Gå til hovedinnhold

Brennmanet-observasjoner langs kysten forundrer forskere


Cyanea capillata 14 09 2013 2

Den kjente, røde brennmaneten (Cyanea capillata) er en kaldtvannsart. Vanligvis går den i oppløsning i løpet av høsten, men noen ganger kan den overvintre dersom det er gode næringsmessige forhold.

Fotograf: Erling Svensen / Havforskingsinstituttet

De fleste av oss forbinder brennmaneter med sommeren. Men den siste måneden har HI fått en rekke meldinger om disse dyrene langs sørvest-kysten. Hvorfor de kommer denne vinteren er et lite mysterium.

– Brennmanetene spiser dyreplankton, og går som oftest i oppløsning på senhøsten nettopp fordi det ikke er gode næringsforhold for dem lenger, sier Tone Falkenhaug.

Hun er havforsker og ekspert på dyreplankton ved Havforskningsinstituttet (HI), og forklarer at det finnes lite forskning på disse dyrene. Men en av de tingene vi vet om dem er at de trenger gode næringsforhold for å overleve. 

Så hvorfor er det da flere maneter denne vinteren enn det pleier å være? 

Kloner nye maneter

For å forstå hvorfor det er maneter på størrelse med en tallerken langs kysten nå, må vi også forstå livssyklusen til en brennmanet.

– De befruktede brennmanet-eggene slår seg ned på bunnen og blir etter hvert til en sjøanemonelignende skapning. Den er festet til bunnen og har en krans med små tentakler ytterst. De er små rovdyr som fanger små dyreplankton, forklarer Falkenhaug og legger til:

– Denne sitter fast på bunnen om vinteren og vil etter hvert «knoppe av» nye maneter. Det er en slags manet-kloning. Resultatet av dette ser vi i sommermånedene.

For å vokse seg fra et minirovdyr på en halv centimeter til en skapning på størrelse med en tallerken, trenger manetene dyreplankton. På kun tre til fire måneder når de fullvoksen størrelse.

– Om noen maneter har hatt en sen «knopping», kan de ha overlevd høsten. Det er også noen spekulasjoner om at noen maneter har overlevd på dypere vann eller at de kommer fra mer sørlige områder, sier Falkenhaug.

Skyldes ikke varmere hav

– Brennmanet (Cyanea capillata) er en kaldtvannsart og trives best i kaldere vann. Så det er ikke påvist at det er flere maneter nå fordi havet er varmere, sier Falkenhaug.

Med klimaendringer og økte temperaturer i havet vil man forvente at de manet-artene som trives i kaldt vann (slik som brennmaneten) trekker lenger nordover enn de har gjort tidligere.

Sommeren 2019 kunne man se et lag med brennmanter. Her fra Stamnes i Vaksdal. Foto: Christine Fagerbakke/Havforskningsinstituttet.

Prisgitt vær og vind

Maneter er prisgitt vær og vind når det kommer til hvor de ender opp.

– Vi vet at kyststrømmene transporterer maneter fra både Nordsjøen og langs Danmark og Sverige, sier Falkenhaug. 

Dersom det for eksempel blåser en fralandsvind, vil vi få en oppstrømming av dypvann. Dette vil gjøre at maneter som befinner seg på dypt vann vil transporteres til overflaten.

Hvilken rolle vind og strømforhold har for bevegelsen til maneter langs kysten, er ikke noe som forskere har jobbet mye med. Produksjonsforhold og livssyklus hos maneter er også dårlig kjent. Derfor finnes det ingen eksakte tall på mengder og artssammensetting av maneter i norske havområder.

Observasjoner av maneter kan sendes inn til forskere ved Havforskningsinstituttet her eller https://havfunn.hi.no/ (ekstern lenke)