the ROV has been contaminated by coming into close contact with Komsomolets.

    Fotograf: Stine Hommedal/HI
  • DSC03297.JPG

    Andrey Volynkin (IMR) and Justin Gwynn (DSA) carefully investigate Ægir 6000.

    Fotograf: Stine Hommedal/HI
  • DSC03364.JPG

    Water samples ahoy! Straight from the deck and into the lab.

    Fotograf: Stine Hommedal/HI
  • DSC03417.JPG

    Inside the lab, the samples must be handled carefully.

    Fotograf: Stine Hommedal/HI
  • DSC03360.JPG

    The sample beakers are filled with seawater and attached to a detector that can measure any radioactivity.

    Fotograf: Stine Hommedal/HI
  • DSC03670.JPG

    The ROV has allowed the scientists to take more precise samples from the nuclear submarine than ever before. Louise Kiel Jensen of the DSA is looking forward to analysing the living organisms that Ægir 6000 has collected from the wreck itself.

    Fotograf: Stine Hommedal/HI

Forskerne har dokumentert lekkasje fra vraket av den sovjetiske atomubåten. Det er likevel ingen fare for folk eller fisk.

Flere prøver tatt inni og rundt et ventilasjonsrør på ubåtvraket viste et nivå av radioaktivt cesium som er langt høyere enn det som normalt finnes i Norskehavet. 

Det høyeste nivået som ble målt i en prøve var 800.000 ganger høyere enn normalen. 

Samtidig viste andre prøver fra samme rør ikke forhøyete nivåer.  

Dokumenterte lekkasjer fra samme rør tidligere  

– Vi tok vannprøver inne i akkurat dette røret fordi russerne har dokumentert lekkasjer herfra både på 90-tallet og sist i 2007, sier toktleder Hilde Elise Heldal. 

– Det var derfor ikke overraskende at vi også fikk utslag her. 

Nivåene forskerne fant i prøven var omtrent 100 Bq per liter. Nivåene ellers i Norskehavet i dag er rundt 0,001 Bq per liter. 

Ikke alarmerende høye nivåer  

Selv om det høres mye ut, understreker Heldal at nivåene ikke er farlig høye.

Hun trekker en sammenligning med grenseverdien for radioaktivt cesium i matvarer:

– Etter Tsjernobyl-ulykken i 1986 satte norske myndigheter denne grensen til 600 Bq/kg, sier Heldal. 

– Det er helt klart et høyere nivå enn det vi vanligvis måler i havet, men nivåene vi nå har funnet, er ikke alarmerende, forklarer toktlederen.

 – Vi har de siste dagene også tatt prøver noen meter over dette røret. Der fant vi ikke noe målbart nivå av radioaktivt cesium, slik vi gjorde i selve røret, sier forsker Justin Gwynn ved DSA.

Hal i og dra: Prøver på vei om bord på G.O. Sars, godt hjulpet av mannskapet. Foto: Stine Hommedal/HI

Interessant «sky» kan vise selve lekkasjen 

Like før den første prøven som gjorde utslag ble tatt, kunne forskerne se en slags «sky» komme opp fra røret.

«Skyen» kommer også opp fra en rist like ved, der forskerne også målte et høyt nivå.

Det store spørsmålet blir om denne «skyen» kan ha noe å gjøre med den radioaktiviteten forskerne fant inne i røret. 

– Det ser veldig dramatisk ut på video, og det er absolutt interessant, men vi vet ikke hva vi egentlig ser og hvorfor dette fenomenet skjer. Dette er noe vi ønsker å finne mer ut av, sier forsker Justin Gwynn ved DSA. 

Lokaliserte ubåten på første dykk 

Forskningsfartøyet G.O. Sars kom fram til området der ubåtvraket skulle være søndag kveld. 

Opplysninger om den nøyaktige posisjonen til vraket varierer noe.

Derfor var det litt spennende for forskerne hvor fort undervannsfarkosten «Ægir 6000» ville finne frem til «Komsomolets».

Men allerede på første dykk klarte «Ægir 6000» å lokalisere vraket. Dermed kunne forskerne se tilstanden på vraket med egne øyne, i sanntid. 

Fornøyd toktleder: "Komsomolets" ble raskt lokalisert og alle prøver ble tatt etter planen. Foto: Stine Hommedal/HI 

Grundigste kartlegging noen gang 

Havforskningsinstituttet (HI) og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) har samarbeidet om årlig overvåking av vraket siden 1990-tallet. 

Hvert år har man tatt prøver av sjøvann og slam fra havbunnen (sedimenter), men uten å kunne «se» vraket.

De ferskeste bildene man har hatt, ble tatt under en russisk ekspedisjon for tolv år siden. 

Årets tokt er den grundigste kartleggingen av «Komsomolets» norske forskere har gjort noen gang. 

– Vi har ønsket å få til et tokt med undervannsfarkost i flere år. «Ægir 6000» gjør at vi kan vite nøyaktig hvor vi tar prøvene rundt vraket, og ikke minst har vi hatt mulighet til å gå over med kamera, zoome inn og observere hele atomubåten bit for bit, sier Heldal.

Kontrollrommet: Teamet kan styre hver minste bevegelse "Ægir 6000" gjør langt nedi havdypet under forskningsfartøyet. Foto: Stine Hommedal/HI 

Prøver av sjøvann, slam og organismer 

Forskerne har tatt prøver av sjøvann, havbunn og organismer som har slått seg til på selve vraket. 

Både frys og kjøleskap på forskningsfartøyet G.O. Sars er fylt opp av prøver som skal analyseres videre.

Resultatene så langt er altså foreløpige. 

– Vi skal undersøke prøvene enda grundigere når vi kommer hjem, sier Heldal. 

– Dette er et av flere tokt Havforskningsinstituttet jevnlig foretar for å overvåke miljøtilstanden i havene – denne gangen med det ypperste teknologiske utstyret i form av undervannsfarkosten «Ægir 6000». Vi har solide overvåkningsprogrammer på plass for å overvåke miljøtilstand og marine ressurser i Nord-Atlanteren. Vi kan følge eventuelle endringer og påvirkninger i alt fra store havsystemer til sjømaten som ligger på middagsbordet. Det er betryggende at funnene fra dette toktet etter alt å dømme ikke representerer noen fare for norsk sjømat, sier havforskningsdirektør Sissel Rogne.  

Prøver fra havbunnen nær ubåtvraket hentes opp på forskningsfartøyet, for å bli analysert for radioaktive stoffer. Prøvene håndteres av Louise Kiel Jensen (DSA) og Hans-Christian Teien (NMBU). Foto: Stine Hommedal/HI 

Liten betydning for norsk sjømat 

–   Det vi har funnet på toktet har svært liten betydning for norsk fisk og sjømat. Nivåene i Norskehavet er generelt svært lave, og forurensningen fra «Komsomolets» fortynnes raskt, så dypt som vraket ligger, sier toktleder Hilde Elise Heldal. 

HI har tidligere modellert hva som vil skje dersom alt radioaktivt cesium i vraket skulle lekke ut på en gang. 

Konklusjonen var at det knapt vil merkes på fisk i Barentshavet. Det er lite fisk i selve området «Komsomolets» ligger i. 

Forskerne fikk også hentet opp levende organismer som hadde etablert seg på vraket. Foto: Stine Hommedal/HI 

Viktig å fortsette overvåkningen 

Både HI og DSA mener likevel det er avgjørende å fortsette overvåkingen av den eneste kjente kilden til radioaktiv forurensning i norske havområder. 

– Det er nødvendig med god dokumentasjon av nivåene i både sjøvann, sedimenter (havbunn) og ikke minst fisk og sjømat. Derfor vil vi holde fram med å overvåke både «Komsomolets» spesielt og norske havområder generelt, avslutter toktleder Hilde Elise Heldal. 

I tillegg til HI og DSA har forskere fra NMBU/CERAD og Research and Production Association Typhoon (RPA Typhoon) deltatt på toktet, som avsluttes i Tromsø onsdag 10. juli.