I felt for å måle nivå av radioaktiv forurensning i Barentshavet

  • Feltarbeid

    HI-forsker Hilde Elise Heldal på feltarbeid i Teriberka sammen med Louise Kiel Jensen og Bredo Møller fra Direktoratet for Strålevern og Atomsikkerhet (DSA).

    Fotograf: Hilde Elise Heldal/HI
  • DSC_8733.JPG

    Det fraflyttede fiskeværet Teriberka på Kolahalvøya. Teriberka betyr «Boplassen ved verdens ende».

    Fotograf: Hilde Elise Heldal/HI
  • DSC_8742.JPG

    Forskerne samler inn prøver av blæretang i fjæren. Det er stor forskjell på flo og fjære langs kysten i nord.

    Fotograf: Hilde Elise Heldal/HI
  • DSC_8729.JPG

    Skipskirkegården i Teriberka.

    Fotograf: Hilde Elise Heldal/HI

Nivåene av radioaktiv forurensning i Barentshavet er i dag svært lave. Det vet vi, fordi norske og russiske forskere overvåker miljøtilstanden i området. Årets feltarbeid på Kolahalvøya er nettopp avsluttet. 

I 12 år har norske og russiske forskere samarbeidet om å dokumentere nivåene av radioaktiv forurensning i det åpne Barentshavet og langs kysten i nord.

– Det er svært viktig kunnskap vi får frem gjennom det norsk-russiske samarbeidet, sier HI-forsker Hilde Elise Heldal.

Hun har akkurat kommet hjem fra årets feltarbeid til Teriberka på Kolahalvøya. 

Mange mulige kilder: Radioaktivt avfall og ubåtvrak 

Hvor mye radioaktiv forurensning det finnes i havområdene i nord blir nøye overvåket. Det er nemlig mange mulige farer i Barentshavet.

Dette inkluderer vrakene av flere atomubåter; som «K-27», som er dumpet på havbunnen i en fjord på østsiden av Novaja Semlja.

I Norskehavet ligger vraket av «Komsomolets» og ved utløpet av Murmanskfjorden ligger «K-159».

I tillegg er store mengder radioaktivt avfall dumpet i fjorder på østsiden av Novaja Semlja.

Langs Kolakysten ligger også de to midlertidige lagringsplassene for brukt kjernefysisk brensel, Gremikha og Andrejevbukta.

Sistnevnte ligger bare 50 km fra norskegrensen.

I 2017 kom rapporten som summerte opp de ti første årene med samarbeid over grensen. 

Langt nord: Teriberka, et fraflyttet fiskevær på Kolahalvøya. Foto: Hilde Elise Heldal/HI 

Samlet inn prøver i russisk fiskevær 

– Teriberka er et lite, fraflyttet fiskevær på Kolahalvøya, som ligger helt ute på kysten med Barentshavet, forteller HI-forskeren. 

– Her har vi blant annet tatt prøver av sjøvann, havbunn og tang, sammen med våre russiske kolleger fra forskningsinstituttet RPA «Typhoon». 

–  Hovedformålet denne gangen var å ta prøver sammen, for å finne gode, felles måter å gjøre det på.  Det er viktig at vi tar prøvene likt på norsk og russisk side, når vi etterpå skal sammenligne resultatene våre.

Godt nettverk viktig om det skulle skje en lekkasje 

Mange av de mulige kilder til radioaktiv forurensning i Barentshavet ligger på russisk side. 

Dagens gode samarbeid er derfor viktig for Norge, spesielt om det skulle skje en lekkasje en gang i fremtiden.

– Et godt nettverk vil gi raskere og bedre informasjonsflyt. Vi vil for eksempel raskere kunne etablere et skreddersydd overvåkingsprogram i etterkant av et eventuelt utslipp, sier Heldal.

Positivt for norsk fiskerinæring

Men det gode samarbeidet er ikke bare viktig i tilfelle et større utslipp skulle skje.

At de lave nivåene av radioaktiv forurensning er godt dokumentert, gagner også norsk fiskerinæring.

Erfaringer etter «Kursk»-forliset og Fukushima-ulykken viser at en lekkasje, eller bare rykter om en lekkasje, får negative konsekvenser for fiskerinæringen.

Derfor er det så avgjørende å kunne dokumentere at fisken er fanget i et rent hav – og trygt kan spises.

– Det er klart at de dokumentert lave nivåene av radioaktiv forurensning i Barentshavet er svært positivt for norske fiskerier i området, sier HI-forsker Heldal.