Gå til hovedinnhold

God havovervåkning gir de beste rådene


Økosystemtokt_flatt hav.jpg

G.O. Sars på økosystemtokt i Barentshavet.

Fotograf: Erlend Astad Lorentzen/Havforskningsinstituttet

Hvert år tilbringer forskere og teknikere fra Havforskningsinstituttet flere tusen døgn på tokt og i felt. De overvåker det som skjer i de norske havområdene og langs kysten vår, slik at vi har best mulig kunnskap når vi gir råd.

Overvåkningen legger selve grunnlaget for god havforvaltning gjennom forskning og rådgivning. Dataene som blir samlet inn i løpet av ca. 2800 toktdøgn er grunnlaget for blant annet kvoteråd, forskning på endringer i økosystemene, og undersøkelser av om sjømaten vi spiser er trygg og sunn.

–Overvåkning er en veldig viktig del av HIs samfunnsoppdrag, derfor bruker vi en stor del av midlene våre til dette, sier forskningsdirektør Geir Huse.

I 2020 har HI brukt 537 millioner kroner på den avgjørende jobben: langsiktig overvåkning som gir oss tidsserier på alt fra fiskebestander og tare til lakselus og temperaturmålinger.

Unik datainnsamling

Dataene vi samler inn, danner grunnlaget for rådene vi gir til styresmaktene om hvordan vi best mulig kan høste fra havet. Overvåkningen HI gjør skjer innenfor seks hovedområder (se faktaboks).

For kunne gi gode råd må vi samle inn data over tid. Instituttet har en rekke tokt som går til samme tid hvert år, og på den måten kan havforskerne se på utviklingen i bestander og i et havområde.

Et eksempel er det årlige økosystemtoktet i Barentshavet. Hver høst samler forskerne inn data om hele økosystemet; fisk, fugl, hval, plankton, radioaktivitet, mikroplast og mere til. (Les også: Slik sjekker forskarane stoda for alt liv i Barentshavet)

–Toktet i Barentshavet dekker mellom 300 og 400 stasjoner, og er et av de dyreste toktene våre, sier Huse.

–For å kunne gi helhetlige økosystembaserte råd trenger vi god og omfattende overvåkning over tid, sier forskningsdirektøren.

Viktig feltarbeid langs kysten vår

Langs Norges kronglete kyst drar forskerne ofte ut i felt, for eksempel for å overvåke lakselus. Alle de tretten produksjonsområdene i Norge overvåkes i løpet av sommerhalvåret, og får besøk fra mange forskere og teknikere fra HI.

HI-forskere på feltarbeid. (Foto: Rune Nilsen / HI)

Det kommer også nye oppgaver til, og et eksempel på det er overvåkning av skadelige alger.

–Etter den kraftige oppblomstringen av skadelige alger i 2019 der mye oppdrettsfisk ble drept, har Havforskningsinstituttet fått ansvar for å bygge opp en overvåkningsserie hvor nye observasjonsinstrumenter, maskinlæring til gjenkjenning av arter og sømløs tilgang på data blir viktig, forteller Huse.

Droner kan gi bedre og mer effektiv overvåkning

Forskningsfartøyene våre er utstyrt med topp moderne instrumenter og redskaper. I tillegg til fartøyene brukes andre plattformer som observasjonsbøyer, glidere, og droner som går over og under vann.

Det skjer en rivende utvikling på teknologifronten, og i flere av HIs overvåkningsprosjekter testes ny teknologi.

Det nye CRIMAC-senteret ved HI har som mål å gjøre ekkolodd bedre i stand til skille mellom ulike arter, og bruke maskinlæring og kunstig intelligens for automatisk tolkning av dataene.

På første CRIMAC-tokt testet forskerne kajakkdrone utstyrt med vitenskapelig ekkolodd for å komme tett på silda. (Foto: Geir Pedersen / HI)

–I 2021 skal vi teste bruk av droner på overvåkningstokt for tobis og brisling, og undervannsdroner for å overvåke kongekrabbe og snøkrabbe, sier forskningsdirektøren.

–Droner og maskinlæring kan bli viktige supplement til de ordinere overvåkningstoktene i tiden som kommer, og på sikt kan denne teknologien gjøre at vi får enda mer og bedre overvåkning for pengene. Men først må teknologien kvalitetssikres og testes parallelt med de metodene som HI allerede bruker.

Satser stort på digitalisering

HI satser stort på å gjøre forskningsdata åpne og tilgjengelige på en enkel måte digitalt. Nylig ansatte instituttet en digital direktør for den nyopprettete avdelingen HI Digital.

–Vi ønsker å ha mest mulig effektive dataløyper, og den nye digitale avdelingen skal blant annet bidra med å skape enda bedre automatisk dataoverføring fra forskningsfartøy og droner ut til brukerne, sier Huse.