Ny metode gjør lakseluslarver «selvlysende»

Selvlysende lakselus.png

Slik ser de «selvlysende» lakseluslarvene ut når forskerne bruker de rette bølgelengdene. Resten av organismene er nesten helt mørke.

Fotograf: Anders Thorsen / Havforskningsinstituttet

Fluorescerende lys kan gjøre forskernes jobb med å identifisere lakseluslarver mye, mye enklere.

Lakselus er et stort problem for oppdrettslaks, oppdrettsbransjen og ikke minst villfisk. Men det er ikke lett å finne luselarvene i vannet.

– Det er nesten som å lete etter nålen i høystakken, sier forsker Rasmus Skern-Mauritzen.

Selv om det er mye luselarver i sjøen, vil det vanligvis være færre enn én luselarve i én kubikkmeter vann. I den samme kubikkmeteren finnes det også tusenvis av andre planktonorganismer.  

– Så det er vanskelig og ressurskrevende å telle luselarver, sier HI-forskeren.

Teller lus på fisk

Dette er noe av grunnen til at lusepresset langs Norskekysten i dag blir overvåket indirekte ved hjelp av modellering og telling av lus på fisk.

– Det er en fin metode for å få et overblikk over lusebelastningen, men det gjør oss ikke i stand til å overvåke lus i sanntid eller til å analysere det store antallet vannprøver som trengs for å forstå luselarvenes adferd, forteller Skern-Mauritzen.

Brukes til å lese pass og førerkort

Nå kan forskere ved Havforskningsinstituttet, i samarbeid med kollegaer fra Færøyene og Skottland, ha funnet en metode som vil gjøre det mye lettere å telle luselarver: Ved å bruke fluorescerende lys.

Dette er lys som sendes ut av fluorescerende materialer når de blir truffet av ultrafiolett lys. Denne metoden brukes blant annet til å merke pass og penger.

– Ved å bruke fluorescens, klarer vi å se noe vi ikke klarer å se med vanlig lys, forklarer stipendiat Cameron Thompson, som arbeider med dette i doktorgraden sin.

Fant «fingeravtrykket»

For å kunne bruke denne metoden til å gjøre lakseluslarver lettere å se, måtte forskerne først finne ut hvilke lysbølgelengder som kun ville gjøre larvene mer synlige.

Ved å søke systematisk over et spekter av bølgelengder, fant Thompson det han lette etter: unike «fluorescens-fingeravtrykk» for luselarver.

– Vi ser at lakseluslarver har et unikt fingeravtrykk som skiller seg fra skottelus og andre planktonorganismer. Det er ganske kult, sier stipendiaten.

«Refleksvester» på larvene

Da forskerne brukte de rette bølgelengdene var det nesten som om luselarvene fikk refleksvester på seg.

– Larvene fremsto selvlysende, mens resten av organismene var nesten helt mørke, sier Skern-Mauritzen.

Gjør telle-jobben mye enklere

Analysene er gjort av preserverte prøver, altså av døde lakseluslarver. Resultatene tyder på at larver i preserverte prøver kan identifiseres og telles automatisk eller halvautomatisk i løpet av kort tid.

– I dag tar det lang tid å gå gjennom prøver for å finne lakseluslarver. Med den nye metoden kan vi analysere langt flere prøver. Det går raskere og det er mye enklere å få øye på larvene, så resultatene vil bli bedre og mer konsistente, sier Skern-Mauritzen.

Å analysere preserverte prøver med lakseluslarver i forskningssammenheng kan bli mye enklere, hurtigere og billigere med den nye metoden, men det gjenstår fremdeles en del arbeid for å kunne overvåke levende larver i sjøen.

– Levende lakseluslarver har et svakere og annerledes signal enn de som har blitt preservert. Det gir en del utfordringer som vi arbeider med. Men vi håper å kunne løse det i fremtiden, sier HI-forskeren.