Modeller gir bedre overvåkning av lakselus

Lakselus på hånd.jpg

Lakselusa påfører laksefisk skade ved å spise av slim, skinn og blod. Omfanget av lakselus har økt betraktelig i takt med veksten i oppdrettsnæringen.

Fotograf: Christine Fagerbakke / Havforskningsinstituttet

Lakselusmodellen danner et viktig grunnlag for HI sine lakselusråd. Ny kunnskap om hvordan lakselus oppfører seg i brakkvann har gjort modellen enda bedre.

Siden 2004 har forskere ved Havforskningsinstituttet (HI) hatt laks i små bur, såkalte smoltbur, flere steder langs norskekysten. Omtrent 30 laksesmolt er i hvert bur i to-tre uker. I denne perioden kan lakselus feste seg på smolten. Dermed fungerer smoltburene som et telleapparat for lakselus i området.

– Siden vi vet hvor fisken har vært og hvor lenge den har vært der, er dette sannsynligvis det sikreste estimatet vi har på lusepresset i vannmassene, sier Anne Sandvik, forsker ved HI.

Dataene fra smoltburene går inn i overvåkningen og kartleggingen som HI gjør hvert år på effekten av lakselus på vill laksefisk langs norskekysten.  

Hvor utgjør lusene en risiko for fisken?

Nå har HI-forskerne utvidet overvåkningen ved å benytte resultater fra lakselusmodellen til å imitere tusenvis av smoltbur.

– Vi kalibrerte lusemodellen mot antall lus på fiskene i smoltburene i Hardangerfjorden, sier Sandvik.

Modellering av lusepresset langs kysten av Norge i mai og juni 2019. (Animasjon: Anne Dagrun Sandvik / Havforskningsinstituttet)

I motsetning til de virkelige smoltburene, kan de virtuelle smoltburene stå overalt i fjordene og langs kysten i de periodene forskerne vil vite hvordan lusepresset er.

– Lakselusmodellen forteller oss allerede hvor lakselusene befinner seg, men det vi vil vite er hvor lusene er så tallrike at de utgjør en betydelig risiko for de ville laksefiskene. Og det kan vi gjøre ved hjelp av de virtuelle smoltburene, sier luseforskeren.

Bedre samsvar med virkeligheten

Men hvordan samsvarer de virtuelle smoltburene med virkeligheten? Det har Sandvik og flere forskere jobbet med å finne ut av.

– Modellen vår stemte godt med det vi observerte, men den var ikke presis nok i områder med lav saltholdighet, sier hun.

Luseforskerne har lenge visst at lakselus unnviker vann med lav saltholdighet, men nye studier utført ved HI sin forskningsstasjon i Matre har vist at lusene faktisk misliker lav saltholdighet mer enn det forskerne trodde. Den samme studien viste også at ikke alle lus reagerer likt på lav saltholdighet.

Derfor endret forskerne hvordan de virtuelle lakseluslarvene oppfører seg i vann med lav saltholdighet.

– Da vi endret lakseluslarvenes følsomhet for salt, så vi at antall lus i de virtuelle smoltburene stemte nesten perfekt med det vi hadde observert i de virkelige smoltburene, sier HI-forskeren.

Reduserer usikkerheten

Resultatene er nylig publisert i en artikkel i ICES Journal of Marine Science, og de er også en del av HI sitt kunnskapsgrunnlag til Trafikklyssystemet.

– Den nye studien viser at ny kunnskap og tetting av kunnskapshull forbedrer modellene, og at usikkerheten til rådene våre blir redusert når vi tar i bruk ny viten, sier Sandvik.

Referanse:

Anne D Sandvik, Ingrid A Johnsen, Mari S Myksvoll, Pål N Sævik, Morten D Skogen (2020). Prediction of the salmon lice infestation pressure in a Norwegian fjord, ICES Journal of Marine Science 
LENKE: https://doi.org/10.1093/icesjms/fsz256