Dypdykk i leppefiskbestanden ga overraskende funn

HI-036694.jpg

Her ser vi både rødnebb, berggylt, bergnebb og gressgylt. Foto: Erling Svensen

Forskere og fiskere har samarbeidet for å finne ut hvordan man kan gjøre leppefisket mer bærekraftig. Svaret kan finnes på dypet. 

– Vi ble overrasket over at små forskjeller i dypet, gir så store forskjeller på hva vi får i teinene, forteller postdoktor Kim Halvorsen.  

Forskerne har i prosjektet «Kunnskapsbasert innovasjon for optimal ressursutnyttelse i leppefiskeriet» lett etter svar på et sentralt spørsmål: Er leppefisket langs sørlandskysten bærekraftig? 

I prosjektet har forskerne også undersøkt utviklingen i antall leppefisk fanget i den omfattende strandnotundersøkelsen på Skagerrakkysten.

– I løpet av de siste tretti årene, har det ikke vært tegn på en nedgang i leppefiskbestanden på Sørlandet, sier Halvorsen.

Fra 2010 begynte leppefisket for alvor. Derfor følger forskerne med på bestanden og utviklingen til arten som er ettertraktet som rensefisk i oppdrettsanlegg.

– Samlet sett ser vi at tilstanden til leppefisk på Skagerrakkysten er god, og at reguleringstiltak de siste årene har redusert risikoen for negative konsekvenser på bestandene og økosystemet, fortsetter Halvorsen. 

Stort potensial lenger ned 

Prosjektet viser at det er masse leppefisk som lever dypere enn det fisket foregår. I dag foregår fisket på mellom en til syv meters dyp. Når teinene havnet ned mot tjue meter, var det en stor økning av leppefiskene grasgylt og rødnebb/blåstål.  

Illustrasjonen viser fordelingen av ulike typer leppefisk på ulike dyp. Utarbeidet av Tonje K. Sørdalen

Også bergnebb fantes i store forekomster på større dybder. Bergnebb er den økonomisk viktigste leppefiskarten i Skagerrak-området. I et bærekraft-perspektiv betyr det at det er mer "fisk i banken" på større dyp.

Tidligere overvåkning av leppefiskbestander har nemlig ikke tatt høyde for forskjeller i dybde. 

I prosjektet brukte forskerne dataloggere i teinene som brukes i fisket. De er på størrelse med en lighter, og registrerer dyp og temperatur hvert tiende minutt.Når forskerne ser at temperatur og dybde påvirker fangsten, er det informasjon som vil kunne brukes til å gi en bedre bestandsovervåkning. 

Bør redusere trekkhastigheten 

Problemet med å fiske dypere, har vært at hvis man trekker teinene for fort, får fiskene problemer med svømmeblæra: Kort sagt får leppefiskene en slags dykkersyke og kommer til overflaten med buken i været. 

Når resultatene nå viser at for eksempel bergnebb finnes i store forekomster dypere enn hvor fiskeriet har foregått, betyr det et stort potensial. Fiskere som ønsker å spisse fangsten etter bergnebb, kan da fiske dypere.

– Fiskerne som deltok i prosjektet viste at det var fullt mulig å utvide fangstdypet ved en liten reduksjon i trekkhastigheten, forteller Halvorsen. 

Grafen viser fordelingen av ulike typer leppefisk. Her kommer det frem at for eksempel rødnebb finnes i langt større grad på dypere vann. Vær oppmerksom på at tetthetsindeksen (x-aksen) er varierer mellom fangstperiodene. 

Fiskerne ville være med og finne svar 

Fiskerinæringen har etterspurt informasjon om hvordan leppefisket kan foregå på en god måte. Tidligere har bestandene sett ut til å svinge fra år til år, og fiskerne vil vite hvordan fiskeriet kan tilpasses. 

Fjordservice Flekkefjord tok derfor initiativ til dette forskningsprosjektet, som ble støttet økonomisk av Regionalt forskningsfond Agder.

Et tett samarbeid mellom fiskere og forskere har vært en viktig suksessfaktor. Fiskerne hadde for eksempel erfart at de fikk mest berggylt på bølgeutsatte fiskeplasser. Dette ble så bekreftet av forskernes modeller.

Samarbeidet med næringen var viktig for prosjektet. Foto: Tonje K. Sørdalen

Nye regler fra 2021 

De nye resultatene kan sees i sammenheng med tidligere forskning på leppefisk, som har vist et behov for innføring av maksmål på fiske av den mest sårbare arten, berggylt

Fra 2021 vil derfor inngangen på teinene ha en diameter på maks seks centimeter. Sammen med ny informasjon om den vertikale fordelingen av leppefisk, vil det bidra til et mer bærekraftig fiskeri. 

Nå vil den nye metodikken med  fra prosjektet benyttes i Havforskningsinstituttets referanseflåte nasjonalt. Dette vil gi en mer presis bestandsovervåkning.          

Referanse

Kim Halvorsen, Tonje Knutsen Sørdalen, Torkel Larsen, Trond Rafoss (Fjordservice Flekkefjord) og Anne Berit Skiftesvik. "Kunnskapsbasert innovasjon for optimal ressursutnyttelse i leppefiskeriet", Sluttrapport i prosjekt 272202 - Regionalt forskningsfond Agder

LENKE: https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2020-3