Stangfisket etter makrellstørje er i gang

  • størje.jpg

    Den første størja ble landet av Team Blega Southern Tuna i Skagerrak etter stor innsats fra alle om bord. Laget tok med seg fisken og har dermed brukt sin rekreasjonsfiskekvote.

    Fotograf: Jarle Olsen / Team Blega Southern Tuna
  • spreader bar2.jpg

    Makrellstørja tok på en såkalt "spreader bar" - en stim av gummiblekksprut som dras etter båten. Én skiller seg ut som en etterdilter.

    Fotograf: Jarle Olsen / Team Blega Southern Tuna

24 utvalgte småbåter skanner norskekysten på leit etter verdens største tunfisk. HI får unik kunnskap fra «folkeforskningen».

Makrellstørjebestanden har økt betydelig etter tøffe tak i forvaltningen. Verdens største tunfisk er tilbake i våre farvann og pløyer seg gjennom matfatet Norskekysten i turbofart.

Den norske totalkvoten for makrellstørje i 2020 er på 312 tonn. Ett tonn er satt av til merk- og slippfiske, og fem tonn til et historisk rekreasjonsfiske (se faktaboks).

Lærer om vekst og vandring

– 18 av båtene deltar i merk- og slippfiske. Stangfiskerne skal sette et såkalt spagettimerke i fisken. Det er et enkelt plastmerke med identifikasjonsnummer som gir oss verdifull kunnskap om fisken blir fanget igjen senere, forklarer havforsker og merkeekspert Keno Ferter.

–  Vi får i grove trekk hvor mye den har vokst og hvor den har vandret siden sist. Forskning og økt kunnskap om arten har vært avgjørende for at makrellstørja har kommet tilbake, sier han.

Fisket er organisert av Fiskeridirektoratet, mens HI organiserer merkingen og bistår med opplæring, oppfølging og godkjenning av mannskapet.

Også matfisken blir til forskning

Fiskerne har også lov å lande én makrellstørje per båt til eget middagsbord. Det er første gang myndighetene åpner for rekreasjonsfiske etter arten i nyere tid.

– Fra disse fiskene får vi unike prøver fra alle deler av filetene. Så har vi forskere som analyserer nivåene av fremmedstoffer, som dioksiner og kvikksølv, i kjøttet, forteller Ferter.

Makrellstørja ble rastkt tatt til land og filetert. Noe går til HI for analyse. (Foto: Jarle Olsen / Team Blega Southern Tuna)

Det er første gang HI får tilgang til såpass mange og omfattende prøver fra delene av fisken som vanligvis blir mat. Størjene fra den kommersielle fiskeflåten blir nemlig solgt hodekappet, men ellers hele. Kvalitet og utseende er med å bestemme prisen. 

– Vi kan ikke dissekere filetene på den kommersielle fangsten, men vi sikrer alltid DNA-analyse og aldersbestemming fra finne og hode, forklarer Ferter.

Historisk landing av stangfisket størje - fulgt av én til

I helga landet Team Blega Southern Tuna den første rekreasjonsfiskede makrellstørja i Norge i nyere tid. Fisken var 244 cm lang. Mandag fulgte Team TechnoTroll opp med en størje på 251 cm. Begge fiskene hadde en beregnet vekt på over 200 kilo.

Det var 30 nautiske mil utenfor Fevik i Skagerrak at den første størja satt. Også den andre fisken ble fanget i Skagerrak. Begge lagene hadde da allerede fisket noen dager og gjort mange observasjoner.

– Observasjoner er den tredje kunnskapskilden som vi er veldig glade for å få inn i bøtter og spann gjennom stangfisket, sier Keno Ferter.

– Snart er 24 småbåter ute langs store deler av kysten og speider etter størja med argusøyne. Observasjonene forteller oss også om vandring, omfang og utbredelse, fortsetter han.

Har fem satellittmerker i bakhånd

Og forskerne følger observasjoner og fangst fortløpende. De har nemlig sikret seg fem satellittmerker som de håper å få brukt. Men den jobben må de gjøre selv.

– Dette er kostbare high-tech merker som henger på størjene og fungerer som ferdsskrivere. Etter en bestemt stund løser de seg ut, flyter opp og sender reiseruta hjem, forklarer Ferter.

Merkene må festes nøye og godt i fisken samtidig som den må kunne svømme videre i toppform. Dette krever utstyr og ekspertkompetanse.

– Vi vurderer fortløpende om vi hiver oss rundt for å følge team med merkebåt, avslutter han.

(Oppdatert 21.08.: En tredje fisk er nå fanget - merket og sluppet i Ålesund av Team Big1)

makrellstorje_i_mexicogolfen.jpg

Dette veit vi om makrellstørjene som kjem til Norge

– Med pansra skalle, 200 kilos snittvekt og ein fart på opptil 70 kilometer i timen, pløyer makrellstørja på nytt langs Norskekysten.