Tema: Trafikklyssystemet – HI sin kunnskap

Trafikklys_7mai_3.jpg

Oppdrettsnæringen i Norge reguleres etter reglene i trafikklyssystemet. Havforskningsinstituttet leverer mye av kunnskapen som brukes.

Hvor mye lakselus villaksen har, avgjør om oppdrettsanleggene i hver sone får opprettholde, øke eller må minske produksjonen av laks.

Kunnskapen som brukes i dette systemet kommer fra både Havforskningsinstituttet og andre forskningsinstitusjoner. Det er opp til myndighetene å sette grensene for hva som tillates av både produksjon og påvirkning på miljøet.

Oversikt over HI sin kunnskap som brukes i trafikklyssystemet:

1. Grunnlaget for inndeling i produksjonsområder

Havforskningsinstituttet gjorde en analyse av strømforholdene langs norskekysten for å se om det var mulig å finne naturlige grenser mellom ulike områder. Resultatet førte til at kysten er delt inn i 13 produksjonsområder for laks.

2. Modell

I Havforskningsinstituttet sin lusemodell inngår kunnskap om biologi, temperatur og saltholdighet i tillegg til opplysninger som oppdretterne leverer om hvor mye lus de har i anlegget sitt. Meteorologisk institutt er en viktig samarbeidspartner i modellarbeidet.

Ved hjelp av lusemodellen klarer vi å dekke hele kysten med overvåking, i motsetning til når vi bruker feltarbeid som bare dekker utvalgte stasjoner. På sikt blir det trolig mindre behov for å undersøke villfisk.

3. Overvåking av lakselus

HI koordinerer overvåkingen på lakselus på vill laksefisk fra ca. april/mai til ut august. Overvåkingen skal dekke opp både utvandrende postsmolt laks og beitende sjøørret og sjørøye. Siden utvandringen foregår om våren, tidligst i sør, er overvåkingen i tid lagt til å dekke dette. Derfor starter overvåkingen i april/mai i sør, først i juni i nord.

Overvåkingen blir gjort ved hjelp av smolttråling etter utvandrende postsmolt laks, vaktbur hvor oppdrettssmolt settes i smoltbur 14 dager før det blir talt hvor mye lus de har, og ikke minst fangst av sjøørret og sjørøye ved hjelp av ruse og garn. Resultatene oppsummeres i en rapport ca. juni og en om høsten.

Før trafikklysene tennes

All relevant kunnskap i form av informasjon og forskningsresultat brukes for å få best mulig rådgiving om hvilken effekt lakselus, og dermed oppdrettsnæringen, har på villaks. All denne kunnskapen behandles av en tverrfaglig ekspertgruppe som består av forskere som jobber med ulike problemstillinger knyttet opp mot lakselus. Arbeidet ender i en omfattende rapport der all kunnskap oppsummeres. Dette kalles Ekspertgrupperapporten.

  • Medlemmene i ekspertgruppen som er oppnevnt av styringsgruppen:
  • Frank Nilsen, Professor ved Universitetet i Bergen (leder)
  • Ingrid Ellingsen, Seniorforsker ved SINTEF Ocean AS
  • Bengt Finstad, Seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA)
  • Kari O. Helgesen, Forsker ved Veterinærinstituttet (VI) • Ørjan Karlsen, Seniorforsker ved Havforskningsinstituttet (HI)
  • Anne D. Sandvik, Seniorforsker ved Havforskningsinstituttet (HI)
  • Harald Sægrov, Forsker ved Rådgivende Biologer AS
  • Ola Ugedal, Seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA)
  • Knut W. Vollset, Forsker ved NORCE
  • Lars Qviller, Forsker ved Veterinærinstituttet (VI)

Rapporten overleveres deretter til Styringsgruppen som har medlemmer fra Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet og NINA. Styringsgruppen har fått mandat fra Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). Styringsgruppen går gjennom rapporten og vurderer kunnskapen i den, og gir en oppsummering eller råd til NFD i form av et brev.

Brev og rapport sendes til NFD. Det er de som avgjør hvilken farge de ulike områdene får.

Departementet deler produksjonsområdene i tre kategorier

Det avgjørende for NFD når de vurderer hvilken trafikklys-farge de ulike områdene skal få, er hvor stor negativ effekt lakselus har på vill laks i hvert område. Det meste av lakselus kommer i dag fra oppdrettsfisk, og mengde lus på den ville fisken sier dermed noe om hvilken effekt det antas at lakselus fra oppdrettsfisk har på bestandene av villaks. Hvert produksjonsområde havner i en av tre kategorier:

  • Grønn = kan få 6 % vekst i produksjonen. I denne kategorien er det antatt at under 10 % av laksesmolten dør som følge av lakselus.
  • Gul = ingen endring i produksjonen. I denne kategorien er det antatt at 10-30 % av laksesmolten kan dø som følge av lakselus.
  • Rød = kan få 6 % reduksjon i produksjonen. I denne kategorien er det antatt at over 30 % av laksesmolten kan dø som følge av lakselus. Oppdrettere som havner i denne kategorien kan søke om unntak fra reduksjon dersom de kan vise til lave lusetall.

Viktige datoer 2019:

  • Ekspertgrupperapporten skal leveres styringsgruppen i slutten av oktober (utsatt offentlighet)
  • Brev og rapport fra styringsgruppen sendes til NFD tidlig i november
  • NFD bestemmer når alle rapporter blir offentlige

Lakselus

Lakselus er en parasitt som lever mesteparten av livet på laks der den spiser av fiskeskinnet, muskel og blod slik at fisken kan få sår. Fisk som får sår blir mer utsatt for bakterier og virus, i tillegg kan de få problemer med saltbalansen. Voksne hunnlus kan ha flere 100 egg hengende i to strenger bak på kroppen. Når disse er klare til klekking, blir de små luselarvene ført med strømmen i flere dager før de blir store nok til å feste seg på en laks. På denne måten klarer lusene å spre seg over store områder.

Lusedilemmaet

Oppdrettsfisk i Norge har stort sett lite lus. Myndighetene har satt en grense for hvor mange lus oppdrettsfisk kan ha, dermed blir den avluset før den får så mye lus at den får skader. Oppdrettsfisken kan avluses på ulike måter: med badebehandling, mekanisk avlusing, rensefisk og legemidler i fôret.

Likevel har det ved enkelte tilfeller der avlusing ikke har fungert etter hensikten eller mengde lus ikke har blitt oppdaget tidlig nok, skjedd at også oppdrettsfisk har fått mye lus.

Villaks har ikke mulighet til å bli avluset. Effekten av lus er størst på liten fisk, og fisken er mest utsatt for å få lus i når den svømmer ut fra elven den har vokst opp i og videre ut i havet. På dette tidspunktet er fisken bare noen få ti-talls gram, og den tåler derfor ikke å få på seg veldig mange lus. Havforskningsinstituttet overvåker hvor mye lus det er på vill laksesmolt.

Sjøørret

Sjøørret oppholder seg i samme område som lusa hele sommerhalvåret, dermed er de mest utsatt for lus. Foreløpig er ikke vurdering av sjøørret en del av trafikklyssystemet. Ekspertgruppen har utarbeidet en kunnskapsstatus rapport om sjøørret i 2019. Denne peker på at dagens indikator (antall lus på villfisk) og grenseverdien på hvor mye laksefisk som dør ikke er god nok for sjøørret som gjerne går tilbake til ferskvann når den får for mange lus. Rapporten foreslår å utvikle en ny indikator. Akseptabel grenseverdi for en slik indikator må fastsettes av myndighetene