Gå til hovedinnhold

Hva skal fremtidens oppdrettsfisk spise?


BSF larvae in a feeding substrate containing marine ingredients 2

Kan larver fra svart soldatflue bli fremtidens oppdrettsfôr?

Insekter, mikroalger eller kanskje blåskjell? For at akvakultur skal kunne bidra med mer mat til en voksende verdensbefolkning, må forskerne finne nye fôrråvarer.

Jordens befolkning øker, og spørsmålet er hvordan vi skal brødfø en voksende befolkning. Ved Havforskningsinstituttet (HI) jobber forskere med å finne ut hvordan sjømat kan bidra.
 
– Det er ikke så mye mer å hente fra tradisjonell villfisk enn det vi gjør i dag, så det er i akvakultur det virkelig store potensialet ligger i fremtiden, sier forskningssjef Erik-Jan Lock.

«Ikke mer å hente fra fiskemel og fiskeolje»

Halvparten av all fisk vi spiser på verdensbasis kommer fra akvakultur, forteller Lock. Regnet i kilo produseres det mer oppdrettsfisk enn storfekjøtt i verden.

Men hva skal vi fôre fremtidens oppdrettsfisk med?

– Det er ikke mer å hente fra fiskeolje og fiskemel, som gradvis er blitt erstattet av plantemel og planteoljer de siste 20 årene, sier Lock.

Problemet med planteingredienser i fiskefôr er blant annet at det vil kreve mer og mer landareal til dyrking.

– Dette er areal som vi kanskje trenger til å dyrke mat til mennesker. Vi kan ikke øke satsingen på det blå matkammeret ved å måtte dyrke på det grønne, sier forskeren.

Nye råvarer fra havet

Derfor jobber HI-forskere med å finne nye fôrråvarer i havet.

– Vi må dyrke lavest i næringskjeden. Det vil si mikroalger, tang og tare og lavtrofiske dyr som sekkedyr, sier Lock.

Blåskjell er også noe flere HI-forskere jobber med for tiden.

– Det dyrkes blåskjell i dag, men det er mulig å øke volumet enormt, sier Lock.

«Insektfisk» smakte nydelig

Insekter i fiskefôr er noe annet HI-forskerne har jobbet med i flere år. Aquafly-prosjektet, som undersøkte om insekter fôret på alger ville fungere i fiskefôr, ble nylig avsluttet. Konklusjonen derfra er at insektmel kan erstatte fiskemel i laksefôret uten at det går ut over fiskens vekst, helse eller smak.

– Insekter har jeg troen på hvis volumet kommer opp, sier Lock.

I februar 2018 tilberedte mesterkokk Christopher Haatuft ved Lysverket i Bergen en laks som hadde spist Aquafly-fôr der fiskemelet var byttet ut med insektmel.

– Det smakte veldig godt, og jeg kjenner ingen forskjell, sa Lock etter å ha vært på smakstestingen.

Erik-Jan Lock stakk innom kjøkkenet til Lysverket under prøvesmakingen av Aquafly-laksen i februar 2018. (Foto: Anders Jakobsen / Havforskningsinstituttet)

Mens Aquafly-insektene selv hadde spist alger, jobber HI-forskerne videre med å se om insekter som fôres på organisk avfall også kan være gode råvarer til oppdrettsfôr.

– Mer bærekraftig enn det blir det ikke, sier Lock.

Han skal fortelle mer om temaet tirsdag 5. mars under North Atlantic Seafood Forum, som arrangeres i Bergen.