Tema: Brennmanet

  • HI-017367.jpg

    Selv om manetene egentlig liker kaldt vann best, er det flest maneter om sommeren siden det er mest mat i sjøen på denne årstiden.

    Fotograf: Havforskningsinstituttet
  • HI-031253.jpg

    Brennmaneten er verdens største polyppdyr.

    Fotograf: Øystein Paulsen / Havforskningsinstituttet

Brennmaneter er kjente sommergjester i både skjærgården og fjordene. Vi støter på dem når vi skal bade eller vi kan få dem i garnet. I begge tilfeller er det stor fare for at vi kommer i kontakt med brenntrådene der de sviende neslecellene sitter.

I våre farvann har vi to arter brennmanet. Av disse er rød brennmanet mest vanlig, mens blå brennmanet er litt sjeldnere. Den blå har en sørlig utbredelse, og finnes langs Sør- og Vestlandet. Den røde brennmaneten er en kaldtvannsart som finnes langs hele norskekysten. Det sies at begge artene brenner omtrent like kraftig. En annen blålig stormanet er glassmaneten, denne må ikke forveksles med blå brennmanet. Glassmaneten brenner ikke mennesker, og har fire tydelige og karakteristiske ringer på overflaten. Disse ringene er manetens formeringsorgan, og her produserer hunnmanetene egg og hannmanetene sæd. 

Driver med strømmen

Maneter er planktondyr som i stor grad er prisgitt vær og vind med tanke på hvor de havner. De kan svømme, men svømmer helst for å regulere dybden, ikke for å komme seg fremover. Siden brennmanetene ikke liker varmt vann, søker de ned under de varme overflatelagene om sommeren. Når de likevel opptrer i overflaten, er det fordi strømmen tar dem med seg og ofte stuer dem sammen bak nes, i bukter og i havnebasseng.

Vi forbinder maneter med sommer, sol og varme. Selv om manetene egentlig liker kaldt vann best, er det flest maneter om sommeren siden det er mest mat i sjøen på denne årstiden. Maneter er rovdyr og spiser planktonkrepsdyr, andre maneter, fiskeyngel og det de ellers kan fange med brenntrådene.

Livssyklus

Brennmaneten er verdens største polyppdyr, og kan bli opptil to meter i diameter og ha 30 meter lange tråder. De har en relativt komplisert livssyklus. Om våren vokser de fra bitte små til store maneter. Utpå sommeren slipper hann-manetene ut spermier som svømmer bort til hunn-manetene og befrukter eggene i magehulen. Her klekkes det små larver som etter hvert legger på svøm. Etter en stund slår larvene seg ned på bunnen og forvandles til små polypper som kan leve i mange år. Om våren dannes bitte små maneter som snøres av fra toppen av polyppen. Disse små manetene må man bruke mikroskop for å se, men de vokser fort og etter kort tid kan vi se dem i store mengder – og livssyklusen er sluttet. De voksne manetene dør om vinteren, men arten overlever i form av polyppene på bunnen.

Økosystemet endrer seg

I Nordsjøen og kystøkosystemet i Sør-Norge ser det ut til å skje endringer; sukkertaren forsvinner, det er lite fisk og nedgang i mange sjøfuglbestander. Noen mener at mengden maneter har økt de siste årene, både her og andre steder i verden, men det finnes ikke entydige beviser for dette. Maneter har vært et oversett felt innenfor planktonforskning. I Norge er det lite forskning eller overvåkning av maneter selv om de er en viktig del av det marine økosystemet, spesielt om sommeren. Derfor finnes det få lange tidsserier på maneter, og lite grunnlag for å si noe om trender i antall.

Vær nysgjerrig!

Neste gang du ser en manet eller hundre, så la skrekken vike for nysgjerrigheten: kikk ned i vannet og se hvor fantastisk elegant de svømmer og hvordan fangtrådene ”lever”. Se etter småfisk som søker beskyttelse mellom trådene uten å brenne seg, og se om manetene klarer å fange et bytte. Garantert gøy!

Stormaneter i norske farvann

De vanligste manetene er rød brennmanet (Cyanea capillata) og glassmanet (Aurelia aurita). Disse forekommer hvert år i store mengder lokalt. Den blå brennmaneten (Cyanea lamarckii) er også årviss i Sør-Norge. To andre arter som regelmessig blir observert, er lungemanet (Rhizostoma octopus) og kompassmanet (Chrysaora hysoscella). Lungemaneten kan bli så stor og tung at man ikke klarer å få den ombord i båten hvis den er fanget i garn. Kronemanet (Periphylla periphylla) er en dypvannsart som trives i norske fjorder. Den kan forekomme i høye tettheter, og kan ta seg en tur til overflaten om natten. Fargen er karakteristisk dyprød til fiolett, og den har tykkere brenntråder enn andre maneter.